Informasjon

Hjernehinne- og hjernebetennelse

Hjernehinnebetennelse er en infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen, mens hjernebetennelse er en infeksjon i selve hjernevevet. Hjernehinnebetennelse er en akutt og livstruende sykdom som i de fleste tilfeller utvikler seg raskt.

Temaside om Korona

Hjernehinnebetennelse, meningitt, er infeksjon av hinnene rundt hjernen og ryggmargen, samt i væsken som omgir disse organene, cerebrospinalvæsken. Infeksjonen kan gripe over på selve hjernen (meningoencefalitt), og den kan også ramme nervene som springer ut fra hjerne og ryggmarg. Encefalitt er en infeksjon i selve hjernevevet.

Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien (Neisseria meningitidis) kalles smittsom hjernehinnebetennelse. Pneumokokker er hyppigste årsak til meningitt i alle aldersgrupper, med unntak av de aller yngste barna.

Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse er således to sykdommer som både ligner og er forbundet med hverandre.

Hjernehinnebetennelse (meningitt)

Vanlige tegn på meningitt er høy feber, medtatt allmenntilstand, omtåket bevissthet, hodepine, nakke- og ryggstivhet, kvalme, brekninger, lysskyhet og kramper.

Ved hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien vil den syke ha høy feber, frostanfall, avtakende bevissthet, tegn til sjokkutvikling (kald, blek, klam) og det kan oppstå blødninger i huden (utslett som ikke forsvinner når man presser et glass mot huden).

Barn under 2 år har færre typiske symptomer og funn. De har ofte redusert bevissthet, uttalt slapphet, irritabilitet, brekninger og eventuelt også hudblødninger.

Antallet meningokokkinfeksjoner har vært fallende i Norge. I perioden 1975-87 var det 250-350 tilfeller årlig. 1987-1997 var det ca 100-150 tilfeller per år. I perioden 2005-2013 ble det meldt 25-44 tilfeller årlig. Det var 19 tilfeller i 2015, 24 tilfeller i 2016 og 18 tilfeller i 2017. Barn og unge rammes hyppigst. 1/3 av de som rammes, er under 5 år, 1/3 er tenåringer, mens bare 1/5 er over 25 år.

Andre bakterier enn meningokokker som årsak til hjernehinnebetennelse utgjør under 100 tilfeller hvert år.

Nesten alle tilfeller av systemisk meningokokksykdom er enkeltstående tilfeller. Selv om vi omtaler tilstanden som smittsom hjernehinnebetennelse, er det sjelden flere samtidige tilfeller. Størst risiko for flere samtidige tilfeller er blant husstandsmedlemmer under 15 år, men også andre personer som har hatt tett og nær kontakt med pasienten kan være i risiko for sykdom.

hjernehinnebetennelse

Hjernebetennelse (encefalitt)

En isolert encefalitt uten hjernehinnebetennelse er ofte mindre dramatisk i starten. Sykdommen kan gi symptomer som moderat feber, hodepine, svimmelhet og slapphet. I alvorligere tilfeller kan den syke utvikle personlighetsforandringer, forvirring og redusert bevissthetsnivå. Noen ganger oppstår kramper og lammelser. Det er ofte tegn til samtidig infeksjon i hjernehinnene med blant annet nakke- og ryggstivhet.

Encefalitt ses i alle aldersgrupper, men forekommer hyppigst hos barn og unge voksne. Det er færre enn 30 tilfeller av denne sykdommen i Norge hvert år.

Hjernehinnebetennelse, årsaker

Bakteriene pneumokokker og meningokokker er ansvarlig for 80 prosent av alle tilfeller med alvorlig hjernehinnebetennelse, de resterende 20% skyldes andre bakterietyper. Det finnes flere undergrupper av meningokokker, hvorav 6 grupper er kjent for å kunne gi alvorlig sykdom: gruppene A, B, C, W, X og Y. Ca. 10 % av befolkningen er funnet å være friske bærere av meningokokker i halsen.

Serogruppe A har tidligere gitt regelmessige epidemier i mange lavinntektsland. I Europa og Nord-Amerika dominerer serogruppe B, men på 1980- og 1990 tallet så man en økning av serogruppe C i mange europeiske land som resulterte i at meningokokkvaksine mot serogruppe C ble introdusert i vaksinasjonsprogrammene i mange land, bl.a. Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Island. De siste årene har det vært en økning av serogruppe Y i enkelte nordeuropeiske land, bl.a. i Norge. Siden 2009 har man i Storbritannia sett en stadig øking hos alle aldersgrupper av serogruppe W-tilfeller.

