Informasjon

Barneleddgikt - systemisk type

Barneleddgikt  finnes i tre ulike former: Fåleddsykdom, flerleddsykdom og systemisk type. Den systemiske typen barneleddgikt starter med feber og allmenne symptomer, ofte før det blir tydelig at leddene angripes.

Diagnostikk

Den systemiske typen barneleddgikt er preget av allmennsymptomer, et sykt barn med svingende feber. Leddsymptomene kan i starten mangle eller være svært sparsomme. Andre symptomer ved systemisk leddgikt er forstørret milt eller lever, hovne lymfeknuter, muskelsmerter, betennelser i lungehinner (pleuritt) eller hjerteposen (perikarditt). 

Leddsymptomene kan være vage og leddsmertene lite framtredende. Tegn som kan gi mistanke om leddbetennelse er haltende gange, stivhet i ledd (spesielt om morgenen når barnet våkner), at barnet vegrer seg for å bruke en fot eller arm, eller at barnets aktivitetsnivå blir lavere enn vanlig. Morgenstivhet er vanlig. Utvikling av stive ledd skjer raskere enn hos voksne med leddgikt.

Mistenker legen at barnet kan ha barneleddgikt, vil videre undersøkelser gjøres av barnelege på sykehus.

En rekke andre tilstander kan gi liknende plager som det en ser hos barn med barneleddgikt. I sykehus vil det alltid være nødvendig å foreta undersøkelser for å utelukke andre årsaker til plagene. Blodprøver kan vise betydelig forhøyet blodsenkning (SR), økt antall hvite blodlegemer, økt mengde blodplater og nedsatt blodprosent (anemi). Prøver av beinmarg og av leddvæske er også aktuelle (suges ut ved hjelp av en sprøyte). Røntgenbilder blir undersøkt hos alle. MR-bilder kan også være aktuelle.

Undersøkelse hos øyelege er viktige for å utelukke regnbuehinnebetennelse (uveitt). Øyebetennelse forekommer hos 10-30%, er hyppigere blant jenter og er ofte uten symptomer. Det er nødvendig med regelmessig kontroll hos øyelege helt fram til 14 års alderen for å oppdage og behandle sykdom tidlig.

Forrige side Neste side