Informasjon

Tvangslidelser hos barn og unge

Temaside om Korona

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av opplysninger fra både barnet og omsorgspersoner. Barn underrapporterer ofte tvangssymptomene, enten fordi de oppleves som pinlige eller irrasjonale, eller fordi de er usikre på om det aktuelle symptomet er tvangsbetinget. Noen barn er redde for at de ”holder på å bli gal”, andre kan ha et tvangsritual der det å benevne symptomene unngås av redsel for at de da kan gå i oppfyllelse. En intervjuteknikk der man benytter eksempler for tvangssymptomer fra andre barn kan gjøre det lettere for barnet å erkjenne og beskrive sine egne symptomer.

Diagnosen tvangslidelse forutsetter at ett eller flere av disse kravene er oppfylte:

  • Det foreligger utbredte og tidsberøvende tvangstanker og/eller tvangshandlinger
  • Symptomene forstyrrer og vanskeliggjør de daglige gjøremål
  • Vedkommende opplever situasjonen som hemmende for normal livsutfoldelse

To kontrollspørsmål, som er kjernesymtomene i tilstanden, har vist seg nyttig til å identifisere barn med denne diagnosen:

  1. Kan ikke få bestemte tanker ut av hodet?
  2. Gjentar bestemte handlinger igjen og igjen?
Forrige side Neste side