Informasjon

Behandling av bulimi

Behandling av bulimi består av tre sentrale behandlingsopplegg: Det du kan gjøre selv, psykoterapi og antidepressive medisiner.

Temaside om Korona

Bulimi er en tilstand som fører til spiseforstyrrelser. Dersom du har bulimi, er du bekymret for hvordan kroppen din ser ut og hvor mye du veier. Men du har også spiseorgier der du spiser store mengder mat. Etterpå kaster du opp, tar avføringspiller eller bruker mange timer på trening for at du ikke skal legge på deg.

Å akseptere at du har et problem, og at du trenger hjelp, er den vanskeligste delen av behandlingen. Men det finnes flere gode behandlingsformer for bulimi. De kan gjøre deg bedre og få deg til å spise normalt igjen, selv om du har hatt bulimi lenge.

Mange har samtidige psykiatriske forstyrrelser som depresjon, angst, tvangslidelse, og det er viktig å behandle også disse tilstandene.

Behandlingsalternativene

Det er tre sentrale behandlingsopplegg for bulimi: det du kan gjøre selv, psykoterapi og antidepressive medikamenter.

  • Egenbehandlingen, det du kan gjøre selv, ligger i bunnen av ethvert behandlingsopplegg. Du kan dessuten få tilbud om én av de to andre behandlingene eller begge i kombinasjon.
  • Kognitiv atferdsterapi er den psykoterapi-formen som virker best. Omkring halvparten av dem som får denne behandlingen, blir bedre.
  • Antidepressiver kan hjelpe, særlig hvis du har samtidig depresjon og bulimi. Men denne behandlingsformen virker ikke så godt som kognitiv terapi, og slike medisiner kan ha bivirkninger.

En kombinasjon av psykoterapi og antidepressiver virker også. For personer som er deprimerte, virker det bedre på bulimien enn hver av behandlingene alene.

Egenbehandling

  • Spiseliste
    • Registrere i samarbeid med legen ditt spisemønster og aktivitet.
    • Identifiser når det er vanskeligst for deg å spise, hvilken mat som er tillatt og også hvilke situasjoner som gjør det enklere å spise.
    • Sammen bør dere utarbeide en spiseliste. Denne skal være en mal for normalt spisemønster. Den må være konkret når det gjelder type og mengde mat så vel som tidspunkt for måltidene.
    • Spiselisten kan brukes som «hjemmelekse» frem til neste konsultasjon med legen.
  • Dagbok i forhold til overspising/oppkast
    • Før loggbok med registrering av mat og måltider, overspising, oppkast og bruk av avføringsmidler. Det er nyttig for å identifisere når problemene er størst, og eventuelt hvilke situasjoner eller følelser som utløser symptomene.
  • Fysisk aktivitet/trening
    • Dersom fysisk aktivitet/trening et problem, kan det være bra å føre aktivitetsdagbok.
  • Vektkontroll
    • En klar avtale omkring vekt og veiing er nødvendig, det samme gjelder blodprøver.

Familiearbeid

Samarbeid med familien er viktig uansett pasientens alder, samtidig som pasientens individuelle behov skal ivaretas. Ofte sliter familien med skyld- og skamfølelse, dette gjelder både foreldrene til og barn av pasienter med spiseforstyrrelser. Familiesamtalene bør ha som mål å redusere disse følelsene og skape et klima innad i familien slik at foreldre og andre best kan hjelpe pasienten til å finne motivasjon og styrke til å arbeide seg ut av en spiseforstyrrelse.

All informasjon bør skje i fellessamtaler, og uansett pasientens alder bør det ikke være noen utveksling av informasjon som vedkommende ikke er kjent med. Noen ungdommer velger ikke å være til stede når foreldrene snakker med legen, men medgir at de er usikre på hva og hvordan ting blir tatt opp.

Kognitiv behandling

Kognitiv atferdsterapi anses som den beste behandlingen av bulimi. Behandlingen innebærer at du snakker med en terapeut som er trent i denne typen behandling. Du kommer til regelmessige kontroller der dere snakker om dine problemer med mat, og hvordan du kan løse dem. Målet er å hjelpe deg til å tenke positivt om deg selv og om mat. Når du kan det, vil du være i stand til å nyte det å spise normalt.

Det finnes også selvhjelpsmaterialer og nettbaserte tilbud som baserer seg på kognitiv terapi.

Mennesker med bulimi tenker ofte veldig negativt om seg selv. De føler seg utilstrekkelige og glemmer lett sine positive sider. Mange føler at andre ser ned på dem. Mennesker som har bulimi, har også mange tanker om seg selv som forsterker bulimien.

En kognitiv terapeut kan hjelpe deg på ulike måter. Vanligvis samarbeider terapeuten og pasienten om å klargjøre hva slags tanker eller forestillingsbilder som utløser de negative reaksjonene. Det legges vekt på å finne andre tanker og bilder som kan erstatte dem som utløser de negative reaksjonene, med utgangspunkt i positive sider og ferdigheter du har som er blitt helt borte i alt det negative. Du prøver ut disse nye tankene i dagligdagse situasjoner, og kommer tilbake til terapeuten og drøfter de nye erfaringene. Ofte kombineres hjelp til å tenke annerledes med hjelp til å handle annerledes, slik at du f.eks. kan mestre vanskelige situasjoner og dermed få høyere tanker om deg selv. De negative tankene du har om deg selv idag, kan ofte ha rot i tidligere opplevelser, og kognitiv terapi kan også gi en mulighet for en ny forståelse av nederlag og vansker du har opplevd tidligere.

Et dilemma i Norge er at få leger behersker kognitiv behandling. Det er dessuten mangel på psykologer som kan tilby slik behandling.

Andre former for psykoterapi

Du møter til regelmessige kontroller hos en terapeut som er trenet i andre former for psykoterapi enn kognitiv terapi. Noen terapeuter kan fokusere på plagsomme følelser, vanskelige forhold til andre personer, eller spising, mens andre kan bruke andre teknikker som hypnose for å hjelpe deg ut av spiseforstyrrelsen.

Et viktig fokus i all psykoterapi er teknikker som kan bedre pasientens selvfølelse og motivere til å normalisere spiseatferden.

Antidepressive midler

Moderne antidepressiver (SSRI og SNRI) har positiv effekt hos en del, spesielt ved fremtredende depressive trekk. For eksempel fluoxetin 60-80 mg daglig, som engangsdose om morgenen. Dosen må trappes gradvis opp. Det er ingen konsensus om varigheten av behandlingen. Slik behandling synes å redusere omfanget av bulemisk atferd med 50-60%.

Kombinasjonsbehandling

Du møter til regelmessige kontroller hos en terapeut samtidig som du tar antidepressiver hver dag. Kognitiv behandling er den formen for psykoterapi som vanligvis blir kombinert med antidepressivum.

Vil du vite mer?