Informasjon

Falsk krupp

Falsk krupp er en virussykdom som gir betennelse i luftrøret hos småbarn. Ofte høres en karakteristisk hard og "gjøende" hoste.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er falsk krupp?

Falsk krupp er en sykdom som rammer småbarn og som gir en karakteristisk hard og gjøende hoste. Den medisinske betegnelsen på falsk krupp er akutt laryngeotrakeobronkitt som betyr betennelse i området rundt stemmebåndene (larynks), i luftrøret (trakea) og bronkiene.

Sykdommen starter ofte som en forkjølelse. Etter hvert fører forkjølelsen til en betennelse i luftrøret, blant annet i området like nedenfor stemmebåndene. Luftrørsbetennelsen gir en karakteristisk gjøende hoste. Barnet har ofte hørbar, anstrengt innpusting, mens utpusting går lett (motsatt ved astma).

Tilstanden debuterer ofte ganske brått. Barnet kan ha vært forholdsvis friskt ved leggetid. Noen få timer senere våkner barnet og har vansker med å puste og har fått den typiske hosten. Tilstanden kan oppleves som dramatisk både av barn og voksne. Man frykter at barnet er i ferd med å kveles. Barnet blir gjerne raskt bedre om det kommer opp av senga, og enda bedre ut i frisk luft. En typisk situasjon er at foreldrene kaster seg i bilen og kjører av sted til lege eller sykehus, men opplever at barnet blir klart bedre i løpet av bilturen. 

Sykdommen er hyppigst hos barn i alderen 1/2 - 3 år, og det er en vanlig årsak til legekontakt. I løpet av et år får ca. 6% av alle barn under seks år en episode med falsk krupp. Tilstanden er årsak til 5% av alle sykehusinnleggelser av barn.

Årsak

Sykdommen skyldes en virusinfeksjon (oftest parainfluensa-virus) som medfører betennelse og hevelse i slimhinnen i halsen, og spesielt i området rundt og like nedenfor stemmebåndene. Hos voksne vil denne infeksjonen bare oppleves som en vanlig forkjølelse. På grunn av de trange plassforholdene hos små barn fører hevelsen i slimhinnene til tung pust og gjøende hoste.

Diagnostikk

Diagnosen kan med stor sikkerhet stilles på grunnlag av sykehistorien, det vil si ut fra det foreldre eller pårørende kan fortelle om. Ofte er dette barn som har hatt tallrike episoder med falsk krupp tidligere. Man snakker ofte om "krupp-unger". Ved undersøkelse finnes vanligvis normale forhold i svelg og lunger, men hørbar og anstrengt innpusting er karakteristisk.

Laboratorieprøver er ikke nødvendige for å stille diagnosen. CRP-prøve (blodprøve) tas noen ganger, først og fremst for å utelukke bakterieinfeksjon.

Behandling

Det finnes ingen medisin mot selve viruset. Antibiotika hjelper ikke. Hovedmålet er derfor å dempe hosten og gjøre det lettere for barnet å puste.

Hjemmebehandling

  • Det bør være kjølig på soverommet
  • Barnet bør ligge med hodet høyt, eventuelt halvt sittende
  • Kjølig luft hjelper
    • Ta eventuelt barnet ut - til et åpent vindu eller utendørs, men unngå at barnet fryser
  • Når barnet er oppe, bør det sitte oppreist på foreldrenes fang
    • Dersom det er vedvarende anstrengt pusting, eller dersom barnet i tillegg er slapt, anbefales det å kontakte lege

Hos lege eller i sykehus

Det er vanlig å gi en eller to typer medisin:

  1. Et kortisonpreparat, enten som tablett, sprøyte eller til inhalasjon - ofte er det nok med én dose. Om nødvendig kan dosen gjentas etter ca. 6 timer
  2. Eventuelt adrenalin som barnet får puste inn i damp-form, det brukes da en liten maske
  3. Eventuelt oksygentilskudd

Adrenalin gis en eller flere ganger etter ankomst til lege eller sykehus. Virkningen kommer raskt - i løpet av 2 minutter - og er god, men kortvarig. Kortisonpreparatet har mer langsomt innsettende virkning, men bidrar til å forhindre tilbakefall senere på natten, eller dagene etter.

Hos barn med stadige anfall med falsk krupp: Diskuter med legen om dere bør utstyres med kortison (Betapred) som dere selv kan gi barnet ved eventuelle senere anfall. Barn under 10 kg skal ha engangsdose med 4 mg (8 tabletter á 0,5 mg), barn over 10 kg skal ha engangsdose med 6 mg (12 tabletter á 0,5 mg).

Prognose

Falsk krupp er en godartet tilstand, men hosten kan være plagsom. Den tunge pusten er oftest mest uttalt første natten. Det vil si at det første døgnet nesten alltid er det verste. Sykehusinnleggelser kan være nødvendig, men de er som regel kortvarige, ½ -1 døgn.

Sykdommen går vanligvis helt over i løpet av to døgn. Det er en tendens til tilbakefall ved nye luftveisinfeksjoner, men barnet vokser det av seg, og sykdommen er sjelden etter 3-5 års alder. Det er usikkert om krupp-barn har høyere risiko enn andre barn for å få astma.

Vil du vite mer?