Informasjon

Overvekt hos barn

Det finnes flere definisjoner av overvekt hos barn, men norske retningslinjer angir nå hvilke inndelinger som skal brukes hos norske barn.

Hopp til innhold

Hva er overvekt hos barn?

Normalområdet for kroppsmasseindeks (KMI eller BMI) hos barn varierer med alder og kjønn. Hos barn innføres nå begrepet iso-KMI, det vil si at beregnet KMI angis i forhold til hva verdien tilsvarer hos voksne. Definisjoner for normalvekt og overvekt blir da følgende:

  • Normalvekt: KMI lavere enn iso-KMI 25
  • Overvekt: KMI høyere eller lik iso-KMI 25
  • Fedme: KMI høyere eller lik iso-KMI 30
  • Alvorlig fedme: KMI høyere eller lik iso-KMI 35

Her kan du beregne KMI og iso-KMI:

Og her er vekstkurver for barn:

Før var overvekt hos barn et sjeldent fenomen. Nå er overvekt hos barn et av de mest utbredte problemene i helsevesenet i "velutviklede" land. I USA er ett av tre barn regnet som overvektig, 16% er i gruppen fedme og problemet er økende.

I Norge oppgir Helsedirektoratet at

  • gjennomsnittsvekten for en 9 åring har økt med over 3 kg fra 1975 til 2000, tilsvarende er også vist for 15 år gamle gutter.
  • blant 9 år gamle jenter var 14,7% overvektige og 4,7% hadde fedme. Tilsvarende for 9 år gamle gutter 12,8% og 2,8%.
  • blant 15 år gamle jenter var 11,6% overvektige og 1,3% hadde fedme. Tilsvarende for gutter 9,2% og 4,4%.

Nedenstående råd gjelder for barn over 2-3 år. I risikofamilier, med overvektige foreldre eller søsken, eller ved dårlige sosiale forhold, bør man starte tidligere med å informere og legge til rette for gode kostvaner. 

Konsekvenser

Ikke bare fører overvekt med seg sosiale og følelsesmessige problemer hos barna, men det øker også sjansen for at barna skal bli overvektige som voksne, med økt risiko for alvorlige tilstander som hjerneslag og hjerteinfarkt. Dersom et barn er overvektig i 6-9 års alder, er risikoen for overvekt som voksen økt 5 ganger. Dersom et barn er overvektig i 10-14 års alderen, er risikoen økt 22 ganger! 1 av 3 førskolebarn og ca halvparten av skolebarn som er overvektige, forblir overvektige i voksen alder.

Som voksne og foreldre er det en rekke ting vi kan gjøre som kan begrense dette problemet hos våre barn. Vi kan oppmuntre til sunne matvaner og begrense tilgangen på godterier. Vi kan oppmuntre til fysisk aktivitet og begrense TV-titting og data-spilling. Den beste måten å få til dette på, er naturligvis selv å gå foran som et godt eksempel!

Overvektige oppnår gjennomgående lavere sosial status enn normalvektige, uavhengig av utdannelse, resultater fra intelligenstester og foreldrenes sosialklasse.

Årsaker

Enkelt uttrykt skyldes overvekt at vi spiser mer enn hva vi klarer å forbruke gjennom fysisk aktivitet. Men andre faktorer spiller også inn. Vi vet at barn med nære slektninger som er overvektige (mor, far, søsken), er mer tilbøyelige til selv å bli overvektige. Motsatt ser det ut til at barn som er ammet, har noe mindre sjanse for å bli overvektige som voksne.

Matvanene har også endret seg. Vi var flinkere før til å spise sunn mat i form av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. I dag drikker vi mer sukkerholdige drikker, spiser mer "fast-food" og snacks av ulike slag. Et fellestrekk ved slik næring er at den inneholder "tomme kalorier", som betyr at slik mat er rik på kalorier i form av sukker og fett, men gir lite av andre viktige næringsstoffer som proteiner, vitaminer og mineraler.

Fysisk aktivitet er også betydelig redusert de siste ti-årene. Dataspill, videospill og TV har ført til at barn er mye mer i ro. Fysisk aktivitet erstattes med aktiviteter som gir mye lavere forbruk av kalorier, de nye aktivitetene oppmunterer også til inntak av snacks og godterier. Barnas foreldre virker også å ha en travlere hverdag nå enn før, og de tyr oftere til "snarveier" både med tanke på mat og med tanke på fysiske aktiviteter - noe som smitter over på barnet.

Andre sjeldnere årsaker til overvekt kan være hormonbetinget eller knyttet til stoffskiftet. Det finnes også medisiner som medfører vektøkning.

Barn fra lavere sosiale lag, barn fra dårlig fungerende familier og barn med skolevansker har økt risiko for overvekt.

