Informasjon

Epifysiolyse i hoften

I pubertetsårene kan en sykdom oppstå i vekstsonen til lårbeinet, en såkalt epifysiolyse. Toppen av hoftekula (lårbeinshodet), som befinner seg ovenfor vekstsonen, begynner å gli bakover og nedover.

Hopp til innhold

Hva er epifysiolyse?

I de lange rørknoklene i beina og armene finnes vekstsoner eller vekstskiver der lengdeveksten i knoklene foregår. Denne vekstsonen betegnes på fagspråket for epifysen, og den befinner seg nær enden på et bein, det vil si nær leddet. I hoftekula på lårbeinet finnes en slik epifyseskive. I pubertetsårene kan en sykdom oppstå i denne vekstsonen, en såkalt epifysiolyse. Toppen av hoftekula (lårbeinshodet), som befinner seg ovenfor vekstsonen, begynner å gli bakover og nedover. Situasjonen kan sammenlignes med en softis som glir av kjeksen. Tilstanden må korrigeres raskt for å unngå livslange hofteplager.

Røntgenbilde av normalt hofteledd.

Epifysiolyse av lårbeinshodet er en av de vanligste hoftelidelser hos barn i puberteten, men likevel er det en forholdsvis sjelden tilstand. Vi regner at 1-10 personer av 100.000 har sykdommen. Den forekommer hyppigere hos gutter enn jenter (2,4:1). Hos gutter forekommer epifysiolyse i alderen 8-16 år, blant jenter i alderen 12-14 år. I 1 av 4 tilfeller finnes tilstanden i begge hofteleddene samtidig. Dersom tilstanden er ensidig, er risikoen 60-80% for at tilstanden utvikler seg også i den andre hoften på et senere tidspunkt. Overvektige barn har økt risiko for tilstanden.

Årsak

Vi vet ikke hva årsaken er, men det er sannsynligvis en rekke faktorer som kan ha betydning. Overvekt er en risikofaktor fordi den økte kroppsvekten bidrar til å skyve toppen av hoftekula ned av vekstskiven. I noen tilfeller kan arv spille en rolle fordi i 5-7% av tilfellene forekommer tilstanden i familien.

I de sjeldne tilfellene der tilstanden forekommer hos barn under 10 år, kan årsaken være en underliggende forstyrrelse i kroppens hormonomsetning. Disse barna har oftere samtidige forandringer i begge hofteleddene.

Symptomer

I de fleste tilfeller utvikler tilstanden seg gradvis over flere uker. Ubehag går etter hvert over i smerter. Lokalisasjon av smertene kan variere noe, men vanligvis klager barnet/ungdommen over smerter i hoften, på innsiden av låret og/eller i kneet. Noen har bare smerter i kneet, da er det viktig at legen likevel mistenker en hoftesykdom. Smertene forverres ved belastning. Barnet/tenåringen begynner å halte og bevegeligheten i hofteleddet innskrenkes.

Diagnostikk

Tilstanden kan lett overses tidlig i forløpet. Det er derfor viktig at lege og eventuelt foreldre mistenker tilstanden hos barn i den aktuelle aldersgruppen som begynner å halte og som klager over smerter i hoften, lysken, låret eller kneet.

Ved undersøkelsen vil legen ofte finne at barnet/tenåringen ligger med hoften litt bøyd og rotert utover. Særlig evnen til å rotere hofteleddet innover er innskrenket. Men også evnen til å bøye opp i hofteleddet og bevege det ut til siden er innskrenket. Barnet/tenåringen halter ved gange.

Dersom barnet/tenåringen er i stand til å gå på bena, med eller uten krykker, oppfattes tilstanden som stabil. I de tilfellene smertene er så uttalte at barnet ikke klarer å gå uten støtte, defineres tilstanden som ustabil. I ca. 90% av tilfellene er tilstanden stabil, og for disse er prognosen bedre.

Diagnosen bekreftes ved røntgenundersøkelse av hofteleddet. Man ser da hvordan toppen på hoftekula glir av resten av leddhodet.

Behandling

Målet med behandlingen er å forhindre ytterligere skade og begrense risikoen for fremtidige hofteplager.

Rask behandling er viktig. Det er nødvendig å stanse glidningen før den blir altfor uttalt. Det gjøres ved å operere inn en pinne/skrue gjennom de to delene av leddhodet, slik at man får "spikret sammen" hoftekula. I noen tilfeller må man sette inn mer enn én pinne. Barnet/tenåringen må bruke krykker og avlaste hoften både før og etter inngrepet. For å redusere risikoen for fremtidige og livslange plager fra hoften, bør barnet/tenåringen avlaste hoftene og bruke krykker i 6-8 uker.

Bruk av en ny type skrue (spesialkonstruert Olmed-skrue) har bedret resultatene og gir få komplikasjoner.

Prognose

Dersom man kommer tidlig til med behandling, og glidningen er bare moderat, er utsiktene gode. Hoften vil bli tilnærmet normal, og barnet vil unngå fremtidige plager. Er glidningen stor før man får stoppet den, og det foreligger en ustabil tilstand, er risikoen for fremtidige plager større. Unntaksvis hender det at inngrepet også kan medføre varige skader på hoftekulen.

På kort sikt kan det oppstå flere komplikasjoner. Den alvorligste er såkalt avaskulær nekrose av leddhodet. Det betyr at blodforsyningen til leddhodet svikter, og beinvevet dør. Denne komplikasjonen opptrer hos opptil 60% av dem med ustabil tilstand, men den er sjelden blant dem med stabil tilstand. Det foreligger en betydelig forskyvning av øvre del av leddhodet, noe som krever fiksasjon med flere skruer. Også brusken kan skade, noe som kan føre til stivhet i leddet og smerter.

På lengre sikt kan en gjennomgått epifysiolyse øke risikoen for slitasjeforandringer i hofteleddet (hofteartrose).

Det er viktig at barnet blir fulgt opp med jevnlige kontroller, bl.a. med røntgen, fordi sykdommen så ofte kan opptre også i den andre hofta.

Etter lukning av vekstskiven i ca. 15-årsalderen kan tenåringen tillates å delta i sport og idrett, som det å løpe, og etter hvert kan ungdommen også delta i kontaktidretter.

Vil du vite mer?