Informasjon

Tiltak ved autisme

Tiltak og tilrettelegging ved autisme innebærer blant annet å bygge videre på sterke sider hos barnet og stimulere til utvikling av kommunikasjon og språk.

Det finnes ingen helbredende behandling for autisme. Tiltak innrettes mot å endre bestemte symptomer og tegn som barnet har. Målsettingen for tiltakene avhenger av barnets alder, og det enkelte barns behov.

Mål

Målet med tiltak og tilrettelegging som settes i gang er:

  • Å stimulere til læring av ferdigheter i kommunikasjon og språk og forhindre skjevutvikling i disse ferdighetene
  • Å bygge på og videreutvikle sterke sider hos barnet
  • Å forhindre tap av ferdigheter og opptrening til å klare ting selv
  • Å behandle andre samtidige tilstander, for eksempel epilepsi
  • Å sørge for at foreldre får nødvendig avlastning og økonomisk støtte
  • Å være oppmerksom på andre barn i familien

Tiltak

Organisering av tjenester for barn og unge med autisme varierer. Enkelte steder er barne- og ungdomspsykiatrien tillagt ansvaret for barn og unge med autisme. Andre steder ligger ansvaret hos habiliteringsteam. Regionale fagmiljø for autisme er opprettet i alle helseregioner og vil ha oversikt over hvor kompetanse finnes.

Tjenester for barn og unge med autisme vil som regel inneholde følgende tiltak:

  • Barnepsykiater eller pediater i habiliteringstjenesten har ansvar for å drøfte diagnose, prognose og behandling med foreldre
  • Habilitering av barnet - livslangt opplegg med opplæring, arbeid, fritid og bolig
  • Tilbud til søsken om psykososial hjelp og støtte
  • Formidling av opplysninger om interesseorganisasjon og liknende
  • Epilepsi, syns- og hørselsdefekter og andre medisinske lidelser henvises til relevant spesialist
  • Tilbud til familien om genetisk veiledning

Det er viktig at det tenkes livslangt og helhetlig om opplæring, arbeid, fritid og bolig. Effektivt samarbeid mellom ulike instanser og foreldrene er nødvendig. Ansvarsgruppe med klart mandat og utarbeiding av individuell plan anbefales. Økonomiske og sosiale støtteordninger er viktige tiltak.

Tidlig diagnose og igangsetting av tiltak etterstrebes for å redusere tiden foreldrene må leve i uvisshet og for å forebygge utvikling av uhensiktsmessig kommunikasjon hos de med dårlig språkfunksjon. Barnets videre utvikling vurderes fortløpende for å måle effekt av tiltak, og for å sannsynliggjøre eller revurdere diagnosen.

Atferdsterapi

Atferdsterapien benytter seg av tiltak som fremmer innlæringen av ferdigheter som skal hjelpe barnet til å kunne utføre enkle ting selv. Terapeutene trener også opp barnets sosiale ferdigheter og språk. Fordi barn lærer mest effektivt og hurtig mens de er små, bør denne behandlingen begynne så tidlig som mulig.

Medikamentell behandling

Medikamenter hjelper ikke mot autisme. Men medisiner kan være nyttige i behandlingen av tilleggsplager eller andre sykdommer. Det kan være behov for å bruke dempende medisiner som minsker faren for at barnet skader seg selv. Og det kan noen ganger være riktig å gi medisiner som øker utbyttet til barnet av den atferdsbehandlingen som gis. For det meste dreier det seg om såkalte nevroleptika som brukes mot alvorlige urotilstander. Melatonin eller antihistamin kan være aktuelt å forsøke ved søvnforstyrrelse.

Kostholdsomlegging?

Temaet er omstridt og det finnes ingen internasjonal enighet (2019). Det finnes beretninger om autistiske barn som er blitt behandlet med gluten- og melkefri diett, og som har vist store fremskritt. En liten norsk studie viste bedre utvikling hos de barna som ble behandlet med spesifikk diett. Andre forskere avviser denne hypotesen blankt. Flere samleanalyser (metaanalyser) konkluderer med at det ikke finnes kvalitetsstudier som bekrefter noen effekt av ulike dietter eller kosttilskudd. Eksempelvis anbefales kasein- og glutenfri diett kun dersom det er påvist allergi eller intoleranse mot allergenene som fjernes.

Hvor godt hjelper tiltakene?

Hvor vellykket tiltakene som blir satt i gang, er, avhenger av hvor alvorlig barnets tilstand er. Noen barn med begrenset sykdom kan komme seg bra med tidlige og vedvarende tiltak og oppfølging. Mens barn med alvorligere sykdom ikke gjør særlige fremskritt, selv om de får samme oppfølging. Likevel vil man også hos de dårligste barna oppnå bedre funksjon med tiltak enn uten tiltak.

Vil du vite mer?