Diagnosen
Legen vil undersøke sykehistorien grundig og helst bruke flere kilder. Det vil legges vekt på barnets utvikling, og hvordan barnet fungerer i forhold til andre. Diagnosen stilles så på bakgrunn av sykehistorien og samtaler med og undersøkelser av barnet.
I intervjusituasjonen kan en få fram:
- Avvikende kontaktform (gir lite kontakt, viser lite tillit, ev. ukritisk kontaktform)
- Liten innlevelse med andre
- Irritabilitet, humørlabilitet
- Svak impulskontroll
- Skylder på andre, mangler ansvarsfølelse for egne handlinger
- Oppfatter andres handlinger som fiendtlige
Det kan være ønskelig å foreta ytterligere tester hos en spesialist. Dette gjelder undersøkelser av forskjellige funksjoner/ferdigheter som intelligenstest og nevrologisk undersøkelse. Her testes reflekser, kraft i armer og bein, følesans, øyebevegelser og andre tester som kan vise om det foreligger en umodenhet i nervesystemet. Det kan også være aktuelt med en spesialpedagogisk undersøkelse av barnet.
Ved en eventuell psykologisk/psykiatrisk vurdering vil det legges vekt på evnen til innlevelse i andres situasjon, tillit, ansvarsfølelse i forhold til egne handlinger, evnen til å oppleve skyld og forholdet til jevnaldrende. Andre momenter ved vurderingen vil være humør, selvfølelse, kontroll av impulser, forfølgelsesforestillinger og misbruk av alkohol/narkotika.