Når bør du søke hjelp for dine barn?

Dersom du mener barnet ditt er overvektig, bør du søke hjelp og råd hos helsepersonell. Det samme gjelder hvis barnet er tydelig misfornøyd med sin vekt. Et annet varsku-tegn er hvis barnet ikke klarer holde følge med sine jevnaldrende i aktiviteter og sport. Ta kontakt med helsesøster på skolen eller fastlegen.

Hvordan vurderes overvekt?

Det finnes flere måter å vurdere overvekt på, men som angitt er det nå utviklet en egen kalkulator for å beregne overvekt hos barn: KMI og iso-KMI kalkulator.

Ofte brukes såkalte persentilskjema til å vurdere vekst hos barn. Disse baseres på høyde og vekt, men de tar dessuten barnets alder i betraktning. Her finner du slike skjema for KMI-kurve jenter 2-19 år og KMI-kurve gutter 2-19 år.

I tillegg er barn forskjellige, og noen vil naturlig være tyngre enn andre, uten at de kan regnes som overvektige. Barn vokser også i etapper, og det er ikke uvanlig at barn legger på seg litt før en "vekst-spurt" starter - det er viktig å ikke misoppfatte dette som at barnet er i ferd med å bli overvektig.

Hos voksne kan man også vurdere overvekt ved å måle andelen kroppsfett, enten med en enkel kaliper, eller med mer avansert utstyr. Vanligvis defineres overvekt hos kvinner ved fettprosent på 33 eller høyere, og hos menn ved fettprosent 25 eller høyere. Denne metoden er ikke etablert hos barn, og det mangler definisjoner av normalområder for de ulike aldersgruppene. Måling av kroppsfett anbefales ikke hos barn.

Behandling

Det er først og fremst foreldrene som kan bidra i barnets forsøk på å redusere vekten. Helsepersonell og kostholdseksperter kan gi råd, men de kan ikke hjelpe barnet til å følge disse rådene i samme grad som det foreldrene kan.

Det aller viktigste du kan gjøre som forelder, er å være støttende. Husk at det synet du har på barnet, ofte gjenspeiles i barnets syn på seg selv. La barnet være trygg på at du er glad i det uansett vekt. Prøv å oppmuntre til bedring i steden for å kritisere. Det er også viktig å være var på signaler fra barnet om ting som har med utseende og sosiale forhold å gjøre.

Brems heller vektøkningen fremfor å oppnå vektreduksjon

Vanligvis tar man ikke sikte på å slanke et barn. Det er mer fornuftig å bremse og stanse vektøkningen, og så la barnet "vokse seg inn i" vekten sin. Dette kan ofte ta lang tid, men er en god måte å slanke barnet ditt på. Det er viktig å huske at selv om barnet er overvektig, trenger det ikke bli overvektig som voksen.

Familiens livsstil bør endres

En omlegging omfatter vanligvis endringer i dagliglivet til hele familien. Det er viktig at ikke barnet blir alene om å endre livsstilen. Husk at endringene er til en sunnere livsstil, noe som vi alle har godt av. Og det er letter å endre vanene hos barn, enn det er blant voksne.

Balanser inntak og forbruk

Prinsippet bak vektbalansen er enkelt - sett inntaket opp mot forbruket! All energi tilføres kroppen i form av mat eller drikke, det kommer ingen ting "ekstra" inn i regnestykket. Alle personer vil ha litt forskjellig forbruk av kalorier til kroppens vedlikeholdsfunksjoner, men forbruket styres først og fremst av hvor aktive vi er.

Noen råd med tanke på fysisk aktivitet:

  • Stillesittende aktiviteter som TV-kikking og dataspill gir ikke bare et lavt forbruk av kalorier, men det inviterer også til inntak av "snacks". Dere bør sette en tidsramme for disse aktivitetene, for eksempel 1,5 time hver dag (3 timer i helgene). Barnet kan gjerne selv disponere denne tiden. Har det spilt data i 45 minutter, vet det at det kun får se 45 minutter med TV den dagen
  • Oppmuntre til fysisk utfordrende aktiviteter slik som ballspill, hoppetau, svømming, sykling, skigåing og skøyter. De mest effektive aktivitetene gir litt høyere puls og lett svette. Unngå aktiviteter som gjør barnet helt utslitt, overopphetet eller tar pusten helt fra barnet
  • La barnet eksperimentere med ulike aktiviteter, slik at barnet finner ut hva det trives med
  • Målet bør være minst 30 minutter med lett utmattende aktivitet hver dag
  • Prøv å være et forbilde for barna dine. Hvis de observerer deg som aktiv, og du trives med denne aktiviteten, er det større sjanse for at de tar dette med seg og forblir aktive inn i de voksnes rekker!
  • Planlegg aktiviteter sammen som familie. Trening bør kombineres med hygge, for eksempel sykkelturer, dansing, skiturer ...
  • Oppmuntre barnet til å delta i idrett, og aller helst organisert idrett
  • Tving ikke barnet til å delta i opplegg som det opplever som ukomfortabelt eller flaut
  • Pass på at de aktivitetene barnet deltar i er tilpasset barnets utviklingsnivå

