KvalitetssjekkHva er kusma?
Kusma er en betennelse i spyttkjertler forårsaket av kusmavirus. Oftest er det ørespyttkjertelen (glandula parotis) som er angrepet, men også andre spyttkjertler i munnen, bukspyttkjertelen og testiklene kan være betente. Kusma kan også føre til hjernehinnebetennelse og betennelse i hjernen, men dette er ikke noen alvorlig form for hjernehinnebetennelse.
Etter at kusmavaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1983 (en komponent i MMR-vaksinen), er kusma blitt en uvanlig tilstand, men spredte utbrudd forekommer fortsatt. MMR-vaksinen består av to doser, gitt ved 15 måneders alder og ved 11-12 års alder.
Den beskyttende virkningen av kusmavaksinen avtar med tiden. Det ble tydelig demonstrert under en epidemi blant studenter i Trondheim i 2015. Mange var uvaksinerte, men det var også en del sikre sykdomstilfeller hos tidligere vaksinerte. Dette viser at vaksinen ikke gir 100 prosent beskyttelse.
Symptomer
Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra smitte til symptomene melder seg, er 14-21 dager. Det første symptomet er gjerne uvelhet noen dager, og ofte lett feber ett døgn før pasienten merker ømhet på kinnet og smerter ved tygging, etter hvert synlig hevelse av ørespyttkjertelen (på kinnet foran øret). Symptomene starter som regel ensidig, men sprer seg ofte etter 1-3 dager til andre siden. 4 av 5 har hevelse på begge sider når de kommer til undersøkelse. Hevelsen øker i løpet av noen dager, og den kan også spre seg til spyttkjertlene under tungen og i underkjeven. Kjertelhevelsen kan vare inntil 10 dager. Hos gutter etter puberteten og hos voksne menn kan betennelsen spre seg til testiklene i 15 til 30 prosent av tilfellene.
Sykdommen varierer i stor grad fra pasient til pasient både når det gjelder hevelse, varighet og grad av sykdom. Opptil 1/3 har sykdommen uten kjertelhevelse. Generelt blir man sykere jo eldre man er.
Behandling
Det finnes ingen effektiv behandling som dreper eller nøytraliserer kusmaviruset. Det viktigste blir derfor å lindre symptomene best mulig. Smertestillende midler som paracetamol eller ibuprofen kan være nødvendig. I perioden med feber bør man være i ro.
Smittefare
Vi regner med at pasienten kan smitte fra ca. 7 dager før kjertelhevelsen til 5 dager etter at kjertelhevelsen startet. Smittsomheten er størst de siste dagene før sykdomsutbruddet. Pasienten bør holdes borte fra skole eller barnehage i denne perioden, vanligvis betyr dette at barna kan gå i barnehage 5 dager etter at den første hevelsen kom.
På helseinstitusjoner og blant mennesker med redusert immunforsvar anbefales dråpesmitteregime i 10 dager etter hevelsen starter.
Dersom barnet har fått vaksine, er beskyttelsen over 90 prosent, det vil si det er svært liten fare for smitte. Dersom alle de andre barna i barnehagen er vaksinert, er det ingen fare for spredning. Allmenntilstanden avgjør da når barnet kan gå tilbake til barnehagen.
Gravide
Kusma i svangerskapet er ikke forbundet med økt fare for medfødte misdannelser hos barnet, selv om risikoen for spontanabort er økt dersom mor får kusma i første tredjedel av svangerskapet.
Er kusma farlig?
Selv om kusmavirus fører til en ufarlig sykdom, inngår kusmavaksine i det vanlige vaksinasjonsprogrammet. Dette er fordi 15-30 prosent av guttene som får kusma etter puberteten, kan få testikkelbetennelse (orchitt). Symptomene opptrer typisk 5 til 10 dager etter at betennelsen i spyttkjertelen startet. Testikkelbetennelse gir smerter og hevelse i pungen, hyppigst (70-80 prosent) kun på en side. I de tilfellene hvor begge sider er angrepet, kan det føre til sterilitet hos cirka 10 prosent.
Den vanligste komplikasjonen er en godartet form for hjernehinnebetennelse som opptrer hos ca. 10 prosent av de syke. Denne tilstanden ses som regel i uken etter kjertelhevelsen. Symptomene er feber, hodepine, lysskyhet, brekninger og/eller nakkestivhet. Alle blir helt friske etter denne typen hjernehinnebetennelse.
Før man startet med vaksinasjon var kusma også en årsak til ensidig døvhet.
Vil du vite mer?
- Kusma - for helsepersonell
