Informasjon

Spina bifida hos barn

Manglende sammenvoksning av ryggraden baktil, spina bifida, kan føre til ulike grader av brokkdannelse av ryggmarg og hjernehinner.

Lukket spina bifida

Hopp til innhold

Hva er spina bifida?

Spina bifida er en tilstand hvor det er ufullstendig lukning av ryggmargskanalen. Ordet betyr egentlig delt ryggsøyle. Feilen oppstår i 5.-6. uke i fosterlivet. Rygghvirvlene vokser ikke sammen i bakkant slik at ryggmargskanalen blir åpen baktil. Defekten, og dermed åpningen i ryggmargskanalen, kan være av forskjellig grad/størrelse. Dette er avgjørende for hvilke følger tilstanden får.

Tilstanden deles inn i to hovedtyper

Spina bifida occulta (skjult misdannelse) er en misdannelse som består av manglende sammenvoksing av bakre del av de nederste ryggvirvlene i ryggen. Slike små defekter fører oftest ikke til noen skade eller symptomer, men forandringene kan i noen tilfeller vise seg som et lite søkk nederst på ryggen, ev. et område med ekstra behåring eller unormal pigmentering. Noen ganger kan man kjenne en fettpute i det aktuelle området.
Unntaksvis kan denne typen lukket spina bifida medføre skader på de perifere nervene, noe som kan resultere i alvorlige utfall fra nervesystemet, kjønnsorganer og urinveier, magetarmkanalen eller muskelskjelettsystemet.

Spina bifida cystica (åpen misdannelse) er en misdannelse som er såpass stor at innholdet i ryggmargskanalen kan bule ut gjennom åpningen i ryggvirvlenes bakre del (ryggmargsbrokk). I ryggmargskanalen ligger ryggmargen omgitt av væske og noen bindevevshinner. Hvis bare hinnene buler ut og danner en liten blære som inneholder ryggmargsvæske, kalles utposningen et meningocele. Hvis også deler av ryggmargen finnes i utposningen, kalles det et myelomeningocele.

Forekomst

Spina bifida occulta forekommer hos 10-15%, og blir hos de fleste aldri oppdaget. Ryggmargsbrokk (spina bifida cystika) forekommer i ca. 0,4 tilfeller per 1000 fødsler. Det betyr at det fødes ca. 25-30 barn per år med denne medfødte feilen i Norge.

Symptomer

Spina bifida occulta påvirker vanligvis ikke innholdet i ryggmargskanalen, og tilstanden er derfor hos de aller fleste uten spesielle symptomer. Det eneste tegn til defekten kan være det pigmenterte og behårede området nederst på ryggen. Men som nevnt, det finnes tilfeller med nerveskader nederst i ryggen.

Spina bifida cystica er assosiert med større problemer. Hvis det foreligger et meningocele, gir ikke dette alvorlige symptomer i seg selv, men barnet kan være utsatt for alvorlige infeksjoner. Ved myelomeningocele, det vil si med utposning av selve ryggmargen, får barnet vanligvis mer alvorlige symptomer. Ryggmargen kan skades, noe som medføre lammelser i bena, problemer med avføring og vannlating og fare for at en eller begge hoftene går ut av ledd. I tillegg kan tilstanden forekomme samtidig med hindret sirkulasjon av spinalvæsken i hjernen, slik at barnet også kan utvikle vannhode (hydrocephalus).

Årsaker

Spina bifida er et resultat av en utviklingsforstyrrelse i fosterlivet. Årsaken er ukjent, men arv kan sannsynligvis spille en rolle. Barn med eldre søsken som har spina bifida, er mer utsatt for å få det selv. Videre er det sannsynlig at mangel på folsyre hos mor under svangerskapet kan disponere for slike utviklingsforstyrrelser. Alle gravide anbefales derfor å bruke folsyre i månedene før et svangerskap og de første 12 ukene av svangerskapet. Alle gravide som ikke har økt risiko for sykdommen, anbefales å ta folsyre 0,4 mg daglig. Mødre som selv har hatt ryggmargsbrokk, eller som har dette i nærmeste familie, anbefales å ta 10 ganger høyere dose - d.v.s. 4 mg folsyre daglig.

Diagnosen stilles som regel ved ultralyd i svangerskapet. Myelomeningocele kan også påvises ved å måle alfa-føtoprotein i en blodprøve av mor i første trimester. Dette gjøres i situasjoner hvor det er mistanke om eller økt risiko for slik sykdom. Dersom tilstanden ikke er oppdaget i svangerskapet, er et ryggmargsbrokk lett å påvise etter fødsel. En skjult spina bifida kan forbli uoppdaget gjennom livet, eller bli tilfeldig avdekket ved røntgenundersøkelse.

Behandling

Spina bifida occulta medfører i de fleste tilfellene ingen plager, og er som regel ikke behandlingskrevende. Et meningocele må derimot opereres så snart som mulig. Hos de barna som har myelomeningocele, er også operasjon nødvendig. Dette er kompliserte og høyt spesialiserte inngrep. Resultatene avhenger av mange faktorer, blant annet av ryggmargbrokkets størrelse, om det foreligger andre sykdommer eller samtidige misdannelser i hjernen.

Prognose

Ved spina bifida cystica med meningocele (kun hjernehinner i brokket), er operasjon som oftest vellykket, og prognosen er god hvis barnet ikke utvikler infeksjon før operasjonen gjennomføres.

Ved myelomeningocele vil de fleste som blir operert, likevel få lammelser i beina og vansker med å kontrollere avføring og vannlating. Varierende grader av hjerneskade finnes også hos mange, blant annet trenger en stor andel behandling for ulike grader av vannhode. Barna vil i svært mange tilfeller bli helt avhengige av pleie og behandling for komplikasjoner resten av livet. Som eksempel på komplikasjoner kan nevnes feilstillinger i beina, urinveisinfeksjoner og nyresvikt. De fleste klarer seg likevel og har tilnærmet normal forventet levetid. De aller fleste har også normalt intelligensnivå.

Pasientorganisasjon

  • Ryggforeningen i Norge, Postboks 4306 Torshov, 0402 Oslo.
    Telefon: 22 79 91 70

Vil du vite mer?