Informasjon

Kjedelig å måtte planlegge alt

Ida Marie (14) har hatt type 1-diabetes i seks år. Stort sett synes hun det er uproblematisk, og hun bekymrer seg lite for helsen. Men hun skulle gjerne sluppet å planlegge alt.

Hopp til innhold

Da Ida Marie (14) i åtte års-alderen brått ble veldig slapp, begynte å drikke mye og tisse ofte om natten, fattet moren raskt mistanke om hva det kunne være. Da datteren et par dager senere gikk og la seg selv om hun hadde besøk av en venninne, tok moren affære. Neste dag tok de med en urinprøve til legen som raskt kunne konstantere at Ida Marie hadde diabetes type 1.

- Jeg hadde ikke merket noe før disse tre dagene, men mamma kjente til symptomene og så det med en gang, sier Ida Marie.

Må alltid ha med noe ekstra

Ettersom faren hennes også har diabetes type 1, var hun ikke helt ukjent med diagnosen.

- Samtidig ble jeg litt redd, for det er tross alt en sykdom og jeg forsto at livet mitt kom til å bli litt annerledes.

Forandringene i livet til Ida Marie gikk først og fremst ut på at hun måtte ha gode rutiner på måltidene, og være mer påpasselig med hva hun spiste.

- Du må alltid ha med deg noe ekstra hvis du skal noe. En insulinpenn - måleapparat til å måle blodsukkeret med, og mat og drikke i tilfelle jeg får for lavt blodsukker. Du må hele tiden følge med litt. Nå som jeg er i tenårene, synes jeg det er slitsomt å være avhengig av å ta med meg en sekk eller veske med disse tingene overalt, sier Ida Marie.