Informasjon

Bipolare lidelser hos barn og ungdom

Diagnostikk

Bipolare spektrumlidelser er vanskelige å oppdage hos barn og ungdom, avgrensningen mot andre psykiske lidelser er til dels uklar. Ubehandlede bipolare lidelser har imidlertid såpass alvorlige komplikasjoner at en vente-og-se-holdning er etisk betenkelig. Dog er det en risiko for overdiagnostikk og overbehandling av grensetilfeller.

Bipolar lidelse bør has i mente ved en rekke problemer hos barn og ungdom som depresjon, ADHD, atferdsproblemer, irritabilitet, sinneanfall, tics, traumatisering og angst, særlig hvis det er alvorlig psykiatrisk sykdom eller rusmisbruk i familien. Ofte må man følge pasienten over noe tid før sikker diagnose stilles. Føring av dagbok for humørsvingninger er da meget nyttig. Diagnostikk og behandling av disse lidelsene er en spesialistoppgave.

Tidlige tegn

Mange foreldre til barn med bipolare lidelser beskriver symptomer hos barna allerede før tre års alder - i form av søvnvansker, humørsvingninger, sinne, uro og angst. Selv om symptomene synes uspesifikke, skiller disse barna seg fra barn med annen psykisk lidelse og fra friske barn. I alderen ett til seks år har de mer sinneanfall, irritabilitet, impulsivitet, større oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet. Dette kan lett feiltolkes som ADHD og samspillsvansker, men også motsatt at barn med ADHD feilaktig får diagnosen bipolar lidelse. Først fra sju års alder rapporteres mer klassiske symptomer som depresjon, mani, selvmordstanker eller tegn på alvorlig sinnslidelse (psykose).

Rusmisbruk er rapport ved 80 prosent av tidlig debuterende (under 19 år), mot bare 20 prosent ved sent debuterende bipolare lidelser.

Igjen, det vesentlige tegnet man skal se etter, er om barnet i perioder er markant forskjellig fra det som er vanlig for barnet.

Fullt utviklet bipolar lidelse

Tidlig debuterende bipolare lidelser er ofte alvorligere varianter av sykdommen, med mer blandet mani, irritabilitet, tegn på alvorlig sinnslidelse (psykosesymptomer) og andre psykiske lidelser, samt dårligere effekt av forebyggende behandling med litium. Gradvis utvikling og hyppige svingninger er typisk. Svingningene kan komme opptil flere ganger daglig. Forløpet er ofte nærmest kronisk, med få eller korte stemningsnøytrale faser. Hyperseksualitet synes å være et nærmest spesifikt symptom ved mani. Selvmordshandlinger opptrer ofte tidlig i sykdomsforløpet, i depressive og blandede faser.

Forrige side Neste side