Informasjon

Spondylolyse og spondylolistese hos barn

Spondylolyse er mangelfull sammenvoksing av en ryggvirvel. Det kan i noen tilfeller medføre at ryggvirvelens kropp sklir fremover i forhold til de øvrige virvlene i ryggsøylen. Da foreligger spondylolistese.

Hopp til innhold

Hva er spondylolyse/spondylolistese?

Ryggvirvel

Ryggen er en søyle av ben som danner det såkalte aksiale skjelettet. Dette reisverket sikrer en sterk, men likevel fleksibel støtte av kroppen (torso), og en beskyttelse av den sårbare ryggmargen som ligger inne i ryggsøylen.

Ryggen består av 33 ryggvirvler. Ryggvirvlene er forbundet med hverandre ved de såkalte fasettleddene på baksiden av ryggsøylen. Disse leddene tillater bevegelser mellom ryggvirvlene. Ryggvirvlene er stabilisert av leddbånd, og de er atskilt av mellomvirvelskiver som befinner seg mellom alle virvlene – de fungerer som støtputer.

Som figuren viser, består en ryggvirvel av en kropp og en bue. Virvlene i ryggsøylen henger sammen gjennom kontakt mellom flatene på kroppen, og gjennom ledd som sitter på buen (bueledd). Videre er de pakket inn i bindevev og muskulatur.

Spondylolyse

En spondylolyse er et brudd i virvelbuens kompakte bein, enten bare i den ene buen eller i begge buene. Hos barn skyldes dette som oftest en medfødt feil, som gjør at buen har et svekket område. Dette svake området er utsatt for brudd ved belastning. Et slikt brudd vil virke som et kunstig ledd i buen, slik at virvelens fremre del, kroppen, kan bevege seg i forhold til bakre del.

3-7% av befolkningen i Norden antas å ha spondylolyse.

Spondylolistese

Spondylolistese

Spondylolistese kalles det dersom en virvelkropp glir forover i forhold til over- og underliggende virvler. Denne glidningen forekommer oftest i nedre del av korsryggen, og er en komplikasjon til spondylolyse.

Det er to hovedformer for spondylolistese. Den hyppigste er den medfødte svakheten som etter hvert fører til trettthetsbrudd, og som oftest ses hos yngre individer. Den andre hovedtypen skyldes skader av bueleddene på grunn av artrose eller gikt, og denne typen ses hyppigst hos voksne eller eldre personer.