KvalitetssjekkHva er spondylolyse/spondylolistese?
Ryggen er en søyle av ben som danner det såkalte aksiale skjelettet. Dette reisverket sikrer en sterk, men likevel fleksibel støtte av kroppen (torso), og en beskyttelse av den sårbare ryggmargen som ligger inne i ryggsøylen.
Ryggen består av 33 ryggvirvler. Ryggvirvlene er forbundet med hverandre ved de såkalte fasettleddene på baksiden av ryggsøylen. Disse leddene tillater bevegelser mellom ryggvirvlene. Ryggvirvlene er stabilisert av leddbånd, og de er atskilt av mellomvirvelskiver som befinner seg mellom alle virvlene – de fungerer som støtputer.
Som figuren viser, består en ryggvirvel av en kropp og en bue. Virvlene i ryggsøylen henger sammen gjennom kontakt mellom flatene på kroppen, og gjennom ledd som sitter på buen (bueledd). Videre er de pakket inn i bindevev og muskulatur.
Spondylolyse
En spondylolyse er et brudd i virvelbuens kompakte bein, enten bare i den ene buen eller i begge buene. Hos barn skyldes dette som oftest en medfødt feil, som gjør at buen har et svekket område. Dette svake området er utsatt for brudd ved belastning. Et slikt brudd vil virke som et kunstig ledd i buen, slik at virvelens fremre del, kroppen, kan bevege seg i forhold til bakre del.
3-7 prosent av befolkningen i Norden antas å ha spondylolyse. Opptil 5 prosent av barn i alderen 5 til 7 år er funnet å ha spondylolyse. Ved 18 års alder er forekomsten ca. 7 prosent. Mange er uten symptomer. Tilstanden er hyppig i ungdomsårene med økt forekomst av symptomatisk tilstand hos idrettsutøvere. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunktet er ca. 15 år.
Utsatte idretter er kast-idretter, ballidretter som håndball og fotball, turn, roing, svømming, dykking, bryting, vektløfting, volleyball, tennis og ballett
Spondylolistese
Spondylolistese kalles det dersom en virvelkropp glir forover i forhold til over- og underliggende virvler. Denne glidningen forekommer oftest i nedre del av korsryggen og er en komplikasjon til spondylolyse.
Det er to hovedformer for spondylolistese. Den hyppigste er den medfødte svakheten som etter hvert fører til tretthetsbrudd, og som oftest ses hos yngre individer. Den andre hovedtypen skyldes skader av bueleddene på grunn av artrose eller gikt, og denne typen ses hyppigst hos voksne eller eldre personer.
