Informasjon

Diabetes insipidus

Diabetes insipidus skyldes en forstyrrelse i kroppens væskeregulering. Det er svikt i kommunikasjonen mellom hjernen og nyrene. Konsekvensen blir en betydelig utskillelse av urin og medfølgende sterk tørste.

Hva er diabetes insipidus?

Diabetes insipidus er en sjelden sykdom som er kjennetegnet ved utskilling av store mengder ukonsentrert urin - mange liter i døgnet - og derav følgende økt tørste. Urinen er ellers normal.

Det skilles mellom to hovedtyper diabetes insipidus:

  • Sentral eller nevrogen diabetes insipidus
  • Nefrogen (nyrerelatert) diabetes insipidus

Det er en sjelden tilstand. Sentral diabetes insipidus har en forekomsttopp hos småbarn og en hos voksne på 2 per 1000 000 per år. Det er lik forekomst mellom kjønnene.

9100-2-id468-hjernebark-oversigt-medialt.jpg
Hypofyse, normal

Årsaker

Nevrogen diabetes insipidus

Sykdommen skyldes mangel på antidiuretisk hormon (ADH). Dette er et hormon som produseres i hypofysekjertelen i hjernen (se tegningen). Nevrogen betyr med utgangspunkt i hjernen. Funksjonen til ADH er blant annet å regulere væskeinnholdet i kroppen, ved å regulere mengde væske som skilles ut via nyrene.

Årsakene til nevrogen diabetes insipidus er ofte ikke kjent. Man kan også få denne svikten i produksjon av ADH etter skader på hypofyse eller nærliggende deler av hjernen. Mange med den sjeldne sykdommen Langerhans-celle histiocytose har diabetes insipidus, og en betydelig andel av de med diabetes insipidus har Langerhans-celle histiocytose. Arv er en sjelden årsak til nevrogen diabetes insipidus.

Nefrogen diabetes insipidus

Ved denne varianten finnes normale mengder ADH, men nyrene reagerer ikke normalt på hormonet. Nefrogen betyr med utgangspunkt i nyrene.

Årsakene til nefrogen diabetes insipidus kan skyldes en arvelig svikt. Men skader eller kroniske sykdommer i nyrene kan også føre til denne formen av diabetes insipidus.

Symptomer

Symptomene starter med en intens tørste, som ofte oppstår relativt brått. Dette fører til økt væskeinntak, ofte mange liter - opptil 20 liter daglig har vært rapportert - og tilsvarende voldsom vannlating. Det store væskeinntaket kan føre til forstyrrelser av saltstoffene i blodet, og dette kan føre til kramper eller rykninger i kroppen.

Diagnostikk

Sykehistorien vil være avslørende i en slik situasjon. Dersom allmennlegen mistenker tilstanden, vil du raskt bli henvist videre til en spesialist. Det vil da bli gjort en rekke målinger av urinproduksjon og urinkonsentrasjon gjennom ett til flere døgn. I tillegg vil det bli tatt blodprøver. Ved mistanke om nevrogen årsak vil det også bli utført MR av hypofysen.

Behandling

De mildeste tilfellene kan i noen tilfeller kontrolleres bare ved å reduserer væskeinntaket. Men mange behøver medikamentell behandling. Man erstatter da det manglende ADH med å tilføre et kunstig framstilt preparat som er nesten identisk med ADH, desmopressin. Dette gis enklest som nesespray eller smeltetablett. I utgangspunktet er dette en livslang behandling. Men behandlingen er enkel å gjennomføre og medfører i praksis ingen bivirkninger.

Dersom nyresykdom er årsaken, er det aktuelt med andre medikamenter, men dette avgjøres i samarbeid med spesialist i nyresykdommer.

Ved underliggende sykdom i nyrene eller hjernen, f.eks. en svulst, rettes behandlingen mot denne sykdommen.

Prognose

Prognosen vil variere noe alt etter årsak, men generelt har sykdommen en god prognose. Ved hjelp av medisiner og god oppfølging vil de fleste pasientene være godt hjulpet og kunne leve normalt.

Vil du vite mer?