Informasjon

Angstlidelse hos barn og unge

Angst hos barn og unge kan være angst for å bli skilt fra foreldrene, angst for sosiale situasjoner, angst som kommer i anfall - panikkangst, og en generell angst.

Hva er angstlidelse hos barn og unge?

Angsttilstander hos barn og unge omfatter angst for å bli skilt fra mor og far (separasjonsangst), angst for sosiale situasjoner (sosial angst), gjennomgripende angst som preger hele hverdagen (generalisert angst), sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og angst for objekter og situasjoner (fobier). Disse angstlidelsene er i prinsippet de samme som de man kan finne hos voksne.

Hos de fleste starter problemet gradvis, men fobier og panikkanfall kan oppstå plutselig. Hver av de forskjellige angsttilstandene som er nevnt ovenfor, har sine karakteristiske trekk:

Separasjonsangst

Innebærer uvanlig stor frykt for atskillelse fra en tilknytningsperson, som regel mor eller far, som strekker seg ut over den vanlige aldersperiode for slike reaksjoner. Om slik atskillelse skjer, er det viktig for barnet raskt å gjenopprette kontakten. Symptomer på slik angst vil starte før barnet er seks år, og vil ofte medføre også kroppslige symptomer. Barnet vil i tillegg kunne vegre seg for å gå på skolen.

Sosial angst

Oppstår i tidlige barneår og medfører en uvanlig sterk frykt overfor fremmede, og usikkerhet i sosiale situasjoner. Dette fører til unnvikelse fra sosial omgang, og generelt dårlig sosial fungering.

Generalisert angstlidelse

Overdreven engstelse som virker hemmende på barnets oppførsel og funksjon i de fleste situasjoner. En slik lidelse følges ofte av kroppslige symptomer som hodepine, magesmerter og problemer med avslapning og innsovning.

Panikkangst

En angstlidelse man som regel ikke får før puberteten. Angstanfallene setter plutselig inn uten noen åpenbar grunn, og følges gjerne av hjertebank, svetting, skjelving, munntørrhet, pustevansker og redsel for å dø.

Fobier

Innebærer intens angst for spesielle objekter eller situasjoner. Dette vil etter hvert føre til at barnet forventer at det skal bli redd i en gitt situasjon, og dermed forsøke å unngå situasjoner der angsten kan provoseres frem. For eksempel kan fobi for hunder føre til at barnet ikke går ut, men isolerer seg hjemme der det føler seg trygt.

En viktig undergruppe av fobiene er skolefobi (frykt for å gå på skolen). Slik angst kan ha sammensatte årsaker og forekommer ofte sammen separasjonsangst hos de yngste og samtidig depresjon hos ungdommer. Skolefobi kan utløses av sykdom, dødsfall i familien, av en venn som flytter, eller et skolebytte.

Angstlidelser er en av de vanligste tilstander som ses i barne- og ungdomspsykiatrien.

Årsaker

Årsakene til angst hos barn og unge er sammensatte, men man tenker seg at medfødte egenskaper hos barnet virker sammen med oppvekstmiljø og livserfaring. Depresjon eller angstlidelse hos foreldre vil gjøre barnet spesielt disponert for slike lidelser gjennom både arv og oppvekstmiljø.

Diagnostikk

Når en angsttilstand skal diagnostiseres, vil legen være interessert i grundig informasjon om sykehistorien og symptomene. Undersøkelsen av barnet vil som regel foregå ved samtale. Standardiserte spørreskjema benyttes ofte, og noen av disse utfylles av den unge selv. Det vil også bli foretatt en kroppsundersøkelse, for å utelukke at andre sykdommer ligger til grunn for symptomer som magesmerter og hodepine.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å dempe eller fjerne aktuelle symptomer, og forhindre at tilstanden utvikler seg til en varig angstlidelse. Det er også viktig å fremme barnets normalutvikling på andre områder. Dette kan gi barnet mestringserfaring, og bidra til å hindre at angstplagene blir fastlåste.

Ulike former for angst/frykt hos barn er vanlige og forbigående, og de vil normalt ikke kreve behandling. Oppstår det derimot angst/frykt med uvanlig styrke og varighet, er det nødvendig å søke hjelp. Aktuelle behandlingsformer vil være informasjon og samtaler om tilstanden. Slike samtaler vil fokusere på evnen til mestring både hos barn/unge og foreldre. Ved skolefobi er det viktig at barnet kommer seg raskt tilbake til skolen, og det vil her være mulig for skole/barnehage å få råd om hvordan de skal forholde seg.

Bruk av medikamenter er kun aktuelt når barnet er sterkt plaget av angst, og de gis alltid i kombinasjon med andre tiltak. Medikamenter benyttes sjelden på førskolebarn, og det finnes heller ikke gode bevis på at disse er nyttige hos barn.

Familiebehandling kan være aktuelt der det er problemer med samspillet mellom foreldre og barn. Er det psykisk sykdom som ligger til grunn for plagene kan psykoterapi anvendes.

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er den best dokumenterte virksomme behandlingen ved uttalte angstlidelser hos barn. Sammenlignet med ingen behandling har gjentatte behandlingsstudier vist en effekt av KAT både på kortere og lengre sikt. Studier tyder på at forskjellige former for foreldreinvolvering i KAT gir bedre effekt. Imidlertid foreligger det få studier som sammenligner utfall av KAT tilnærming med f.ex. familieterapi eller individualterapi. Begge disse behandlingsformene kan også inneha KAT elementer.

Ved KAT tilnærmingen prøver en å lære barnet å mestre angsten via opptrening (psykoedukasjon), gjenkjenning av følelser generelt og angst spesielt, endring av tankemønstre når en er redd og avslapningsteknikker. Deretter trener en på disse ferdighetene i angstvekkende situasjoner.

En forskningsrapport viser at barn og ungdom kan ha noe nytte av trening mot angst og depresjon, men det er gjort for lite god forskning til å trekke klare konklusjoner.

Prognose

En vet nokså lite om hvordan angsttilstander i barndommen forløper, men noe er allikevel kjent. Plagene vil ofte avta spontant, men de kan lett gjenoppstå. Noen vil kunne utvikle panikkangst i voksen alder, og forekomsten av depressiv lidelse vil også være litt høyere blant voksne med tidligere angstlidelse.

Grovt sett blir to av tre friske, mens en av tre får plager i voksen alder. De som er spesielt utsatt for slike langvarige plager, vil være de som er disponert for tilstanden ved arv, de som har flere tilfeller av psykiske symptomer i familien, følelsesmessig umodne barn med lav terskel for symptomer og barn med stor grad av avhengighet i familien.

Eventuelle komplikasjoner vil kunne være vedvarende angstlidelse eller depresjon som hindrer normalutvikling og viktige sosiale erfaringer.

Å leve med angstlidelse.

Angstlidelser vil ha innvirkninger på det daglige liv ved at engstelige barn ofte blir avhengige og forlangende og til dels styrende overfor sine omgivelser. Lidelsen kan også skape mye stress i familien, og det er ikke uvanlig at foreldre reagerer med skyld, angst, sorg, hjelpeløshet, sinne eller oppgitthet.

Vil du vite mer?

  • Angstlidelser hos barn og unge
  • Angstringen, Telefon: 22 22 35 30. E-post: angstringen@angstringen.no