KvalitetssjekkDenne artikkelen er basert på 4. utgave av Veileder i barne- og ungdomspsykiatri.
Hva er atferdsforstyrrelser?
For at oppførselen skal anses som en atferdsforstyrrelse, må den ha pågått i mer enn seks måneder. Den må innebære klare brudd på sosiale forventninger og normer i forhold til alderen. Dette kan gi seg utslag på flere måter. Barnet vil gjerne være veldig sta, irritabelt og kranglete.
Slåssing, lyving, stjeling og skulking er vanlig. Barn med slike forstyrrelser vil ha en negativ atferd som kommer til uttrykk gjennom aggressivitet, trass og mobbing. En atferdsforstyrrelse skiller seg fra vanlige barnestreker og opprørstrang i ungdomsårene ved at den er mer alvorlig. I særlig alvorlige tilfeller kan det også være snakk om hærverk og sterk ødeleggelsestrang, vold mot dyr og mennesker, innbrudd/ran, ildspåsetting og stoffmisbruk.
Opposisjonell atferdsforstyrrelse er en mindre alvorlig variant som er ganske vanlig blant småbarn. De fleste av disse tilfellene normaliserer seg over tid. Hos barn under fire år er hyppige protester og sinneutbrudd såpass vanlige at diagnostisering må gjøres med stor forsiktighet.
Omtrent fire prosent av alle barn har atferdsforstyrrelse, og det er flere ganger så mange gutter som jenter som lider av dette. Atferdsforstyrrelse forekommer oftere i byene enn på landet og er vanligere i lavere sosiale klasser. Tilstanden er like vanlig i alle aldre, men den blir gjerne mer synlig og alvorlig hos ungdommer.
