Informasjon

Barn som går på tå

Det er ikke uvanlig at små barn som nettopp har lært seg å gå og som ellers utvikler seg normalt, går på tærne. Men hvis dette fortsetter etter at barnet har fylt tre år, bør det bli vurdert av en lege.

Hopp til innhold

Tågang hos barn opptil 3-årsalderen er ofte bare en uvane og ikke et tegn på noe underliggende medisinsk problem. Leger kaller det gjerne idiopatisk tågang, noe som betyr at de ikke kjenner årsaken til at barnet går på tå1-2. En annen betegnelse som brukes mye, er habituell tågang.

Kan være cerebral parese

Men tågang sammen med andre tegn og symptomer kan være forårsaket av en underliggende tilstand som muskelsykdommen Duchenne3, cerebral parese4 eller i noen tilfeller ved autisme.

Behandlingen bestemmes ut i fra hva som er årsaken til at barnet går på tå. I mange tilfeller vil det ikke være nødvendig å gjøre noe mer enn å følge barnet nøye, mens det noen ganger blir nødvendig å operere - for eksempel ved å forlenge hælsenene.

Tågang kan være et tegn på en mild form for cerebral parese som gjør at hælsenene og leggmusklene er for stramme (spastiske). Dette fører til at hælen blir trekt oppover, mens tærne og fotbladet trekkes nedover. Men tågang oppstår hos færre enn halvparten av de som er rammet av cerebral parese1. En annen årsak kan være lammelser i musklene i foten og bena. Den mest typiske er Duchennes muskeldystrofi. Alle barn med denne sykdommen går på tærne.

Legeundersøkelsen

Barn som går på tå av vane, kan gå normalt med hælen i bakken hvis de vil eller blir bedt om det, men straks de glemmer å konsentrere seg, går de opp på tå igjen. De går også ofte veldig høyt opp på tå. Vedvarende tågang etter 18-måneders alder bør vurderes av helsesøster eller lege. Fortsetter tågangen utover 3-årsalder bør barnet undersøkes av lege.

Legeundersøkelsen kan bestå av en orienterende nevrologisk undersøkelse - der legen spesielt ser etter tegn til lammelser og spastiske muskler. Ved uklarhet om årsaken kan det være aktuelt å henvise barnet til barnelege for videre utredning med språktester og tester av andre utviklingsforsinkelser. Hvis legen konkluderer med at det ikke er tegn til underliggende sykdom, vil barnet sannsynligvis ikke behøve behandling, og mest sannsynlig vokse det av seg.

Årsaken til at det kan bli gjort språktester og andre utviklingstester, er at tågang kan være forbundet med språkforsinkelser eller visse typer autisme.

Oppfordringer og trening

Dersom det kun er en uvane, kan man forsøke å venne barnet av med uvanen ved å oppfordre det til å gå normalt. (Et annet tips kan være å hoppe på studsmatte. Barnet har det moro og får samtidig strukket hælsenene.)

Tøyningsøvelser hos fysioterapeut har lite for seg ved idiopatisk tågang. Ved underliggende spastisk sykdom eller muskeldystrofi er imidlertid tøyningsøvelser viktig tilleggsbehandling3-4.

Gipsing eller støtteutstyr (ortose) kan være et alternativ dersom det ikke er mulig å få barnet til å gå normalt ved oppfordring4. Men om hælsenene har blitt så stramme at det ikke går, må det gjøres en operasjon der hælsenene blir forlenget.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Schwentker EP. Toe walking. eMedicine, July 13, 2004. www.emedicine.com.
  2. Deborah M, Eastwood F.R.C.S, Malcom B, Menelaus F.R.A.C.S, Robert V, Dickens F.R.A.C.S, Nigel S, Broughton F.R.C.S, William G, Cole M. Idiopathic toe-walking: Does treatment alter the natural history. J of Ped Orthop 2000; 9: 47-9. PubMed
  3. Williams EA, Read L, Ellis A. The management of equinus deformity in Duchenne muscular dystrophy. J Bone Joint Surg Br 1984; 66: 546-50. PubMed
  4. Rosenthal RK. The use of orthotics in foot and ankle problems in cerebral palsy. Foot Ankle 1984; 4: 195-200. PubMed