Informasjon

Fødselsmerker

Fødselsflekker utgått fra blodårer og medfødte føflekker (nevi) er vanlige hos nyfødte. De fleste er godartede og selvbegrensende.

Pigmenterte fødselsmerker

Medfødte føflekker (melanocyttnevi)

Disse føflekkene antas å oppstå som følge av en forstyrrelse i forløperne til pigmentcellene (melanocyttene) i huden. Medfødte føflekker forekommer hos mindre enn to prosent av nyfødte barn. Noen av disse føflekkene mangler pigment og er ikke synlige ved fødselen, men disse blir synlige etter som de utvikler pigment over tid.

Melanocyttnevi

Fargen varierer fra brun til svart, og den kan variere innenfor den enkelte føflekk. De fleste føflekkene er flate, men opphøyde føflekker forekommer. En del av føflekkene kan være svært store, og de kan få hårvekst. Selv om det er normalt at føflekker endrer seg ettersom barnet vokser, så bør enhver føflekk som endrer farge, form eller tykkelse undersøkes med tanke på mulighet for kreftutvikling.

Barn med store medfødte føflekker bør følges nøye over tid. Forebyggende fjerning av høyrisiko-flekker gir ingen garantert beskyttelse mot kreftutvikling. I de tilfellene der flekken fjernes, er det som regel viktig med regelmessig oppfølging.

Ved svært store føflekker, kallt kjempenevi, er risikoen for utvikling av hudkreft (malignt melanom) rundt fem prosent. Denne typen medfødte føflekker er svært sjelden, og forekommer hos 0,2 promille av nyfødte. Et større antall satelitt-føflekker nær en stor føflekk kan tilsi økt risiko for kreft.

"Mongolske flekker"

Disse kalles på fagspråket for dermale melanoser. Flekkene oppstår fordi pigmentcellene blir værende i de dypere lag av huden istedenfor nærmere overflaten. Dette er den hyppigste pigmenterte hudforandringen som ses hos nyfødte. Forekomsten varierer mellom ulike etniske grupper og er vanligere blant mørkhudete, asiater og hispaniske befolkningsgrupper.

Flekkene viser seg som flate, blågrå eller brune hudforandringer. Flekken kan ha en diameter på mer enn ti centimeter. De er oftest lokalisert på ryggen eller setet, og kan lett mistolkes som bloduttredelser og føre til feilaktig mistanke om barnemishandling. De fleste flekkene blekner og er forsvunnet ved to-årsalderen og krever ingen behandling.

Forrige side Neste side