KvalitetssjekkBehandling
Pakkeforløp for spiseforstyrrelser hos barn og unge er innført i Norge.
Formålet med behandlingen er å bidra til selvstendighetsutvikling, økt selvtillit og sunn selvhevdelse. Behandlingen skal også bidra til å redusere overdrevent kontrollbehov og erstatte det med en mer fleksibel kontroll. Informasjon om tilstanden står derfor sentralt. Det er fornuftig å innstille seg på at behandlingen kan ta tid.
Det anbefales å lage en individuell plan for ernæring og måltid. Målsetningen er å stabilisere vekten og sikre et variert næringsinntak. Planen bør lages i et nært samarbeid mellom pasient og behandler, og tilpasses det kostholdet og den måltidsrytmen som er naturlig for pasienten. Matvarer som pasienten forbinder med oppkastperiodene, kan gjerne unngås i starten, og eventuelt innføres gradvis etter som kontrollen bedres.
Kognitiv atferdsterapi er den psykoterapeutiske metoden som har best effekt. Metoden går i korte trekk ut på å kartlegge negative, problemskapende tankemønstre, øke bevisstheten om at disse eksisterer, og forsøke å endre dem i et samarbeid mellom pasient og lege/psykolog. Samtalegrupper i interesseforeninger for spiseforstyrrelser kan være nyttig for mange (se under).
Moderne antidepressive medikamenter som SSRI'er (selektiv serotonin reopptakshemmer) og SNRI'er (serotinin-noradrenalin reopptakshemmer) har positiv effekt hos en del, særlig ved dominerende depressive trekk. Slike midler kan være et tillegg til kognitiv terapi eller et alternativ til kognitiv terapi dersom slik behandling ikke er tilgjengelig.
Støttebehandling
- Anorexia/Bulimia Foreningen. Kan bidra med informasjon, litteratur, kontakt og støtte, temakvelder og samtalegrupper. Finnes i Oslo, Drammen, Jæren, Bergen og Trondheim
- Interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS). Gir ut medlemsbladet Kvinnekraft, arrangerer selvhjelpsgrupper, kurs for familie og kjærester, foredrag, sommerleir hvert år. Finnes i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø
- I følge folketrygdloven har du som pasient rett til bidrag til dekning av utgifter til tannbehandling når sykdommen har påvirket tannhelsen