Noen råd om næringsinntak:

Hvor mye energi barnet bruker, styres altså av hvor aktivt barnet er. Men dere kan også forsøke å bedre balansen mellom inntak og forbruk av energi ved å bli mer bevisste på hva barnet putter i seg i form av energi. Noen råd her omfatter:

  • Kutt ut sukkerholdig brus! Lettbrus med kunstige søtningsmiddel anbefales! Vann er den beste tørstedrikken. 
  • Få barnet til å delta i handlerunder og tilbredning av maten
  • Ikke prøv å styre akkurat den mengden mat barnet skal spise, men la barnet styre mengde (og til en viss grad hva) mat selv
  • Sørg for at barnet ditt har et variert kosthold, og at det er ulik mat å velge mellom.
  • Gotterier og snacks må begrenses. En god regel, som praktiseres av svært mange, er å kun tillate gotterier en gang i uken, f.eks. til barne-TV på lørdag! Begrens mengden også da. Gotterier og snacks må også tillates i selskap eller til fest! 
  • Bruk frukt eller grønnsaker dersom barnet trenger mat mellom måltider
  • Oppfordre barnet til å spise sakte. Det gjør det lettere for barnet å vurdere når det er mett
  • Familien bør spise samlet så fremt det lar seg gjøre. Prøv å gjøre måltidene til en hyggelig familiestund
  • Dersom du føler at du ikke vet nok om kost, og ønsker råd, kan du ta dette opp med legen din, eventuelt kontakte en ernæringsfysiolog

Overvekt og sykdom

Barn med overvekt har lettere for å bli rammet av sykdommer som astma, leddplager (særlig i nedre halvdel av kroppen), vekstforstyrrelser, sosiale eller følelsesmessige problemer, snorking og søvnproblemer og dårlig hud (utslett, kviser og soppinfeksjoner). Overvekt i barndommen gir også økt risiko for overvekt som voksen, med de helseproblemene det kan medføre. 

Noen råd

Hovedtyngden av næringsbehovet bør dekkes opp av frukt, grønnsaker og grovkornet mat (brød o.l.), samt meieriprodukter med lavt fettinnhold. Det anbefales at fettinnholdet i maten ikke bør utgjøre mer enn 30% av kaloribehovet. Dette kan oppnås ved at dere skifter til meieriprodukter med lavere fettinnhold, ved å skjære vekk fett fra kjøttpålegg og kjøttmat, unngå frityrstekt mat, og velg godsaker som ikke har høyt fettinnhold - som frukt, oster og yoghurt med lavt fettinnhold - og erstatt gjerne fløteis med yoghurt-is eller vannis. Fettnivået i maten til barn under 2 år bør ikke begrenses.

Dersom foreldrene har et sunt kosthold, er det mye lettere for barnet å gjøre det samme, og dermed lettere å opprettholde en normal vekt.

  • Ikke tving barnet til å spise når det ikke er sultent, og ikke tving det til å fullføre et måltid
  • Ikke bruk mat som belønning eller trøst
  • Bruk vann som tørstedrikk, ikke ty til brus og andre sukkerholdige drikker
  • Delta i fysiske aktiviteter sammen med barnet ditt (skiturer, ballspill, sykkelturer...), og oppmuntre til deltagelse i slik aktivitet
  • Husk at disse rådene bør gjelde alle i familien, ikke bare de som er overvektige, og prøv å unngå at barnet utvikler et dårlig selvbilde som ledd i overvekten

Uansett er det til syvende og sist balansen mellom inntak og forbruk som er avgjørende. Arv - overvektige foreldre og søsken - er ikke årsak til overvekt, men arv kan øke risikoen for at balansen forskyves i ugunstig retning.

Vil du vite mer?

Overvekt og slanking

Kostholdsplanleggeren

Kostholdsplanleggeren er et verktøy utviklet av Helsedirektoratet og Mattilsynet. Verktøyet er gratis å bruke, og det kan hjelpe deg å finne næringsverdien i ulike matvarer, sammenligne matvarer, eller lage egne ukesmenyer. Verktøyet gir deg oversikt over ditt energiinntak, og om fordelingen av energikilder er gunstig eller bør justeres. På siden velger du en profil som er tilpasset deg, ut i fra kjønn, aktivitetsnivå og alder. Du kan også finne forslag til ferdige ukemenyer.

Kilder

Tidligere fagmedarbeidere