Informasjon

Habituell tågang

Tågåing er ganske vanlig i alderen 10 til 18 måneder når barnet lærer å gå. Vedvarer tågåingen utover 18-36 måneder, betegnes tilstanden som habituell tågang

Hopp til innhold

Habituell tågang

Tågåing er ganske vanlig i alderen 10 til 18 måneder når barnet lærer å gå. Vedvarer tågåingen utover 18-36 måneder, betegnes tilstanden som habituell tågang, og det bør vurderes om tilstanden representerer et medisinsk problem. Tågang kan vurderes som normalt frem mot 3-årsalderen.

Det er uklart hvor hyppig tilstanden er, men den er forholdsvis sjelden. Det er viktig å utelukke andre årsaker til tågang som cerebral parese og nevromuskulære sykdommer.

Årsak

Årsaken er ukjent. Derfor brukes betegnelsen idiopatisk tågang som et annet navn på tilstanden (idiopatisk = uten kjent årsak). Tågåing over lengre tid kan føre til at akillessenen (hælsenen) forkortes, eventuelt kan tågåingen i noen tilfeller skyldes en medfødt kort akillessene.

Diagnostikk

Tågang kan skyldes skader på nervesystemet (f.eks. cerebral parese) eller muskelsykdommer (eks. Duchennes muskeldystrofi). Det er viktig å utelukke slike forklaringer på problemet.

Diagnosen habituell tågang stilles ved å utelukke andre sykdommer. Mange barn med habituell tågang kan stå flatt hvis de blir bedt om å gjøre det, og i tidlig fase er ankelbevegeligheten normal. Dette skiller habituell tågang fra sykdommer medfødt kort akillessene.

Behandling

Et småbarn med habituell tågang som nettopp har startet å gå og som ikke har kort eller stram hælsene, skal bare observeres og følges med kontroller av lege eller helsesøster f.eks. hvert halvår. Dersom det utvikler seg tiltakende hælsene-forkortelse, eller tilstanden ikke har gått tilbake av seg selv frem til 3-årsalderen, bør aktiv behandling vurderes. Dersom hælsenen ikke er forkortet, kan man godt vente med aktiv behandling til 6-7 årsalderen. Behandlingsalternativene er tøyninger, gipsbehandling, ortosebehandling eller kirurgi.

Det er ingen enighet mellom ekspertene om hva som er den riktigste aktive behandlingen.

Tøyningsbehandling av akillessenen

Tøyninger er bare aktuelt dersom det påvises at akillessenen er for kort. Tøyningsøvelser bør læres hos fysioterapeut, foreldrene kan senere fortsette øvelsene sammen med barnet.

En øvelse er å stå med forfoten på en kasse eller liknende, slik at hælen presses nedover. En annen teknikk innebærer at barnet lener seg fremover mot en vegg eller liknende, står med føttene sammen og pekende fremover, knærne og hoftene strukket. Økning i tøyningene oppnås ved å øke avstanden fra veggen.

Medvirkning fra foreldrene er helt nødvendig for å opprettholde barnets motivasjon.

Gipsbehandling

Denne behandlingen består i gjentatte gipsinger. Barnet får påført en gips mens ankelen er bøyd oppover så mye som mulig. Det er vanlig å skifte gips ukentlig slik at graden av oppoverbøying av foten (dorsalfleksjon) gradvis økes.

Ortosebehandling

En ortose er en litt stiv støttebandasje som "tvinger" foten i en riktigere stilling. Slik behandling har den fordelen at den er kosmetisk akseptabelt, passer i vanlige sko. Ortosen brukes hele tiden mens barnet er våkent og i minimum 6 måneder. Slike ortoser må tilpasses individuelt på et ortopedisk verksted.

Kirurgi

Dersom nevnte behandlingsopplegg ikke fører frem etter ca. 1 år, kan operasjon være nødvendig. Inngrepet innebærer å forlenge hælsenene, et forholdsvis lite inngrep.

Etter operasjonen på hælsenen må ankel og legg immobiliseres med gips fra under kneet i 6 uker. Et barn som er nyoperert for idiopatisk tågang, vil ikke kunne gå på tærne og vil løpe plattfot den første tiden. Etter hvert vil leggmusklene langsomt gjenvinne styrken, og evnen til tågang og til å løpe normalt vil komme tilbake. Barnet bør følges i minst 6 måneder med legekontroller.

Vil du vite mer?