Informasjon

Behandling av bulimi

Egenbehandling

  • Spiseliste
    • Registrere i samarbeid med legen ditt spisemønster og aktivitet.
    • Identifiser når det er vanskeligst for deg å spise, hvilken mat som er tillatt og også hvilke situasjoner som gjør det enklere å spise.
    • Sammen bør dere utarbeide en spiseliste. Denne skal være en mal for normalt spisemønster. Den må være konkret når det gjelder type og mengde mat så vel som tidspunkt for måltidene.
    • Spiselisten kan brukes som «hjemmelekse» frem til neste konsultasjon med legen.
  • Dagbok i forhold til overspising/oppkast
    • Før loggbok med registrering av mat og måltider, overspising, oppkast og bruk av avføringsmidler. Det er nyttig for å identifisere når problemene er størst, og eventuelt hvilke situasjoner eller følelser som utløser symptomene.
  • Fysisk aktivitet/trening
    • Dersom fysisk aktivitet/trening et problem, kan det være bra å føre aktivitetsdagbok.
  • Vektkontroll
    • En klar avtale omkring vekt og veiing er nødvendig, det samme gjelder blodprøver.

Sunn kost ved bulimi

Et sunt og balansert kosthold kan hjelpe deg til å unngå situasjoner der du overspiser. Det er viktig at kosten din er fullverdig og at du ikke unnlater å spise visse typer mat som karbohydrater og fett.

1/3 av kosten din bør bestå av stivelsesholdige karbohydrater. Karbohydrater er kroppens viktigste energikilde. Du anbefales å innta uraffinerte karbohydrater som helkorn som er rik på fiber og som bidrar til å beskytte mot diabetes, hjertesykdom og noen kreftformer.

1/3 av kosten bør bestå av frukt og grønnsaker. Helsemyndighetene anbefaler "5 om dagen". Disse kan være en del av hovedmåltidene eller de kan spises som "snacks". Å spise sunne snacks gjennom dagene kan forhindre sultfølelse som kan resultere i overspising.

Den gjenværende 1/3 bør bestå av melkeprodukter og protein. Det kan være melk, krem, ost, kjøtt, fisk, nøtter, bønner og egg.

Unngå mettet fett fra bearbeidet mat. Slik mat inneholder mye kolesterol som fører til fettavleiringer i blodårene, noe som på sikt øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Forrige side Neste side