Informasjon

Falsk krupp

Falsk krupp er en virussykdom som gir hevelse av slimhinner i øvre luftveier og kan medføre symptomer fra det trange området like nedenfor stemmebåndene hos småbarn. Typisk er heshet, en karakteristisk hard og "gjøende" hoste og anstrengt pust.

Hva er falsk krupp?

Falsk krupp er en sykdom som rammer småbarn og som gir en karakteristisk hard og gjøende hoste. Den medisinske betegnelsen på falsk krupp er akutt, obstruktiv laryngitt, som betyr betennelse og tranghet i området rundt stemmebåndene (larynks). 

Sykdommen starter ofte som en forkjølelse. Etter hvert fører forkjølelsen til en luftrørsbetennelse som gir en karakteristisk gjøende hoste. Barnet har ofte hørbar, anstrengt innpusting, mens utpusting går lett (motsatt ved astma).

Tilstanden debuterer ofte ganske brått. Barnet kan ha vært forholdsvis friskt ved leggetid. Noen få timer senere våkner barnet og har vansker med å puste og har fått den typiske hosten. Pustebesværet kan oppleves som dramatisk både av barn og voksne. Barnet blir gjerne raskt bedre om det kommer opp av senga, og enda bedre ut i frisk luft. En typisk situasjon er at foreldrene kaster seg i bilen og kjører av sted til lege eller sykehus, men opplever at barnet blir tydelig bedre i løpet av bilturen. 

Sykdommen er hyppigst hos barn i alderen 1/2 - 3 år, og er en vanlig årsak til legekontakt. I løpet av et år får cirka 6 prosent av alle barn under seks år en episode med falsk krupp. Tilstanden er en hyppig årsak til sykehusinnleggelser av barn selv om mindre enn 5 prosent av barna blir så medtatte at de trenger innleggelse.

Årsak

Sykdommen skyldes en virusinfeksjon (oftest parainfluensa-virus) som medfører betennelse og hevelse av slimhinnen i hals, strupe og luftrør. Symptomene kommer mest fra det trange området rundt og like nedenfor stemmebåndene. Hos voksne vil denne infeksjonen bare oppleves som en vanlig forkjølelse. På grunn av de trange plassforholdene hos små barn fører hevelsen i slimhinnene til tung pust og gjøende hoste.

Diagnostikk

Diagnosen kan med stor sikkerhet stilles på grunnlag av sykehistorien, det vil si ut fra det foreldre eller pårørende kan fortelle. Noen har hatt tallrike episoder med falsk krupp tidligere. Man snakker ofte om "krupp-unger". Ved undersøkelse finnes vanligvis normale forhold i svelg og lunger, men hørbar og anstrengt innpusting er karakteristisk.

Laboratorieprøver er ikke nødvendige for å stille diagnosen. CRP-prøve (blodprøve) tas noen ganger, først og fremst for å utelukke bakterieinfeksjon. Viruset kan påvises ved å ta prøve fra slimet i nesen, men dette gjøres ikke som rutine. 

Behandling

Det finnes ingen medisin mot selve viruset. Antibiotika hjelper ikke. Hovedmålet er derfor å dempe hosten og gjøre det lettere for barnet å puste.

Hjemmebehandling

  • Barnet bør ligge med hodet høyt, eventuelt halvt sittende
  • Kjølig luft hjelper
    • Ta eventuelt barnet ut - til et åpent vindu eller utendørs, men unngå at barnet fryser
  • Når barnet er oppe, bør det sitte oppreist på foreldrenes fang
    • Dersom det er vedvarende anstrengt pusting, eller dersom barnet i tillegg er slapt, anbefales det å kontakte lege

Hos lege eller i sykehus

Det er vanlig å gi en eller to typer medisin:

  1. Et kortisonpreparat, enten som tablett, sprøyte eller til inhalasjon - ofte er det nok med én dose.
  2. Eventuelt adrenalin som barnet får puste inn i damp-form. Det brukes da en liten maske
  3. Eventuelt oksygentilskudd

Kortisonpreparatet har effekt etter ca. to timer og bidrar til å forhindre tilbakefall senere på natten, eller dagene etter. Dersom det er behov for umiddelbar effekt, gis adrenalin en eller flere ganger etter ankomst til lege eller sykehus. Virkningen kommer raskt - i løpet av få minutter - og er god, men kortvarig. 

Hos barn med stadige anfall med falsk krupp kan man diskutere med legen om dere bør utstyres med kortison som dere selv kan gi barnet ved eventuelle senere anfall. 

Prognose

Falsk krupp er en godartet tilstand, men hosten kan være plagsom. Den tunge pusten er oftest mest uttalt første natten. Det vil si at det første døgnet nesten alltid er det verste. Sykehusinnleggelser kan være nødvendig, men som regel kortvarig, ½ -1 døgn.

Sykdommen går vanligvis helt over i løpet av to døgn. Det er en tendens til tilbakefall ved nye luftveisinfeksjoner, men barnet vokser det av seg, og sykdommen er sjelden etter 5 års alder. Det er ikke vist at krupp-barn har høyere risiko enn andre barn for å få astma.

Vil du vite mer?