Informasjon

Diabetes hos barn

I Norge får ca. 32 av 100 000 barn under 15 år diabetes hvert år. De fleste nye tilfellene oppstår hos barn i 8-12 års alderen.

Temaside om Korona

Hva er diabetes hos barn?

Galleblære og bukspyttkjertel
Galleblære og bukspyttkjertel

Det blodsukkerregulerende hormonet insulin produseres i bukspyttkjertelen (pankreas).

Diabetes er en sykdom i bukspyttkjertelen (pankreas) som fører til manglende utskillelse av hormonet insulin, og derved forstyrrelser i omsetningen av sukker i kroppen. Over 90 prosent av barn med diabetes mellitus har diabetes type 1, det vil si den formen hvor insulinproduksjonen gradvis avtar og blir borte. De er helt avhengige av insulin-tilførsel, og diabetes type 1 kalles derfor også den insulinavhengige formen. 

Sukkeromsetningen ved diabetes

Etter at sukkeret (glukose) er tatt opp i tarmen, fraktes det gjennom blodet til kroppens celler. For at cellene skal kunne ta opp sukkeret fra blodet, kreves hormonet insulin. Hos barn med diabetes type 1 blir den delen av bukspyttkjertelen som produserer insulin gradvis ødelagt. Det oppstår da en mangel på insulin, og følgelig sviktende opptak av sukker i cellene. Sukkeret (glukose) hoper seg opp i blodet, og blodsukkeret blir forhøyet (hyperglykemi). Når cellene ikke får tilgang på sukker, må de benytte seg av andre næringsstoffer. Dette går ut over omsetningen av fettstoff og protein i kroppen.

Type 1- og type 2-diabetes

I grove trekk kan vi skille mellom to typer diabetes. Den ene typen er kjennetegnet ved at produksjonen av insulin i bukspyttkjertelen avtar og etter hvert opphører. Kroppen reagerer normalt på insulinet når det tilføres utenfra, men bukspyttkjertelen klarer altså ikke å produsere dette selv. Denne typen diabetes kalles type 1 eller insulinavhengig diabetes, og det er den vanlige formen hos barn.

Diabetes type 2 er kjennetegnet av at kroppens celler ikke reagerer normalt på insulinet som er tilstede, det må mer enn normal insulinmengde til for å få ønsket effekt. Cellene i kroppen utvikler en slags motstand mot insulin - dette kalles insulinresistens. Diabetes type 2 kalles også aldersdiabetes, og tilstanden skyldes i de fleste tilfeller overvekt. I takt med økende forekomst av overvekt og fedme helt ned i barnealder har det de senere årene vært en økende forekomst av diabetes type 2 hos yngre voksne, hos ungdommer og i sjeldne tilfeller også hos barn. 

I tillegg til disse formene finnes det en tredje variant som kalles MODY -  Maturity Onset Diabetes of the Young. MODY er en arvelig tilstand som videreføres ved såkalt autosomal dominant arv - det vil si at dersom en av foreldrene har sykdommen, er det ca. 50% sjanse for at barn får tilstanden. MODY skyldes at det har oppstått en endring av et gen, i dette tilfellet et gen som medfører nedsatt insulinproduksjon, og derved forhøyet blodsukker. Totalt er det funnet ca. 15 ulike genvarianter som kan føre til MODY. De ulike MODY-variantene fører til litt ulike sykdomsforløp, det anbefales derfor gentesting dersom det er mistanke om MODY.  

Forekomst

I Norge får cirka 38 av 100.000 barn i aldersgruppen 0-14 år diabetes hvert år. Blant barn under 15 år har cirka 1 barn av 1000 diabetes. Sykdommen kan starte i alle aldre, men det er sjelden i første leveåret. Vi finner flest nyoppståtte tilfeller av diabetes i 8-12 års alderen, og de aller fleste har diabetes type 1.
MODY utgjør kun ca. 1-3% av alle tilfeller av diabetes. 

Neste side