Informasjon

Spondylolyse og spondylolistese hos barn

Spondylolyse er mangelfull sammenvoksing av en ryggvirvel. Det kan i noen tilfeller medføre at ryggvirvelens kropp sklir fremover i forhold til de øvrige virvlene i ryggsøylen. Da foreligger spondylolistese.

Hva er spondylolyse/spondylolistese?

Ryggvirvel

Ryggen er en søyle av ben som danner det såkalte aksiale skjelettet. Dette reisverket sikrer en sterk, men likevel fleksibel støtte av kroppen (torso), og en beskyttelse av den sårbare ryggmargen som ligger inne i ryggsøylen.

Ryggen består av 33 ryggvirvler. Ryggvirvlene er forbundet med hverandre ved de såkalte fasettleddene på baksiden av ryggsøylen. Disse leddene tillater bevegelser mellom ryggvirvlene. Ryggvirvlene er stabilisert av leddbånd, og de er atskilt av mellomvirvelskiver som befinner seg mellom alle virvlene – de fungerer som støtputer.

Som figuren viser, består en ryggvirvel av en kropp og en bue. Virvlene i ryggsøylen henger sammen gjennom kontakt mellom flatene på kroppen, og gjennom ledd som sitter på buen (bueledd). Videre er de pakket inn i bindevev og muskulatur.

Spondylolyse

En spondylolyse er et brudd i virvelbuens kompakte bein, enten bare i den ene buen eller i begge buene. Hos barn skyldes dette som oftest en medfødt feil, som gjør at buen har et svekket område. Dette svake området er utsatt for brudd ved belastning. Et slikt brudd vil virke som et kunstig ledd i buen, slik at virvelens fremre del, kroppen, kan bevege seg i forhold til bakre del.

3-7% av befolkningen i Norden antas å ha spondylolyse.

Spondylolistese

Spondylolistese

Spondylolistese kalles det dersom en virvelkropp glir forover i forhold til over- og underliggende virvler. Denne glidningen forekommer oftest i nedre del av korsryggen, og er en komplikasjon til spondylolyse.

Det er to hovedformer for spondylolistese. Den hyppigste er den medfødte svakheten som etter hvert fører til trettthetsbrudd, og som oftest ses hos yngre individer. Den andre hovedtypen skyldes skader av bueleddene på grunn av artrose eller gikt, og denne typen ses hyppigst hos voksne eller eldre personer. 

Symptomer

En spondylolyse vil i utgangspunktet ikke gi symptomer, men hvis den er årsak til en spondylolistese, vil denne glidningen kunne gi symptomer. Mange barn med en moderat glidning har ingen plager. For dem som har symptomer, er det ofte smerter som dominerer. Disse kjennes oftest i nedre del av lenderyggen, og de kan i enkelte tilfeller stråle ned på baksiden av lårene og ned til leggen. Smertene fremprovoseres gjerne i forbindelse med overstrekking av ryggen (bøyer seg langt bakover). For noen er smertene verst under gange og i stående stilling, mens de bedres i sittende stilling. Ved uttalt glidning av virvelen kan man se forandringer i ryggens naturlige krumming.

Tilstanden er ofte et ungdomsfenomen. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunktet er ca. 15 år ved den typen som rammer barn. Hos over halvparten oppdages tilstanden tilfeldig, og er uten symptomer. 

Årsak

Som tidligere nevnt skyldes en spondylolyse (løsning) oftest en medfødt svakhet i virvelens bue. Spondylolyse på begge sider av virvelen er den vanligste årsaken til spondylolistese, det vil si at en virvel glir i forhold til en annen.

Det er sannsynligvis en overhyppighet av spondylolistese blant idrettsaktive, spesielt håndballspillere. Dette kan forklares med at ryggen under slike aktiviteter blir utsatt for stadige, og relativt ekstreme belastninger som kan bidra til utviklingen av en spondylolyse. Andre utsatte idretter er kast-idretter, fotball, turn, roing, svømming, dykking, bryting, vektløfting, volleyball, tennis og ballett.

Hos voksne kan gikt eller forkalkninger i bueleddene føre til at en virvel løsner (spondylolyse) eller glir framover (spondylolistese). 

Diagnostikk

Utgangspunktet for utredningen er ofte en tenåring med ryggplager, eller en voksen med kroniske ryggplager som ikke blir borte med vanlig behandling. 

Diagnosen spondylolyse og/ eller spondylolistese stilles ved hjelp av røntgenbilder, eventuelt MR- eller CT-bilder. Bildene tas oftest på bakgrunn av en sykehistorie med smerter i ryggen hvor en ikke klarer å påvise noen sikker forklaring. I noen tilfeller kan en også få mistanke ved den vanlige undersøkelsen av ryggen.

Behandling

Det er ingen universell enighet om behandlingen, så det finnes ulike behandlingsopplegg. Pasienter under 20 år med ryggplager over 2-4 ukers varighet, som ikke har hatt noen bedring, bør henvises til videre undersøkelse hos lege med erfaring i behandling av unge ryggpasienter. Valg av behandling avhenger av symptomenes varighet, MR- eller CT-funn, eventuelt funn ved legeundersøkelsen. 

Ved moderat glidning og moderate symptomer bør ryggen skånes for de største påkjenninger. Ungdommen tilrås å holde seg borte fra idrettslig aktivitet i noen måneder. Det kan være aktuelt å bruke et spesialtilpasset korsett i en avlastningsperiode. Under avlastningsperioden legges det sammen med fysioterapeut opp et treningsprogram med trening av stabiliserende muskulatur i mage og rygg, og med tøyning av hoftemuskulatur. Deretter følger man vanlige prinsipper for opptrening etter en skade. 

Ved større glidning, ved vedvarende smerter eller tegn på at nerver påvirkes av glidningen, kan operasjon være nødvendig. Det samme gjelder pasienter som ikke blir kvitt ryggplagene på tross av langvarig opptrening. 

Prognose

Selv om en spondylolistese kan være medfødt, gir den sjelden symptomer før i ungdomsårene. Glidningen har en tendens til å være mest uttalt i perioder med rask vekst, først og fremst under vekstspurten i puberteten. Etter 16 års alder er det mer sjelden med ytterligere glidning.

Hos dem som ikke har symptomer av sin spondylolistese i barne- og ungdomsårene, kan det likevel komme symptomer senere i livet. Betennelse (gikt) eller forkalkninger i bueleddene kan også forårsake spondylolyse hos voksne. 

Animasjoner


Ryggens anatomi


Ryggundersøkelse

Vil du vite mer?