Informasjon

Tvangslidelser hos barn og unge

Tvangslidelser (OCD) hos barn og unge har symptomer som stadig tilbakevendende tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Kognitiv atferdsterapi står sentralt i behandlingen av tvangslidelser.

Temaside om Korona

Hva er tvangslidelser?

Tvangstanker (obsesjoner) er uønskete, påtrengende, gjentatte og uimotståelige tanker, følelser, idéer eller fornemmelser. De oppleves vanligvis som vonde, motbydelige, skremmende og/eller truende. Tankene bare dukker opp i bevisstheten, og du klarer ikke å bli kvitt dem, hvor mye du enn prøver.

Mange bruker også den engelske betegnelsen OCD, Obsessive Compulsive Disorder, om tvangslidelser.

Tvangshandlinger (kompulsjoner) er handlinger som en person føler seg tvunget til stadig å utføre, selv om han eller hun vet at det ikke er nødvendig. Du makter altså ikke å la være å gjenta handlingen. Et vanlig eksempel er at du bare må sjekke om døra er låst en gang til, selv om du egentlig er helt sikker på at den er låst.

Lettere grader av tvangshandlinger er vanlige: 15-30 prosent av befolkningen har dette problemet. 2-3,5 prosent har så store problemer med dette at man karakteriserer det som en sykdom.

De fleste merker symptomene rundt 20-årsalderen, men det kan starte i barneårene. Fordi mange føler det er flaut å fortelle om slike plager, er det nok flere enn vi tror som merker det allerede i barneårene, men som holder det skjult. Vanligvis tar det mange år før man våger å ta kontakt med lege på grunn av et slike problemer.

Det er omtrent dobbelt så mange gutter som jenter som har tvangslidelser før puberteten, mens det er motsatt etter puberteten. Tvangsatferden kan i en del tilfeller bli så ille at man ikke klarer å fungere i hverdagen.

Årsaker

Vi vet ikke sikkert årsaken til denne sykdommen, men vi vet at det er en kombinasjon av arv (genetikk) og miljøet du vokser opp i. Det er ofte økt forekomst av sykdommen i nærmeste familie. Belastende faktorer i familie og oppvekstmiljø kan være med å utløse eller vedlikeholde symptomene.

Er du beskjeden og perfeksjonistisk av deg, har du større risiko for å utvikle en tvangslidelse, men du behøver ikke ha disse karaktertrekkene for å utvikle lidelsen. Det må også understrekes at det er en glidende overgang mellom sykdom og normale variasjoner. I den normale utvikling hos de fleste barn ses forbigående at barnet kan være opptatt av ritualer. Behovet for disse normale ritualene forsvinner vanligvis i 8-årsalderen. Eksempler på lettere og normalt forbigående ritualer i barndommen er:

  • Lykketall
  • Ritualer ved leggetid
  • Unngå å tråkke på streker

Barn med tvangslidelse har ofte andre psykiske problemer også. Mange er deprimerte. Spiseforstyrrelser kan forekomme hos piker. Angsttilstander som generalisert angst, separasjonsangst og fobier opptrer hyppig. Tourettes syndrom ses ofte hos barn med tvangslidelser.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av opplysninger fra både barnet og omsorgspersoner. Barn underrapporterer ofte tvangssymptomene, enten fordi de oppleves som pinlige eller irrasjonale, eller fordi de er usikre på om det aktuelle symptomet er tvangsbetinget. Noen barn er redde for at de ”holder på å bli gal”, andre kan ha et tvangsritual der det å benevne symptomene unngås av redsel for at de da kan gå i oppfyllelse. En intervjuteknikk der man benytter eksempler for tvangssymptomer fra andre barn kan gjøre det lettere for barnet å erkjenne og beskrive sine egne symptomer.

Diagnosen tvangslidelse forutsetter at ett eller flere av disse kravene er oppfylte:

  • Det foreligger utbredte og tidsberøvende tvangstanker og/eller tvangshandlinger
  • Symptomene forstyrrer og vanskeliggjør de daglige gjøremål
  • Vedkommende opplever situasjonen som hemmende for normal livsutfoldelse

To kontrollspørsmål, som er kjernesymtomene i tilstanden, har vist seg nyttig til å identifisere barn med denne diagnosen:

  1. Kan ikke få bestemte tanker ut av hodet?
  2. Gjentar bestemte handlinger igjen og igjen?

Symptomer og tegn

Vanlige tvangstanker er:

  • Overdreven bekymring for skittenhet, bakterier og giftige stoffer
  • Angst for sykdom, ulykke og død
  • Seksuelle, moralske eller religiøse grublerier

