Klumpfot

Hva er klumpfot?

Klumpfot har et typisk utseende som er lett å gjenkjenne, og diagnosen stilles derfor uten hjelp av røntgen- eller andre undersøkelser. Hælen er vendt innover (det kalles varus-stilling eller supinasjon), mellomfoten svinger innover (addusert) og selve fotbladet peker nedover (equinus eller spissfot). Tilstanden kalles også pes equinovarus adductus. Ubehandlet er dette en feilstilling som gjør at barnet ikke vil kunne gå på normal måte.

Forekomst

I Norge og i Europa ellers er forekomsten ganske stabil og utgjør ca. ett nytt tilfelle per 800-1000 levendefødte barn (ca. 0,1 prosent). Med ca. 60.000 fødsler årlig i Norge betyr det at ca. 70 barn får denne diagnosen hvert år. I halvparten av tilfellene foreligger forandringene på begge føttene. Tilstanden er dobbel så vanlig hos gutter som hos jenter.

Årsak

Årsaken er ikke kjent, men det ser ut til å være en viss grad av arvelighet. Dersom et barn har klumpfot, er risiko for klumpfot hos neste barn ca. 20-doblet - det vil si ca. 2 prosent. Dersom en av foreldrene har klumpfot, er risiko hos barnet ca. 3-4 prosent.

Diagnosen

Diagnosen stilles ved vanlig undersøkelse av barnet kort tid etter fødsel. Diagnosen stilles også i mange tilfeller ved ultralydundersøkelse før fødsel. Det er ikke nødvendig med røntgenundersøkelse.

Behandling

Diagnosen stilles på fødeavdelingen, og behandlingen starter i første eller andre leveuke. Behandlingen gjennomføres i sykehusavdelinger med spesiell kompetanse for å behandle denne tilstanden.

De fleste sykehus behandler etter noe som kalles Ponsetimetoden. Dette går ut på tøyninger for å rette ut feilstillingen, hvoretter foten gipses for å holdes i best mulig stilling. Tøyninger med påfølgende gipsing gjennomføres hver uke i 6 uker etter fødselen. På dette tidspunktet vil som regel vridningen i midtre og fremre del av foten være rettet ut. Noen trenger deretter en operasjon for å forlenge akillessenen i 1/2 til 1 års alder. Etter denne operasjonen må foten holdes i rett stilling i gips i 3 uker.

Det neste leddet i behandlingen er bruk av en spesialtilpasset sko og skinne (ortose) som holder foten i riktig posisjon. Denne skinnen brukes kontinuerlig i 3 måneder. Deretter brukes ortosen hver natt, og eventuelt under søvn på dagtid, helt fram til barnet er 4 år.

Behandlingen er krevende og langvarig og medfører ekstra belastning både på foreldre og barn.

Prognose

Tilbakefall og behov for nye behandlingsomganger med tøyning og gips forekommer i ca. 15 prosent av tilfellene. Dersom man ikke kommer til målet med gips- eller ortosebehandling, hender det i unntakstilfeller at operasjon er aktuelt. Noen steder har operasjon vært rutinebehandlingen, men resultatene er dårligere enn ved Ponsetimetoden.

En studie med 30 års oppfølging viste at resultatet var utmerket eller godt hos 80 prosent etter behandling med Ponseti-metoden. Etter behandlingen har foten et normalt utseende og tåler vanlig belastning, men mange opplever at foten er litt stiv.