Informasjon

Diabetes hos barn

I Norge får ca. 38 av 100 000 barn under 15 år diabetes hvert år. De fleste nye tilfellene oppstår hos barn i 8-12 års alderen.

Hva er diabetes hos barn?

Galleblære og bukspyttkjertel
Galleblære og bukspyttkjertel

Det blodsukkerregulerende hormonet insulin produseres i bukspyttkjertelen (pankreas).

Diabetes er en sykdom i bukspyttkjertelen (pankreas) som fører til manglende utskillelse av hormonet insulin, og derved forstyrrelser i omsetningen av sukker i kroppen. 99 prosent av barn med diabetes mellitus har diabetes type 1, det vil si den formen hvor insulinproduksjonen gradvis avtar og blir borte. De er helt avhengige av insulintilførsel, og diabetes type 1 kalles derfor også den insulinavhengige formen. 

Sukkeromsetningen ved diabetes

Etter at sukkeret (glukose) er tatt opp i tarmen, fraktes det gjennom blodet til kroppens celler. For at cellene skal kunne ta opp sukkeret fra blodet, kreves hormonet insulin. Hos barn med diabetes type 1 blir den delen av bukspyttkjertelen som produserer insulin, gradvis ødelagt. Det oppstår da en mangel på insulin, og følgelig sviktende opptak av sukker i cellene. Sukkeret (glukose) hoper seg opp i blodet, og blodsukkeret blir forhøyet (hyperglykemi). Når cellene ikke får tilgang på sukker, må de benytte seg av andre næringsstoffer. Dette går ut over omsetningen av fettstoff og protein i kroppen.

Type 1- og type 2-diabetes

I grove trekk kan vi skille mellom to typer diabetes. Den ene typen er kjennetegnet ved at produksjonen av insulin i bukspyttkjertelen avtar og etter hvert opphører. Kroppen reagerer normalt på insulinet når det tilføres utenfra, men bukspyttkjertelen klarer altså ikke å produsere dette selv. Denne typen diabetes kalles type 1 eller insulinavhengig diabetes, og det er den vanlige formen hos barn.

Diabetes type 2 er kjennetegnet av at kroppens celler ikke reagerer normalt på insulinet som er tilstede, det må mer enn normal insulinmengde til for å få ønsket effekt. Cellene i kroppen utvikler en slags motstand mot insulin - dette kalles insulinresistens. Diabetes type 2 kalles også aldersdiabetes, og tilstanden skyldes i de fleste tilfeller overvekt. I takt med økende forekomst av overvekt og fedme helt ned i barnealder har det de senere årene vært en økende forekomst av diabetes type 2 hos yngre voksne, hos ungdommer og i sjeldne tilfeller også hos barn. 

I tillegg til disse formene finnes det en tredje variant som kalles MODY -  Maturity Onset Diabetes of the Young. MODY er en arvelig tilstand som videreføres ved såkalt autosomal dominant arv - det vil si at dersom en av foreldrene har sykdommen, er det ca. 50 prosent sjanse for at barn får tilstanden. MODY skyldes at det har oppstått en endring av et gen, i dette tilfellet et gen som medfører nedsatt insulinproduksjon, og derved forhøyet blodsukker. Totalt er det funnet ca. 15 ulike genvarianter som kan føre til MODY. De ulike MODY-variantene fører til litt ulike sykdomsforløp, det anbefales derfor gentesting dersom det er mistanke om MODY.  

Forekomst

I Norge får cirka 38 av 100.000 barn i aldersgruppen 0-14 år diabetes hvert år. I 2018 var det 2820 barn med type 1 diabetes i Norge. Sykdommen kan starte i alle aldre, men den er sjelden i første leveåret. Vi finner flest nyoppståtte tilfeller av diabetes i 8-12 års alderen, og cirka 97 prosent har diabetes type 1.
MODY utgjør kun ca. 1-3% av alle tilfeller av diabetes. 

Neste side