Informasjon

Autisme - en oversikt

Autisme rammer gutter oftere enn jenter, og innebærer blant annet unormale sosiale ferdigheter. Det finnes ikke en enkelt årsak til autisme, men det kan være arvelig.

Autisme varierer betydelig i alvorlighet og symptomer. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Autisme varierer betydelig i alvorlighet og symptomer. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hva er autisme?

Autisme omtales av fagpersoner som en nevropsykiatrisk sykdom. Autisme skyldes først og fremst forandringer i hjernen som medfører en lang rekke utviklingsforstyrrelser hos små barn. Det dreier seg om tre hovedproblemer:

  • Uvanlig sosialt samspill og kommunikasjon
  • Begrenset stereotypt atferdsmønster, interesser eller aktiviteter

Autisme betegnes også som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, infantil autisme og autistiske forstyrrelser.

Forekomst

Vi regner at det er rundt 1 autistisk barn per 1000 barn. Det betyr at vi i Norge stiller diagnosen autisme hos omtrent 50 nye barn per år. Den totale forekomsten av autistiske personer i Norge er 3000-5000. I hele den vestlige verden ser det ut til at det har vært en viss økning i forekomsten av autisme, men forskerne er usikre på om det er en reell økning. Kanskje er forklaringen at vi har blitt flinkere til å oppdage autistiske barn?

Autisme forekommer omtrent fire ganger så hyppig blant gutter sammenlignet med jenter. Det er også blant gutter den tilsynelatende økningen har vært størst.

Årsaker

Det finnes ikke én enkelt årsak til autisme. Sannsynligvis er årsaken til autisme forskjellig fra barn til barn. Forskerne mener i dag at hovedforklaringen til autisme er forandringer i hjernen. Ulike deler av hjernen har færre nervefibre enn normalt, og disse områdene fungerer ikke slik de skal. Det er særlig området som betegnes det limbiske system, som frembyr disse forandringene. Hos normale mennesker spiller det limbiske system en viktig rolle for sosial atferd og språk, de egenskapene som svikter hos de autistiske barna.

Vi vet ikke hvorfor disse forandringene i hjernen oppstår. Det foreligger en arvelig komponent, blant annet forekommer autisme langt hyppigere hos begge to av eneggede tvillinger. Man leter også etter forklaringer i miljøet rundt oss.

Når påvises autisme?

Autisme oppdages først og fremst ved at foreldrene synes at barnet utvikler seg seint, de kan se tilbakegang i barnets utvikling eller at barnet over tid mister interessen for andre mennesker. Disse tegnene på autisme opptrer vanligvis i 15 til 21 måneders alderen. Diagnosen stilles som regel i 2 til 3 års alderen. Årsakene til at autisme oppstår, er ikke klare.

Når bør foreldrene søke medisinsk hjelp?

Hvis barnet deres ikke kommuniserer, ikke leker med eller forholder seg til andre, synes å være i sin egen verden, er uberegnelig og i dårlig humør, har vansker med å snakke eller å forstå det som blir sagt, og utfører gjentatte og tvangspregede vaner eller ritualer, bør du ta kontakt med helsesøster eller lege for å avklare om årsaken kan være autisme. Hvis du mistenker at barnet ditt har autisme, bør du ikke vente for lenge med å ta kontakt med helsepersonell. Tidlig diagnose og behandling ser ut til å bedre utsiktene til barnet. Vanligvis stilles diagnosen i 2 til 3 års alderen.

Diagnostikk

Fordi autisme varier betydelig i alvorlighet og symptomer, kan det å stille diagnosen være vanskelig. Autisme kan overses hvis barnets symptomer og tegn er milde, eller hvis barnet har andre sykdommer eller tilstander. Legen stiller diagnosen ut fra å observere barnet og gjennom opplysninger fra foreldrene om barnets sosiale ferdigheter, språklige ferdigheter og atferd har endret seg over tid. For å få en sikrere diagnose vil barnet bli henvist til barnepsykiater eller -psykolog for å gjennomgå utviklingstester som kartlegger tale, språk og psykologiske forhold.

Legen må også utelukke at barnet ditt har en tilstand som kan ligne på autisme. Aspergers syndrom, en annen gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, er en betegnelse som brukes til å beskrive autistisk atferd hos barn med velutviklede språkferdigheter. Også i de tilfellene der tilstanden utvikler seg seint, først i skolealderen, vil det mistenkes andre sykdommer.

Prognose

I hvilken grad man lykkes med å få et autistisk barn til å tilpasse seg og lære å leve så selvstendig som mulig som voksen, varierer sterkt med hvilke symptomer barnet har og alvorlighetsgraden.

Vil du vite mer?