Informasjon

Senfølger til hjernehinnebetennelse

Omtrent 15 prosent av de som har hatt hjernhinnebetennelse får varige skader på nervesystemet. Riskoen for senskader er høyest blant de minst barna, og når infeksjonen skyldes pneumokokker.

[imported]
[imported]

De fleste pasienter som overlever hjernehinnebetennelse, blir helt friske. Som regel er prognosen god når behandling blir iverksatt i tide. Likevel vil ca. 15% få varige skader på nervesystemet. Skadene kan være tydelige, men de kan også være så beskjedne at de lett kan overses.

Studier forteller at risikoen for senskader er størst når infeksjonen skyldes bakterietypen pneumokokker, der komplikasjoner rammer nær 50%. Den er lavere for meningokokker. Risikoen for varige hjerneskader er også større for de aller minste barna, særlig de som er født for tidlig.

Ulike typer skader

Komplikasjoner til hjernehinnebetennelse kan være alvorlige. Jo lengre sykdommen har vedvart uten behandling, jo større er risikoen for varige skader på nervesystemet.

Hjerne - funksjonsområder

Slike skader omfatter hørselstap, blindhet, tap av taleevne, lærevansker, atferdsproblemer, søvnvansker og lammelser av ansiktsnerven og øyenmusklene. Alvorligere hjerneskade som vannhode (hydrocephalus) er heller ikke uvanlig. Noen blir varig mentalt tilbakestående og et fåtall får cerebral parese.

Andre, 2-5%, kan under den akutte sykdommen få sterkt nedsatt sirkulasjon til fingre og tær, noe som kan føre til amputasjon eller alvorlige hudskader som krever hudtransplantasjon.

Unntaksvis kan det oppstå langvarige nyreskader, skader på binyrene eller på hjertet.

Oppfølging

Pasienter, særlig barn, bør kontrolleres flere ganger i de første 1–2 år etter en bakteriell hjernehinnebetennelse. Alle barn som har hatt hjernehinnebetennelse, bør få sjekket hørselen en tid etter at infeksjonen er over. Barn som har gjennomgått amputasjon eller har fått skader på nervesystemet, kan behøve langvarig rehabilitering fra et team av mange ulike spesialister.

Kontroller

Ved legekontrollene spørres det etter de vanligst forekommende følgetilstander som søvnvansker, hodepine, konsentrasjonsvansker, påfallende slapphet. Det settes inn tiltak der noe kan gjøres.

Kontroll av nervesystemet er en viktig del av oppfølgingen. Utvikling av hydrocefalus er i dag svært sjelden. Man må vurdere dette ved kontroll, særlig hos barn (målinger av hodeomkretsen, se etter tegn til trykksymptomer). Hørselen skal testes med audiometri. EEG bør kontrolleres. Hvis EEG tas før utskrivning fra sykehuset, har de fleste pasienter med gjennomgått hjernehinnebetennelse et lett avvikende EEG. Det bør kontrolleres noen måneder senere. De fleste vil da ha et normalt EEG.

Vil du vite mer?