KvalitetssjekkHjernehinnebetennelse, meningitt, er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen, samt i væsken som omgir disse organene, cerebrospinalvæsken. Infeksjonen kan gripe over på selve hjernen (meningoencefalitt), og den kan også ramme nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg. Encefalitt er en infeksjon i selve hjernevevet.
Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien (Neisseria meningitidis) kalles smittsom hjernehinnebetennelse. Pneumokokker er hyppigste årsak til meningitt i alle aldersgrupper, med unntak av de aller yngste barna.
Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse er således to sykdommer som både ligner og er forbundet med hverandre.
Forekomst
Hjernehinnebetennelse opptrer i alle aldersgrupper, men det er betydelig økt forekomst og risiko for komplikasjoner hos barn under 2 måneders alder. Hyppigheten er lang lavere i småbarnsalderen, mens vi hos ungdom, voksne og eldre ser en økende forekomst med økende alder.
Forekomsten av bakteriell hjernehinnebetennelse etter nyfødtperioden har imidlertid falt de senere år etter at vaksinasjon mot Hemophilus influenzae og pneumokokker ble innlemmet i barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg har det skjedd et fall i forekomsten av hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokker av ukjent årsak.
Antallet meningokokkinfeksjoner har vært fallende i Norge. I perioden 1975-87 var det 250-350 tilfeller årlig. 1987-1997 var det ca 100-150 tilfeller per år. I perioden 2005-2013 ble det meldt 25-44 tilfeller årlig. Det var 24 tilfeller i 2016, 18 tilfeller i 2017, 26 tilfeller i 2018 og 16 tilfeller i 2019. Barn og unge rammes hyppigst. 1/3 av de som rammes, er under 5 år, 1/3 er tenåringer, mens bare 1/5 er over 25 år.
Andre bakterier enn meningokokker som årsak til hjernehinnebetennelse utgjør under 100 tilfeller hvert år.
