Informasjon

Fødselsmerker

Fødselsflekker utgått fra blodårer og medfødte føflekker (nevi) er vanlige hos nyfødte. De fleste er godartede og selvbegrensende.

Hva er fødselsmerker?

Fødselsmerker kan inndeles i tre hovedgrupper:

  • Pigmenterte fødselsflekker
  • Fødselsflekker utgått fra blodårer 
  • Fødselsflekker som skyldes unormal utvikling

Fødselsflekker utgått fra blodårer og medfødte føflekker (nevi) er vanlige hos nyfødte. De fleste av disse fødselsflekkene er godartede og selvbegrensende tilstander.

Pigmenterte fødselsmerker

Medfødte føflekker (melanocyttnevi)

Disse føflekkene antas å oppstå som følge av en forstyrrelse i forløperne til pigmentcellene (melanocyttene) i huden. Medfødte føflekker forekommer hos mindre enn to prosent av nyfødte barn. Noen av disse føflekkene mangler pigment og er ikke synlige ved fødselen, men disse blir synlige etter som de utvikler pigment over tid.

Melanocyttnevi

Fargen varierer fra brun til svart, og den kan variere innenfor den enkelte føflekk. De fleste føflekkene er flate, men opphøyde føflekker forekommer. En del av føflekkene kan være svært store, og de kan få hårvekst. Selv om det er normalt at føflekker endrer seg ettersom barnet vokser, så bør enhver føflekk som endrer farge, form eller tykkelse undersøkes med tanke på mulighet for kreftutvikling.

Barn med store medfødte føflekker bør følges nøye over tid. Forebyggende fjerning av høyrisiko-flekker gir ingen garantert beskyttelse mot kreftutvikling. I de tilfellene der flekken fjernes, er det som regel viktig med regelmessig oppfølging.

Ved svært store føflekker, kallt kjempenevi, er risikoen for utvikling av hudkreft (malignt melanom) rundt fem prosent. Denne typen medfødte føflekker er svært sjelden, og forekommer hos 0,2 promille av nyfødte. Et større antall satelitt-føflekker nær en stor føflekk kan tilsi økt risiko for kreft.

"Mongolske flekker"

Disse kalles på fagspråket for dermale melanoser. Flekkene oppstår fordi pigmentcellene blir værende i de dypere lag av huden istedenfor nærmere overflaten. Dette er den hyppigste pigmenterte hudforandringen som ses hos nyfødte. Forekomsten varierer mellom ulike etniske grupper og er vanligere blant mørkhudete, asiater og hispaniske befolkningsgrupper.

Flekkene viser seg som flate, blågrå eller brune hudforandringer. Flekken kan ha en diameter på mer enn ti centimeter. De er oftest lokalisert på ryggen eller setet, og kan lett mistolkes som bloduttredelser og føre til feilaktig mistanke om barnemishandling. De fleste flekkene blekner og er forsvunnet ved to-årsalderen og krever ingen behandling.

Fødselsmerker utgått fra blodårer

Hemangiomer

Hemangiomer er godartede hudsvulster utgått fra blodårer. De har et karakteristisk forløp preget av rask tidlig vekst etterfulgt av mer langsom spontan tilbakedanning. Hemangiomer forekommer hos rundt to prosent av alle nyfødte. Ved ett-årsalderen er forekomsten cirka ti prosent av alle barn.

hemangiom

Ved fødselen er det ofte at man ikke ser lesjonen, eller at den kun vises som en blek flekk. Spedbarn kan utvikle hemangiomer når som helst de første månedene av livet.

Hemangiomer vil vanligvis krympe og forsvinne etter spedbarnsalderen. Halvparten er borte i fem-årsalderen, sju av ti er borte i syv-årsalderen og ni av ti er borte i ti-årsalderen. Behandling med en type hjertemedisin kallt betablokker, har vist god effekt der behandling er nødvendig. Behandling med laser kan hos noen påskynde tilbakegangen, men dokumentasjonen på nytten av slik behandling er usikker. Hemangiomer som presser mot øye, luftveier eller livsviktige organer krever rask henvisning i nyfødtperioden. 

Hemangiomer kan etterlate seg små hudforandringer eller arr.

Portvinsflekker (nevus flammeus)

Disse fødselsmerkene skyldes misdannelser i hudens små blodårer (kapillærene). Tilstanden forekommer hos bare tre promille av alle nyfødte og er ensidig i de fleste tilfellene.

Hudforandringen er flat og med mørkerød til fiolett farge. Den er lett synlig ved fødselen. Til forskjell fra hemangiomer blekner de ikke over tid, tvertimot mørkner de gjerne i farge. De vokser proporsjonalt med barnet. Med tiden kan det oppstå åreknuter og små klumper i føflekken.

Tilstanden krever ikke behandling, men laser kan brukes til å blekne flekken hvis den oppleves som kosmetisk skjemmende. Opptil 75 prosent kan ha nytte av behandlingen. Det beste tidspunktet for behandling er uklart, men generelt synes behandlingen å være mer effektiv hos de yngste barna. Behandlingseffekten er bedre på små flekker enn på store. 

Langtidsoppfølging etter laserbehandling tyder på at en andel av tidligere behandlede portvinsflekker mørkner igjen, men de forblir likevel lysere enn før behandling. Følgetilstand til laserbehandling kan være arrdannelse og forbigående økt pigmentering.

Storkebitt (nevus simplex)

Dette er et fødselsmerke forårsaket av forandringer i hudens små blodårer slik at de utvides. Storkebitt forekommer hos en tredjedel av nyfødte.

De er flate, laksefargede hudforandringer. De kan finnes over øynene, på hodet og halsen. Når en klemmer på flekken, avblekes den. I motsetning til portvinsflekker forekommer de vanligvis på begge sider i ansiktet i et symmetrisk mønster.

De er godartede hudforandringer. Fire av ti forsvinner i nyfødtperioden, og de aller fleste er borte innen 18 måneders alder.

Andre fødselsmerker

Overtallige brystvorter

I fosterstadiet kan det utvikle seg flere brystvorter enn de normale to i en linje fra midt i armhulen og ned til lysken. Slike ekstra brystvorter kan være ensidige eller på begge sider, og de kan inkludere det mørkpigmenterte område rundt vorten (areola), brystvorten eller begge deler. På grunn av sin pigmentering kan de noen ganger mistolkes som medfødte føflekker. 

Tilstanden er godartet. Det er motstridende data på en mulig sammenheng med funn av medfødte forandringer i nyrene, urinveiene eller kjønnsorganene.

Hudmarkører på medfødte feil i ryggen

Noen ganger vokser ikke nedre del av ryggsøylen sammen slik den skal i fosterstadiet. Ryggmarg og nerverøtter ligger dermed forholdsvis ubeskyttet, noe som kan føre til alvorlige nerveskader i underkroppen og bena. Selv om noen av disse medfødte defektene, som myelomeningocele, er klart synlige ved fødselen, så kan andre defekter være dekket av hud og være vanskelige å oppdage. Studier tyder på at cirka halvparten med slike ryggdefekter har hudforandringer.

Hudforandringer som kan oppdages i midtlinjen nederst i ryggen, kan være små fettsvulster (lipomer), små fordypninger, små underhudskanaler (sinuser), små utvekster, hemangiomer og et område med sterk hårvekst. Funn av to eller flere medfødte hudforandringer i midtlinjen er en indikator på medfødt feil i ryggen.

Vil du vite mer?