Forekomsten av meningokokksykdom i Norge har blitt betydelig redusert i Norge de senere årene. Nedgangen har særlig vært tydelig for serogruppe B meningokokksykdom samtidig som det er observert en økning av serogruppe Y og C.

Hjernebetennelse (encefalitt) forårsakes som regel av virus, særlig herpes simplex-virus kan i sjeldne tilfeller føre til hjernebetennelse.

Hjernehinnebetennelse, diagnosen

Ved febersykdommer, spesielt ved høy feber og medtatt allmenntilstand, leter legene alltid etter tegn som kan gi mistanke om hjernehinnebetennelse. Dersom det er grunn til å mistenke at det foreligger hjernehinnebetennelse, blir pasienten innlagt i sykehus umiddelbart som øyeblikkelig hjelp.

Hudblødninger ved meningokokkmeningitt.
Hudblødninger ved meningokokkmeningitt.

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien, typiske symptomer og funn: Høy feber, utslett som ikke lar seg trykke bort, nakkestivhet, eventuelt nedsatt bevissthet. Typisk for hjernehinnebetennelse er en rask utvikling med forverring av tilstanden over kort tid - i løpet av minutter til timer.

Ved mistanke om hjernehinnebetennelse skal vedkommende innlegges i sykehus for undersøkelser og behandling. Det foretas da undersøkelse av spinalvæsken - det vil si væsken som befinner seg rundt ryggmargen - og blod. Funn av hvite blodceller og bakterier eller virus i spinalvæsken bekrefter diagnosen.

Hjernehinnebetennelse, behandling

Hensikten med behandlingen er å stoppe infeksjonen og stanse utviklingen av komplikasjoner, spesielt sirkulasjonssvikt.

Hjernehinnebetennelse behandles med antibiotika tilført direkte i blodet. Slik behandling gis på sykehus, og må starte så tidlig som mulig. Dersom det er andre syke i nærmiljøet til pasienten med påvist smittsom hjernehinnebetennelse, er terskelen lav for innleggelse, diagnostikk og eventuelt behandling.

I tillegg er det aktuelt å behandle ikke-syke søsken og venner. Det gjelder også familiemedlemmer og nære kontakter som kjærester, personer som har delt drikkeglass og lignende. Behandlingen består av en engangs-dose med et antibiotikum som vil utrydde bakterien hos eventuelle friske bærere.

Personer i nært sosialt miljø vil også få tilbud om vaksinasjon mot hjernehinnebetennelse. Det finnes to vaksinetyper mot smittsom hjernehinnebetennelse. Den ene gir beskyttelse mot meningokokk gruppe C, den andre mot A, C, W og Y. Beskyttelse oppnås innen cirka 2 uker etter vaksinering.

Hjernehinnebetennelse smitter bare ved tett sosial omgang, slik som i familier eller mellom kjærester. Det er ikke fare for smitte i vanlige forsamlinger, på skole, på buss eller lignende.

Vaksinasjon

Det finnes fem ulike meningokokkvaksiner på det norske markedet. Tre av dem beskytter mot meningokokkinfeksjon av henholdsvis serogruppe C og serogruppe A, C, W og Y. To proteinvaksiner mot serogruppe B er også godkjent i Norge. Meningokokkvaksine inngår ikke i det generelle vaksinasjonsprogrammet i Norge, men brukes kun i spesielle situasjoner.

Hjernehinnebetennelse, prognose

Hjernehinnebetennelse er en akutt sykdom som i de fleste tilfeller utvikler seg raskt. Uten riktig behandling kan en alvorlig bakteriell meningitt medføre død i løpet av 24 timer. Vi regner at dødeligheten ved hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier varierer fra 2 til 10 prosent. Infeksjon forårsaket av virus har derimot bedre prognose.

En gjennomgått alvorlig hjernehinnebetennelse kan på sikt føre til svekket hørsel eller andre tegn til forstyrret hjernefunksjon. Faren er størst for komplikasjoner ved sykdom i første leveår, hvor en regner at 20-30 prosent får påvisbare langtidsskader.

Lette hjernebetennelser (encefalitter) gir som regel ingen bestående skade. Alvorlige encefalitter kan derimot medføre forandringer som epilepsi og personlighetsforandringer.

Vil du vite mer?