Informasjon

Autisme og kosthold

Kostholdets innvirkning på autisme har blitt undersøkt i en rekke studier. Kostomlegging i håp om å bedre tilstanden er et kontroversielt tema. Forskningen sier nei, men ikke alle ekspertene er enige.

Mange studier har blitt gjennomført ut fra mistanke om at feil med vitaminer, mineraler eller andre kostfaktorer hos barn med autisme, kan korrigeres med bestemte dietter eller kosttilskudd. Noen har hevdet at visse vitaminer, mineraler eller andre kosttilskudd er nyttige ved autisme. Forskningsresultatene på dette området er imidlertid entydige: Det finnes ikke kvalitetsstudier som bekrefter noen effekt av noen dietter.

Vitaminer

Vitamin B er det kosttilskuddet som er grundigst studert hos personer med autisme. Vitamin B er egentlig en samling av vitaminer, som blant andre ting er nødvendige for regulering av nervesystemet. Det er utført en rekke studier med tilskudd av vitamin B og magnesium. En oversikt over utførte studier ble publisert i 20051 (og er enda ikke revidert, juli 2019). Det ble da utført en gjennomgang av alle tidligere studier. Forskerne konkluderte at det var få studier, de hadde lav kvalitet og en kunne ikke anbefale bruk av vitamin B6 + magnesium i behandlingen av autisme.

Kostomlegging

Dette er et kontroversielt tema, og det er ikke internasjonal enighet om betydningen av kostomlegging.

Særlig i Norge er det gjort mye forskning rundt betydningen av kostholdet ved autisme (Reichelt og medarbeidere). Observasjoner har gitt mistanke om at gluten og kasein fra kumelk kan ha betydning for utviklingen av autisme. Gluten finnes i våre vanligste kornslag hvete, rug, bygg og havre. Kasein er et melkeprotein.

Det er utviklet en teori om at disse proteinene er sentrale i utviklingen av autisme. Matproteinene gluten, gliadin og kasein blir i følge denne teorien ufullstendig brutt ned i tarmen. Som et resultat kommer biologisk aktive peptider (mindre biter av disse proteinene) over i sirkulasjonen, og de kan blant annet påvirke hjernen. Slike peptider kan spores i urinen hos en del autistiske barn. Enkelte forskere tror at disse peptidene sammen med såkalte serotonin-opptak-stimulerende-faktorer er avgjørende for utviklingen av autisme. Ved å fjerne disse stoffene fra kosten unngås de skadelige effektene.

I en gjennomgang av utførte studier fra 20082 fant forskerne totalt to studier som omfattet 35 pasienter. Forskerne konkluderte at med så få pasienter, kan man ikke si at denne type kostomlegging har noen effekt. Denne studien er nå trukket fra publisering.

Status per 2019 er at man ikke anbefaler glutenfri eller kaseinfri kost til barn med autisme spektrumforstyrrelse som ikke har cøliaki eller gluten hypersensitivitet.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Nye C, Brice A. Combined vitamin B6-magnesium treatment in autism spectrum disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 4. Art. No.: CD003497. DOI: 10.1002/14651858.CD003497.pub2. DOI
  2. Millward C, Ferriter M, Calver SJ, et. al. Gluten- and casein-free diets for autistic spectrum disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 2. 2019: Withdrawn from publication. The Cochrane Library