Informasjon, tilstand

Kyssesyke, mononukleose

Kyssesyke, mononukleose, er en virusinfeksjon som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer er kraftig halsbetennelse og hovne lymfekjertler.

Kyssesyke, mononukleose er en virussykdom som kan vare lenge.

Hopp til innhold

Hva er mononukleose?

Mononukleose kalles også kyssesyken. Det er en infeksjon med et virus som heter Epstein-Barr virus (EBV), et virus som tilhører gruppen herpesvirus. Infeksjonen arter seg som regel som en kraftig halsbetennelse med halssmerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen. Som regel medfører sykdommen også infeksjon utenfor halsen, blant annet i lever og milt.

Sykdommen starter ofte med en periode som kan vare fra noen dager til 1-2 uker, hvor du kan føle deg slapp og syk, har nedsatt matlyst, fryser og har hodepine. Deretter kommer de typiske plagene med vondt i halsen, høy feber og hevelser på halsen. De fleste er tilbake på skole eller i arbeid i løpet av 1-4 uker, men det kan ta opptil to måneder, eventuelt enda lengre tid, før man føler seg "frisk".

Den senere tiden har det vist seg at noen helt unntaksvis kan få kyssesyke på ny, måneder eller mange år etter første episode. Flere opplever plager som minner om mononukleose ved en senere anledning, men som er forårsaket av et annet virus.

Studier tyder på at 90% av den voksne befolkningen smittes med Epstein Barr viruset i løpet av livet, men kun et fåtall blir syke i en slik grad at diagnosen blir stilt. Symptomgivende mononukleose er mest vanlig hos ungdommer (10-19 år), men kan også forekomme ned i småbarnsalder og hos voksne.

Årsaker

Mononukleose forårsakes av virus som fanges opp i slim og spytt i halsen, og etter hvert kommer over i blodet. Dette viruset slår seg ned i blodceller, og infeksjonen spres rundt i kroppen, spesielt til lymfevevet. Det er særlig lymfevevet i halsen ("mandlene") og lymfeknutene på halsen som forstørres og gir plager. Men også leveren og milten blir betent. Det samme kan gjelde lymfeknuter i magen, i armhulene og i lysken.

På tross av det folkelige navnet "kyssesyke" er mononukleose en lite smittsom sykdom. Studier har vist at forekomsten ikke øker i nærmiljøet til personer med mononukleose.

Livslang bærertilstand

Etter at sykdomsepisoden med mononukleose er over (primær EBV-infeksjon), forblir viruset i kroppen i såkalte B-lymfocytter resten av livet hos de fleste voksne. Viruset er i en slags hviletilstand og blir nesten aldri opphav til ny infeksjon.

Ny infeksjon (reaktivering) er altså sjelden ved mononukleose, i motsetning til noen andre virus i herpesgruppen (eks. forkjølelsesår på leppene). Ny infeksjon ses oftest hos pasienter med immunsvikt, eller som bruker immundempende behandling, men kan også forekomme hos ellers friske personer.

Etter akutt infeksjon kan viruset skilles ut fra slimhinner i blant annet halsen i årevis etter at pasienten er blitt frisk. Det antas derfor at også friske på denne måten kan overføre smitte. Dette kan være forklaringen på at bare et fåtall pasienter med mononukleose kan huske at de har vært i kontakt med andre personer med mononukleose.

Diagnostikk

Typisk sykdomsbilde er feber, sår hals og hovne lymfeknuter, langtrukket forløp og påvirket allmenntilstand. Diagnosen kan noen ganger være vanskelig å stille fordi halsplager og feber kan være lite uttalt, og graden av svekket allmenntilstand kan variere betydelig.

Ved inspeksjon i svelget kan man se store og betente halsmandler, ofte med hvitt belegg. På halsen kjennes ved vanlig undersøkelse hovne lymfeknuter. Lever er i noen tilfeller øm og noe forstørret. Unntaksvis kan også en kraftig forstørret milt kjennes ved legeundersøkelse av magen.

Ulike laboratorieundersøkelser utføres for å få en sikker diagnose. Monospot er en såkalt hurtigtest som kan tas på legekontoret og som kan gi svar etter få minutter. Positiv test tyder på mononukleose. Men testen kan være normal dersom det er tidlig i forløpet av sykdommen. Test på streptokokkbakterier tas i noen tilfeller for å skille mellom infeksjon med streptokokkbakterier (vanlig halsbetennelse) og virussykdommen mononukleose.

Ofte blir det også sendt inn blodprøve til et sykehuslaboratorium for en mer pålitelig test av antistoffer mot mononukleose. Svaret på denne prøven vil foreligge etter noen dager. Det forekommer at også denne prøven kan være falskt negativ, dersom prøven er tatt for tidlig i sykdomsforløpet. Blod sendes også ofte inn for måling av leverprøver, noe som gir informasjon om i hvilken grad leveren er påvirket av infeksjonen.

Behandling

Det finnes ikke medisin mot kyssesykeviruset. Penicillin eller andre antibiotika har ingen virkning. Noen typer penicillin (amoxicillin eller ampicillin) kan gi et meslinge-liknende utslett hos pasienter med mononukleose. I noen få tilfeller hender det at den syke kan ha mononukleose og streptokokkhalsbetennelse samtidig. Hvis det er tilfelle, får du behandling med vanlig penicillin mot bakteriebetennelsen.

