Informasjon

Skoliose - skjev rygg

Skoliose er skjevheter i ryggsøylen som er så markante at de kan gi problemer. 0,5-3% av alle barn og ungdommer har skoliose, men bare en tiendedel av disse behøver behandling.

Hva er skoliose?

Små skjevheter i ryggsøylen er svært vanlig og gir som regel lite problemer. Ved skoliose er skjevhetene imidlertid så store at de kan gi problemer. Sett bakfra kan ryggen ha en S-form eller en C-form.

Skjevhetene kan vise seg på ulike måter. I tillegg til vinklinger i ryggsøylens sideplan - oftest til høyre, kan skuldrene være i forskjellig høyde, ett av skulderbladene kan stikke mer ut enn det andre, hodet kan se ut til å være skjevt plassert, hoftekammene kan ha ulik høyde og kroppen lener seg til den ene siden.

Vanligvis er skoliose en smertefri tilstand. De fleste skjevhetene er dessuten moderate og krever kun oppfølging og kontroll. I mer ekstreme tilfeller roterer ryggsøylen slik at når barnet bøyer fremover, danner brystveggen en hevelse i det skjeve området. Store skjevheter kan gi ryggsmerter og til og med pustevansker.

0,5-3% av alle barn og ungdommer har skoliose, men bare en tiendedel (0,05-0,3%) behøver behandling. Jenter er 5-10 ganger mer utsatte enn gutter, og tilstanden utvikler seg i alderen fra 10 til 18 år. Jo tidligere tilstanden debuterer, jo større risiko er det for at skjevheten kan bli betydelig. Etter at veksten er avsluttet, er det bare de med større skjevheter (over 30 grader) som i voksen alder kan få ytterligere økning i skoliosen.

Årsaker

Man skiller mellom to hovedtyper skoliose: strukturell og ikke-strukturell.

Ryggsøylen

Strukturell skoliose kan ha ulike årsaker, og det skilles mellom primære og sekundære skolioser. Eksempler på sekundære strukturelle skolioser er underliggende tilstander som medfødte misdannelser, skader og sykdommer i muskel- eller nervesystemet, f.eks cerebral parese. Ved de primære strukturelle skoliosene finner man ingen bestemt årsak, og man kaller det da med et annet navn for (adolescent) idiopatisk skoliose. Dette er den største gruppen og utgjør 70% av dem med strukturell skoliose.

Den underliggende årsaken til idiopatisk skoliose er fortsatt ukjent. Mange personer med idiopatisk skoliose har nære slektninger som også har tilstanden. Forekomst blant døtre av kvinner med skoliose er ca. 30%. Forskerne tror at arvelige faktorer er viktige for om et barn skal få skoliose, men arvemønsteret synes å være mangfoldig.

Ved ikke-strukturell (funksjonell) skoliose er selve ryggsøylen normal. Skjevhetene skyldes andre forhold, f.eks ulik lengde på beina. Tilstanden volder sjelden særlige problemer.

Når bør man søke lege?

Utvikling av skoliose skjer over lengre tid og er nesten alltid smertefri. Ni av ti ungdommer med skoliose har imidlertid så moderat skjevhet (mindre enn 10 grader), at det er ingen grunn til å gjøre noe med det. Det er likevel fornuftig å ta kontakt med fastlegen for en vurdering. Tidlig påvisning av en skjevhet som er tiltakende, er viktig for å hindre skjevheten fra å bli verre. Skoliosen kan bli så uttalt at det kan forårsake helsemessige problemer som ryggsmerter, pustevansker, fysisk deformitet og psykiske reaksjoner. Særlig viktig er det at man er oppmerksom dersom det er tilfeller av skoliose i familien.

Tilstanden utvikler seg i den fasen av livet da barnet/tenåringen i økende grad blir selvstendig (10 til 16 år), hvor hun eller han ofte unngår å vise seg for foreldrene. Man kan derfor bli oppmerksom på tilstanden ganske sent.

