Informasjon

Psykoser i barne- og ungdomsalder

En psykose er en alvorlig sinnsforstyrrelse preget av vrangforestillinger, tankepåvirkninger, hallusinasjoner og taleforstyrrelser. Det er en sjelden tilstand blant barn.

Hopp til innhold

Hva er psykoser i barne- og ungdomsalder?

Schizofreni og schizofreniliknende tilstander kjennetegnes ved fundamentale og karakteristiske endringer i tenkning og persepsjon som fører til vrangforestillinger og hallusinasjoner, samt inadekvat eller avflatet affekt.

Psykoser er relativt sjeldne tilstander hos barn og ungdom og de kan være vanskelige å vurdere. Realitetsoppfatningen må vurderes i forhold til barnets utviklingstrinn. En del pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien har psykotiske symptomer uten at det oppdages. Samlet er forekomsten ca 0,4%. Forekomsten er økende med økende alder gjennom puberteten.

En regner med at omlag 1 % av befolkningen fyller kriteriene for en schizofrenidiagnose, og det er mulig at omtrent halvparten av disse har hatt psykotiske eller psykosenære symptomer før de har fylt 18 år

Symptomer

Symptomene er kategorisert i positive symptomer (også kalt førsterangssymptomer) og negative symptomer. Negative symptomer er en betegnelse på symptomer som karakteriseres ved redusert funksjon eller fravær av evner.

Typiske symptomer og tegn på sinnsforvirring

  • Positive symptomer
    • Tankepåvirkning. Følelse av at andre kan sette inn eller stjele egne tanker.
    • Hallusinasjoner. Falske sanseinntrykk. Det vanligste er å høre stemmer.
    • Kroppslige påvirkningsopplevelser
    • Vedvarende bisarre (umulig virkelige) vrangforestillinger (for eksempel konstant overvåkning av romvesener)
    • Språklige tankeforstyrrelser. Disse kan for eksempel arte seg som en ulogisk talestrøm full av eiendommelige ord og uttrykk. Typisk kan også pasienten danne nye ord
    • Kataton atferd. Fastfrysing i bestemte positurer
  • Negative symptomer
    • Treghet, sløvhet, følelsesavflating, mangel på initiativ, passivitet, fattig språk, kontaktforstyrrelser, tom/innholdsløs atferd, sosial tilbaketrekning, autisme (trekker seg inn i seg selv)

Årsaker

Kunnskap om årsaker og sykdomsmekanismer ved psykoser er fortsatt begrenset men økende. En arvelig disposisjon er den eneste årsaksfaktoren som er vist med sikkerhet, og arveligheten er høy, mulig opp mot 80%. Det innebærer at sannsynligheten for at pasienten har en slektning med liknende symptomer, er stor.

Diagnostikk

Legen vil prøve å få frem om det foreligger typiske symptomer og tegn på sinnsforvirring. Hvis tilstanden har vart over én måned og det forekommer flere av overnevnte symptomer, kan legen sette diagnosen. Andre viktige opplysninger er pasientens livshistorie og eventuelle tidligere kroppslige sykdommer. Det foretas også en vanlig kroppsundersøkelse for å utelukke kroppslig sykdom.

Behovet for å utføre andre undersøkelser gjøres på sykehuset eller av spesialist. Aktuelle undersøkelser er EEG - fremstilling av hjernens elektriske aktivitet, CT av hjernen - databehandlet snittrøntgen som kan vise skader, svulster og misdannelser i hjernen og nevropsykologisk testing - testing av blant annet intelligens, oppmerksomhet/konsentrasjon, romfølelse.

Behandling

Målet er å stabilisere situasjonen i og rundt pasienten så godt som mulig. I tillegg tilstrebes maksimal symptomreduksjon samtidig med minimal forekomst av bivirkninger. Pasienten skjermes i akuttsituasjonen for å dempe uro og sinnsforvirring. Råd og informasjon til pasienten og de pårørende er en viktig del av behandlingen, og er ment å redusere stresset på familien. Medikamentell behandling er sentralt.

Medikamenter

Medikamentene som brukes, kalles nevroleptika eller antipsykotiske midler. Nevroleptika virker ved å blokkere et mottakermolekyl for signalstoffet dopamin. Nevroleptika deles inn i høydose (må gis i høye doser for å ha effekt, har stor grad av sløvende virkning) og lavdose (gis i lave doser, virker mer spesifikt på vrangforestillingene). I akuttfasen gis høydosenevroleptika for å roe ned pasienten. Etter hvert gis lavdosenevroleptika. Opptrappingen til passelig dose skjer i løpet av en uke.

Annen behandling

Andre viktige tiltak er familiebehandling, pedagogiske spesialopplegg og skjermede sosiale situasjoner.

Prognose

Prognosen er avhengig av alder for innsetting av symptomer, symptomvarighet og utforming, grad av kognitiv svekkelse og hvordan barnet/ungdommen fungerte før vedkommende ble psykisk syk.

Tidlig debut og snikende symptomutvikling med mye negative symptomer er assosiert med en dårligere prognose. Akutt innsettende symptomer med stort innslag av positive symptomer, gjerne som følge av akutte belastninger, har en god prognose. Etableres en god allianse og god sykdomsinnsikt, bedres også prognosen i betydelig grad.

Vil du vite mer?