Det er viktig at du ikke utsetter deg for hard fysisk aktivitet så lenge du føler deg i dårlig form, eller så lenge lever og milt er forstørret. Føler du deg skikkelig syk, bør du holde deg helt i ro noen dager. Men så snart du føler deg i form til det, bør du prøve å være mest mulig oppe. Ibuprofen (Ibux) kan lindre de verste plagene. Du skal unngå alkohol så lenge leveren er påvirket av sykdommen.

Unntaksvis er hevelsen i halsen så kraftig at det er store problemer med inntak av næring, og noen kan få pustevansker. Da må du innlegges sykehus for å få intravenøs væske- og næringstilførsel, eventuelt hjelp mot pustevanskene.

Dersom et småbarn får mononukleose, forligger det ved diagnosetidspunktet ingen smittefare til andre barn, og barnet kan fortsette å gå i barnehagen dersom han/hun er feberfri og i god allmenntilstand.

Siden mononukleose generelt er lite smittsomt, er det liten fare for smitte av andre ved vanlig sosial omgang. Det anbefales å unngå deling av spytt i akutt fase, og kanskje også i noen uker deretter. Noen kan skille ut virus i mer enn ett år, men det finnes det ikke forskning som tilsier at det er nødvendig med så lang avholdenhet fra intim kontakt.

Forløp

Halsplagene bedres oftest innen en uke, og de er vanligvis borte etter to uker. Hevelsen i lymfeknutene kan vare i flere uker. De fleste blir bra i løpet av 2-4 uker, men de trenger gjerne ytterligere én måned for å bli helt friske. 10-20% opplever trøtthet og slapphet i flere måneder etter den akutte infeksjonen. Vanligvis er du frisk nok til å starte på skole eller arbeid i løpet av 1-4 uker.

Ca. halvparten av de med mononukleose får forbigående forstørret lever og milt som følge av betennelse, ofte uten at legen er i stand til å kjenne de forstørrede organene ved legeundersøkelsen. Også denne betennelsen går over uten behandling. Graden av leverbetennelse kan til en viss grad følges med blodprøver. Det anbefales å unngå hard fysisk aktivitet før betennelsen i lever og milt er helt over.

Komplikasjoner

I sjeldne tilfeller, hos færre enn 5%, kan det oppstå komplikasjoner til mononukleose i form av sykdom i blodet, i nervesystemet, i nyrene - men i de aller fleste tilfeller er dette komplikasjoner som går over uten å etterlate varige mén.

En fryktet, men heldigvis sjelden (0,1-0,5%) komplikasjon til mononukleose, er at milten kan sprekke. Denne komplikasjonen skjer nesten alltid i løpet av de første tre ukene etter at tilstanden debuterte. Det finnes ikke bevis for at risikoen er økt blant dem som trener mens de er syke. Likevel er dette hovedgrunnen til advarselen mot hard trening før du er helt frisk.

Andre uvanlige komplikasjoner er forstyrrelser i blodet: autoimmun hemolytisk anemi (lav blodprosent), trombocytopeni (lavt antall blodplater) og granulocytopeni (lavt antall hvite blodlegemer), men disse tilstandene går som regel spontant over i løpet av 4-8 uker. Leverbetennelse, hepatitt, oppstår hos over 90%, men betennelsen går som regel spontant tilbake i løpet av noen uker. Varige leverskader er svært sjeldent. Også skader i nervesystemet oppstår svært sjelden. I noen få tilfeller oppstår akutt betennelse i nyrene (akutt interstitiell nefritt).

Hvordan skal du forholde deg?

Etter at den akutte sykdomsperioden har gitt seg, som regel etter 1-4 uker, kan du gjenoppta normalt dagligliv. Sport og aktiviteter som kan innebære risiko for slag, spark, kraftige ristinger av magen, bør du vente med ytterligere en måned. Det er særlig omfanget av lever- og miltbetennelsen som bestemmer hvor forsiktig du skal være. Dette må legen din vurdere.

Råd til idrettsutøvere

Det er stor variasjon i hvilken grad idrettsutøvere blir svekket av infeksjon med mononukleose. Amerikanske studier tyder på at idrettsutøvere kan gjenoppta et ikke-kontakt treningsprogram så snart de er feberfrie. Idrett som utgjør en reell fare for støt mot mageregionen bør unngås så lenge lever eller milt er forstørret.

Det er ikke holdepunkter for at moderat trening er uheldig hvis du føler deg frisk nok til det. Men ved pågående symptomer må du begrense eller helst avstå fra trening. Det finnes ikke vitenskapelige holdepunkter for at leverprøver eller andre tester kan brukes som mål for risiko i forhold til trening.

Noen mener det bør gjøres ultralyd for å vurdere størrelsen av milten tre uker etter den akutte sykdomsfasen og at funnet avgjør om du kan ta opp treningen igjen. De fleste ekspertene på området mener det er unødvendig.

Vil du vite mer?

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om kyssesyke!