Diagnosen

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av typisk sykehistorie, legeundersøkelse og eventuelt røntgenbilder av ryggsøylen.

Den enkleste metoden er å be barnet/tenåringen bøye seg fremover. Sett bakfra vil man da tydelig kunne se skjevheten. Forandringene er oftest i brystdelen av ryggen, men de kan også forekomme i lendedelen eller i overgangen mellom de to områdene. Påvises en slik skjevhet, vil legen henvise barnet/tenåringen til røntgen. Røntgenbilder brukes til å beregne den såkalte Cobbs vinkel, som er et viktig objektivt mål for grad av skjevhet. Dersom røntgenbildene viser skoliose, henvises barnet som regel til spesialist i barnemedisin eller ortopedi.

De viktige spørsmålene ved funn av skoliose er om tilstanden behøver behandling, og om det er stor sjanse for at tilstanden vil forverre seg. Faktorer som øker risikoen for ytterligere skjevhet, er om det er en jente, det er kort tid siden hun fikk menstruasjon, røntgenundersøkelsen har vist at det er en betydelig gjenværende vekstspurt og skjevheten allerede er ganske stor. Jo høyere risiko, jo større grunn til å gripe inn.

Behandling

Skoliose

De aller fleste barn og ungdommer med skoliose behøver ingen behandling. Normal fysisk aktivitet kombinert med jevnlige kontroller hos lege er tilstrekkelig.

Ved alvorlige former for skoliose kan det være nødvendig å behandle tilstanden. Hensikten med behandlingen er å hindre smerter og ubehag, samt å unngå at tilstanden forverrer seg. Behandlingen vil sjelden kunne korrigere de oppståtte skjevhetene.

Behandling av skoliose er en spesialistoppgave, og det er ikke mulig å korrigere tilstanden ved hjelp av fysisk aktivitet og treningsøvelser. Slik egentrening er likevel fornuftig for å motvirke plager. Det er ikke vist at fysioterapi, kiropraktikk, biofeedback eller elektrisk stimulasjon hjelper mot skoliose. De mest brukte aktive behandlingsmetodene er korsett og operasjon.

Korsettbehandling må påbegynnes mens barnet/tenåringen fortsatt er i vekst, og behandlingen fortsetter vanligvis 2-3 år etter vekststans. For å få best mulig resultat bør korsettet brukes minst 23 timer per døgn.

Ved de mest alvorlige formene kan det være nødvendig med operasjon. Metoden går ut på at man korrigerer skjevheten og avstiver ryggsøylen i en mer gunstig posisjon. Dette er et stort inngrep hvor man retter opp ryggen, transplanterer inn bein og bruker skruer, kroker og metallstaver for å holde ryggen rett. Som regel kan man starte opptrening allerede etter 2-3 dager, men må forvente at det kan ta mange måneder før opptreningen er ferdig. De fleste oppnår forholdsvis gode resultater med slik behandling.

Les mer om behandling her.

Prognose

Skoliosen debuterer gjerne like før puberteten, og den kan i pubertetsårene ubehandlet øke opp til 15 grader årlig, slik at skoliosen ved vekstens opphør kan bli opptil 100 grader. Progresjonshastigheten avtar ved vekstens opphør.

Risiko for progresjon hos utvokst person:

  • Kurver hos den utvokste pasient på under 30 grader (Cobbs vinkel) progredierer ikke
  • Kurver mellom 30° og 50° øker med i gjennomsnitt 10-15° i løpet av livet
  • Kurver i brystdelen av ryggsøylen mellom 50° og 75° tiltar i gjennomsnitt med ca. én grad årlig. Kurver i lendedelen av ryggsøylen mellom 50° og 75° øker med ca. en halv grad årlig

Animasjoner


Ryggens anatomi


Ryggundersøkelser


Skoliose

 

Vil du vite mer?