Informasjon

Uttørring (dehydrering) hos barn

Dehydrering (uttørring) er når kroppen mangler væske. Den vanligste årsaken hos barn er oppkast og diaré i forbindelse med omgangssyke.

Temaside om Korona

Hva er uttørring?

Uttørring, også kalt dehydrering, er når kroppen mangler væske. Den vanligste årsaken hos barn er oppkast og diaré i forbindelse med omgangssyke. Uttørring kan ledsages av forstyrrelser i saltbalansen.

Årsaker

Vanligste årsak til uttørring hos barn er oppkast og diaré i forbindelse med omgangssyke. Høy feber øker væsketapet og kan føre til uttørring. I noen tilfeller kan sykdom som fører til at barnet tisser mer enn normal, som ved diabetes, føre til uttørring.

Symptomer

Uttørring kan være mild, moderat eller alvorlig og i ytterste fall lede til sirkulasjonssjokk der kroppen ikke lenger er i stand til å opprettholde tilstrekkelig blodsirkulasjon i viktige organer.

Ved mild uttørring har barnet gjerne normal evne til å drikke selv, allmenntilstanden er kjekk, barnet viser interesse for omgivelsene og leker kanskje som vanlig. Slimhinnene i munnen er fuktige, barnet puster normalt, har normal puls og tisser tilnærmet som vanlig.

Tegn på moderat uttørring kan være at barnet virker irritabelt eller urolig, er tørst og produserer mindre og mørkere gul urin. Slimhinnene i munnen kan være tørre, huden mindre elastisk, blodsirkulasjonen i de minste blodårene i huden kan være redusert.

Ved alvorlig uttørring er barnet slapt og apatisk med mørke ringer rundt øynene (innsunkne øyne), slimhinner er tørre og barnet puster dypt og raskt. Huden er mindre elastisk, og trekker man i en hudfold på magen kan den bli stående i noen sekunder etter at man slipper. Nyrene produserer lite eller ingen urin og barnet tisser lite eller slutter å tisse. 

Vurderingen av barnets tilstand innebærer en helhetlig vurdering av flere faktorer, og det er ikke vist at enkeltsymptomer eller tegn er bedre enn andre til å vurdere graden av uttørring. 

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut ifra en helhetlig vurdering av sykehistorien og en rekke symptomer og tegn hos barnet. Sykehistorie med vedvarende oppkast og diaré, eventuelt kombinert med lavt væskeinntak, bør føre til en vurdering av om barnet viser tegn til uttørring. Det er utviklet flere skalaer som hjelpemiddel for å vurdere graden av væskeunderskudd basert på blant annet barnets allmenntilstand, puls, pust, hudfarge, elastisitet i huden med mer. Størst sikkerhet i vurderingen kan en ha når flere symptomer og tegn er tilstede samtidig.

Behandling

Å forebygge uttørring om barnet rammes av for eksempel omgangssyke er det beste. Fra start av symptomer som oppkast og diaré, bør barnet få rikelig væske. Gi drikke i form av små og hyppige inntak. Helt ned til fem milliliter (en teskje) om gangen gitt hvert femte minutt, kan være nødvendig til små barn dersom de har vanskelig for å holde på den drikken de får.

Spedbarn bør ammes så ofte man klarer, men sykdommen kan gjøre at de ikke har kraft til å få i seg nok melk. En bør da gi hyppige, små porsjoner væske med sprøyte, flaske eller skje. Større barn gis det de ønsker å drikke, men søte drikker (brus, søt saft) som ikke er tynnet ut, bør om mulig unngås. Disse øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Det er ingenting i veien for at barnet kan få melk, men diaréen kan vare noen timer lengre. Laktosefri melk tolereres noe bedre ved diaré, og kan være et bedre alternativ i denne situasjonen.

Det finnes mange enkle råd om hva som er lurt å drikke. For de minste barna, kan imidlertid slike råd være farlige eller forlenge sykdomsvarigheten. Blanding med farris og eplejuice, cola uten kullsyre, oppskrift på salt og sukker i én liter vann, utvannet sportsdrikk og så videre. Disse rådene er best egnet for voksne og eldre barn som ikke er spesielt syke. 

Dersom legen din gir deg en oppskrift på sukker og salt i vann, må denne følges helt nøyaktig. Det er bedre at løsningen har mer vann enn anbefalt enn at den er for konsentrert. Det beste er ferdige blandinger med sukker og salt som løses opp i vann. I tillegg til å tape vann, mister også kroppen nemlig salter når det har diaré eller kaster opp. På apoteket fås kjøpt spesielle væskeerstatninger (eksempelvis Gem® eller Resorb®) som anbefales brukt da de har riktig sammensetning av salter. Dersom man ikke kan benytte væskeerstatninger, kan små mengder salt kjeks eller liknende være et greit tilskudd. Hos små barn og babyer er det svært lite salt som skal til - ikke overdriv saltinntaket.

Når bør lege kontaktes?

Spedbarn har små reserver og umodne reguleringsmekanismer som gjør at de raskt kan bli alvorlig uttørret. Spedbarn med alvorlig diaré eller oppkast, bør alltid undersøkes av lege. Ha lav terskel for å oppsøke lege når barn, særlig barn under to år, har omgangssyke og du er usikker på om det får i seg tilstrekkelig væske. Syke barn som ikke har tisset siste seks til åtte timer, eller babyer som ikke har tisset siste fire til seks timer eller viser andre tegn på moderat eller alvorlig uttørring bør tilses av lege. Hvis små barn virker medtatte og slappe, "ikke er seg selv", ikke orker å leke og så videre, bør du ta kontakt med helsepersonell/lege.

Det beste er om barnet greier å drikke selv, men i alvorlige tilfeller er sykehusinnleggelse og væskebehandling via en sonde ned i magesekken eller via en blodåre nødvendig.

Vil du vite mer?