Informasjon

Sjette barnesykdom, exanthema subitum

Sjette barnesykdom rammer så godt som alle barn og er ufarlig. Det er en mild virussykdom som gir feber med etterfølgende utslett. Hyppigst i aldersgruppen 1/2-3 år.

Temaside om Korona

Hva er den sjette barnesykdom?

Dette er en mild og ufarlig virussykdom som gir feber og utslett hos små barn. Den kalles også tredjedagsutslett eller tredagers feber, og den er også kalt fjerde barnesykdom. Legene omtaler sykdommen som exanthema subitum eller roseola infantum.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra barnet smittes til sykdommen bryter ut, er på 5-10 dager.

Den sjette barnesykdom er en svært vanlig tilstand som rammer så godt som alle barn. De fleste smittes i løpet av de 2-3 første leveårene og aller hyppigst mot slutten av det første leveåret. Sykdommen kan oppstå når som helst på året.

Sykdommen kalles den sjette barnesykdommen fordi den inngår i en rekke med barnesykdommer med utslett: Meslinger, røde hunder, skarlagensfeberden femte barnesykdom, hånd-fot-munn-sykdom.

Årsak

Den sjette barnesykdommen skyldes et herpesvirus - vanligvis humant herpesvirus 6 (HHV-6), noen ganger HHV-7. Disse virusene er i slekt med, men forskjellige fra de virusene som forårsaker forkjølelsessår og herpesinfeksjoner på kjønnsorganene.

Som mange andre virussykdommer sprer den sjette barnesykdommen seg fra person til person gjennom dråpesmitte fra luftveiene, eller via spytt - f.eks. hvis to barn bruker samme kopp. Sykdommen er smittsom fra feberen starter og til utslettet er borte. Den sjette barnesykdommen opptrer hyppigst som enkeltstående tilfeller og sjelden som epidemiske utbrudd.

Symptomer

Sykdommen er helt ufarlig. Det starter gjerne med feber over 1-3-5 dager, og den etterfølges av et utslett når temperaturen faller. Noen har kortvarig feber, og utslettet kan være så svakt at det knapt er synlig. Det er sannsynlig at mange barn gjennomgår sykdommen uten merkbare symptomer. 

Det typiske er at barnet får plutselig høy feber, 39-40 grader. Feberen vedvarer vanligvis 3-5 dager. Ofte er barna lite sykdomsplaget bortsett fra at de kan være noe preget av den høye temperaturen. Noen kan også ha sår hals og rennende nese. Kjertlene på halsen kan hovne opp. Når feberen går tilbake oppstår et svakt rødfarget og småprikket utslett på overkroppen, tydeligst på bryst og rygg. Det kan også ses utslett på armer, hals og ansikt. I løpet av timer til noen dager vil utslettet gradvis blekne og bli borte.

Feberkramper forekommer hos omtrent hvert sjuende barn som rammes av sykdommen. 

Behandling

Sykdommen trenger ingen behandling. Febernedsettende medikament (paracetamol) kan benyttes dersom temperaturen medfører plager. Generelt anbefales, som ved alle andre virusinfeksjoner, at man unngår at barnet fryser eller på andre måter utsettes for ekstra belastninger så lenge allmenntilstanden er noe svekket under pågående sykdom.

Ta kontakt med lege dersom barnets allmenntilstand er dårlig, eller dersom feberen eller utslett varer mer enn en uke. 

Forløp

Sykdommen smitter ved nærkontakt, ved hoste eller via spytt. Smittefaren er liten og nesten alle større barn og voksne har hatt sykdommen og er immune mot ny smitte. De fleste barn er friske innen en uke etter at feberen startet. Komplikasjoner forekommer nesten ikke.

Noen av barna får (feilaktig) penicillin mot feberen. I slike tilfeller vekkes mistanken om penicillinallergi når utslettet kommer. Men en medikamentallergi varer lengre enn den sjette barnesykdommen, og den er også ofte ledsaget av kløe.

Barnehage/dagmamma

Dersom barnet har feber over 38 grader eller er i dårlig form, bør du holde barnet hjemme. Når allmenntilstanden er god og barnet ikke har hatt feber i minst et døgn (uten bruk av febernedsettende medisiner), kan barnet gå i barnehage, selv om det fortsatt har utslett.

Vil du vite mer?