Informasjon

Angstlidelse hos barn og unge

Årsakene til angst hos barn og unge er sammensatte, men man tenker seg at medfødte egenskaper hos barnet virker sammen med oppvekstmiljø og livserfaring.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er angstlidelse hos barn og unge?

Angsttilstander hos barn og unge omfatter angst for å bli skilt fra mor og far (separasjonsangst), angst for sosiale situasjoner (sosial angst), gjennomgripende angst som preger hele hverdagen (generalisert angst), sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og angst for objekter og situasjoner (fobier). Disse angstlidelsene er i prinsippet de samme som de man kan finne hos voksne.

Hos de fleste starter problemet gradvis, men fobier og panikkanfall kan oppstå plutselig. Hver av de forskjellige angsttilstandene som er nevnt ovenfor, har sine karakteristiske trekk:

Separasjonsangst

Innebærer uvanlig stor frykt for atskillelse fra en tilknytningsperson, som regel mor eller far, som strekker seg ut over den vanlige aldersperiode for slike reaksjoner. Om slik atskillelse skjer, er det viktig for barnet raskt å gjenopprette kontakten. Symptomer på slik angst vil starte før barnet er 6 år, og vil ofte medføre også kroppslige symptomer. Barnet vil i tillegg kunne vegre seg for å gå på skolen.

Sosial angst

Oppstår i tidlige barneår og medfører en uvanlig sterk frykt overfor fremmede, og usikkerhet i sosiale situasjoner. Dette fører til unnvikelse fra sosial omgang, og generelt dårlig sosial fungering.

Generalisert angstlidelse

Overdreven engstelse som virker hemmende på barnets oppførsel og funksjon i de fleste situasjoner. En slik lidelse følges ofte av kroppslige symptomer som hodepine, magesmerter og problemer med avslapning og innsovning.

Panikkangst

En angstlidelse man som regel ikke får før puberteten. Angstanfallene setter plutselig inn uten noen åpenbar grunn, og følges gjerne av hjertebank, svetting, skjelving, munntørrhet, pustevansker og redsel for å dø.

Fobier

Innebærer intens angst for spesielle objekter eller situasjoner. Dette vil etter hvert føre til at barnet forventer at det skal bli redd i en gitt situasjon, og dermed søker å unngå slike situasjoner der angsten kan provoseres frem. For eksempel kan fobi for hunder føre til at barnet ikke går ut, men isolerer seg hjemme der det føler seg trygt.

En viktig undergruppe av fobiene er skolefobi (frykt for å gå på skolen). Slik angst kan ha sammensatte årsaker og forekommer ofte sammen separasjonsangst hos de yngste og samtidig depresjon hos ungdommer. Skolefobi kan utløses av sykdom, dødsfall i familien, av en venn som flytter, eller et skolebytte.

Angstlidelser er en av de vanligste tilstander som ses i barne- og ungdomspsykiatrien.