Informasjon

Tics og Tourettes

Tics og Tourettes syndrom har symptomer som plutselige, ufrivillige bevegelser eller lyder, og kan forekomme hos mange. Ved Tourettes syndrom avtar tics over tid, i voksen alder gjenstår ofte kun minimale symptomer.

Diagnostikk

Tilstanden krever en grundig undersøkelse av pasienten og samtaler med familie. Eventuelle videoopptak av tics når de opptrer, kan være til stor hjelp for å stille diagnosen.

Det er også viktig å kartlegge andre sykdommer eller plager som kan forekomme sammen med tics eller Tourettes:

  • Tvangstilstander (tvangstanker og -handlinger) finnes hos ca 50 prosent hos pasienter som henvises til helsetjenesten
  • Oppmerksomhets- og konsentrasjonsforstyrrelser, impulsivitet og irritabilitet med hyperaktivitet (ADHD) ses hos ca 50 prosent, lærevansker hos opp til 70 prosent hos pasienter henvist til helsetjenesten
  • I store befolkningsundersøkelser har det kommet fram at tics-lidelser er mer utbredte enn tidligere antatt, og at mange med disse tilstandene ikke har ovenfor nevnte tilleggsproblemer og klarer seg bra uten hjelp
  • Depresjoner er svært vanlig, og har varierende årsaker. De kan være sekundære til tics. Særlig ungdommer med TS kan være plaget av depressive symptomer, og disse kan tilta med alderen. Depresjon kan både opptre som en ledsagende tilstand ved TS, men forekommer også noen ganger i forbindelse med medikamentell behandling av tics (ved behandling med antipsykotika).
  • Tics er hyppig hos barn med autisme og hos barn med psykisk utviklingshemning. Det kan av og til være vanskelig å skille stereotype bevegelser fra tics. Omvendt kan barn med TS vise autistiske trekk, eller ha en samtidig lidelse innen autismespekteret, som oftest Aspergers syndrom eller høytfungerende autisme.
  • Angst, atferdsforstyrrelser, søvnforstyrrelser
  • Selvskadende atferd som gnissing med tennene, tendens til å slå/bite seg selv
  • Upassende seksuell atferd (sjelden)

Det er viktig å teste evnenivået for å kartlegge andre problemer som kan ha innflytelse på for eksempel skolearbeidet.

Den endelige diagnosen krever ofte et samarbeid mellom familie, fastlege, barnelege og barnepsykiater/psykolog. Vanligvis behøves ingen form for bildediagnostikk, men ved usikkerhet om underliggende nevrologisk sykdom, gjøres CT eller MR.

Forrige side Neste side