Vanlige tvangshandlinger er:

  • Vaskeritualer - må vaske seg veldig ofte eller på en spesiell måte
  • Sjekking - om komfyren er avslått, om døra er låst osv.
  • Andre gjentagelsesritualer - må gjenta daglige handlinger igjen og igjen, oftest ut fra et bestemt tall som får en uttalt magisk betydning
  • Ordning i rekkefølge
  • Telling

Det er vanlig at du føler ubehag og angst når du har tvangssymptomene. De som lider av dette, er ofte fortvilte og triste - deprimerte, og det er vanlig at de er engstelige. Etter hvert oppdager vedkommende at noen situasjoner utløser symptomene, og derfor unngås disse situasjonene. Da har vedkommende plutselig en lidelse som griper inn i og hemmer livsutfoldelsen. For mange fører dette til at man isolerer seg fra andre.

Behandling

Det finnes flere behandlingsmåter som kan hjelpe barn og ungdom med tvangslidelser. Det er viktig at du tilegner deg kunnskap om tilstanden, slik at du får bedre innsikt i hva som utløser tilstanden og hva du eventuelt kan gjøre for å bedre situasjonen. I samarbeid med fastlege og spesialist kan du finne fram til et passende behandlingsopplegg. Foreldrene dine er viktige medspillere i behandlingen. Hele familien bør få grundig informasjon.

Kognitiv atferdsterapi

Såkalt kognitiv atferdsterapi står sentralt i behandlingen. Det innebærer at du sammen med dine foreldre og terapeuten forsøker å klargjøre hva tvangstankene og tvangshandlingene dine består i. Hvilke tanker er det som utløser katastrofefølelsen. Så vil terapeuten lage øvelser der du utsetter deg for den situasjonen der tvangstankene oppstår - f.eks. å røre et skittent dørhåndtak - og så forsøker du å finne alternative handlinger til ritualet, f.eks. å utsette ritualet, å endre ritualet eller å avkorte ritualet. Målet er å endre ditt fastlåste tankemønster. Øvelsene utfører du hjemme, gjerne med støtte av foreldrene dine. Det er viktig at du selv ser nytten av dette og ikke opplever behandlingen som angstforsterkende. Riktignok fungerer behandlingen slik at du opplever forbigående økt angst når du utfører en bestemt øvelse, men etter litt tid avtar angsten og du tåler situasjonen langt bedre enn før. Derfor er det viktig at du selv deltar i planleggingen av hva du kan og ikke kan gjøre.

Resultatet av atferdsterapi varierer fra barn til barn. Barn med mild til moderat tvangslidelse ser ut til å profitere mest på den psykologiske behandlingen, især hvis motivasjonen for å bekjempe symptomene er høy.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling er ikke aktuelt før etter 7 års alderen. Forskerne tror at noe av forklaringen på tvangslidelsen, skyldes forandringer i signalstoffet serotonin som finnes i hjernen. Serotonin er viktig for overføring av signaler fra en nerve til en annen. Men hos mange med tvangslidelser fungerer ikke dette som det skal. Det er vist at depresjonsmedisiner av typen SSRI-preparater, som påvirker serotonin-nivået i hjernen - kan være nyttig ved tvangslidelser.

Virkningen kommer ikke med en gang. Dosen økes gradvis. I mange tilfeller kan det gå opptil 2 måneder før du merker effekt. Derfor må du ikke avbryte behandlingen før du har prøvd medisinen i minst 2 måneder. Få blir friske av denne behandlingen, men det angis at man kan bli 25-50 prosent bedre. Hvis den medikamentelle behandlingen kombineres med kognitiv atferdsterapi, regner vi med 75 prosent bedring - og noen blir faktisk friske. Vi vet ikke sikkert hvor lenge du bør ta medisinen, men mange eksperter anbefaler at dersom behandlingen hjelper, bør du fortsette i minimum 1-2 år, før behandlingen trappes ned.

Prognose

Jo tidligere du kommer i gang med behandling, jo bedre er sjansene for at behandlingen skal lykkes. Det er også av stor betydning at den som skal behandles, er motivert for behandlingen.

Det foreligger få langtidsstudier av barn med tvangslidelser. Men en dansk studie med oppfølgingstid 6-22 år fant at omkring 50% fortsatt hadde tvangslidelse i voksen alder, enten som kronisk tilstand eller som episodisk. Det er ikke funnet at alder ved debut er knyttet til et bestemt utfall.

Vil du vite mer?