Informasjon, tilstand

Kyssesyke, mononukleose

Kyssesyke, mononukleose, er en virusinfeksjon som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer er kraftig halsbetennelse, hovne lymfekjertler, feber og generell sykdomsfølelse.

Hva er mononukleose?

Mononukleose kalles også kyssesyken. Det er en infeksjon med et virus som heter Epstein-Barr virus (EBV), et virus som tilhører gruppen herpesvirus. Infeksjonen arter seg som regel som en kraftig halsbetennelse med halssmerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen. Som regel medfører sykdommen også infeksjon utenfor halsen, blant annet i lever og milt.

Sykdommen starter ofte med en periode som kan vare fra noen dager til 1-2 uker, hvor du kan føle deg slapp og syk, har nedsatt matlyst, fryser og har hodepine. Deretter kommer de typiske plagene med vondt i halsen, høy feber og hevelser på halsen. De fleste er tilbake på skole eller i arbeid i løpet av 1-4 uker, men det kan ta opptil to måneder, eventuelt enda lengre tid, før man føler seg "frisk".

De forekommer helt unntaksvis at noen kan få kyssesyke på ny, måneder eller mange år etter første episode. 

Studier tyder på at 90% av den voksne befolkningen smittes med Epstein Barr viruset (EBV) i løpet av livet, de aller fleste i barndommen, men kun et fåtall blir syke i en slik grad at diagnosen blir stilt. Symptomgivende mononukleose er mest vanlig hos ungdommer (14-20 år), men sykdommen kan også forekomme ned i småbarnsalder og hos voksne.

Kyssesyke, årsaker

Mononukleose forårsakes av EB-viruset som fanges opp i slim og spytt i halsen, og etter hvert kommer over i blodet. Dette viruset slår seg ned i blodceller, og infeksjonen spres rundt i kroppen, spesielt til lymfevevet. Det er særlig lymfevevet i halsen ("mandlene") og lymfeknutene på halsen som forstørres og gir plager. Men også leveren og milten blir betent. Det samme kan gjelde lymfeknuter i magen, i armhulene og i lysken.

På tross av det folkelige navnet "kyssesyke", er det sjelden at smitte spres. Dette har sammenheng med at de fleste har hatt en slik infeksjon og er immune, og at viruset er generelt lite smittsomt. 

Kyssesyke, livslang bærertilstand

Etter at sykdomsepisoden med mononukleose er over (primær EBV-infeksjon), forblir viruset i kroppen i såkalte B-lymfocytter resten av livet hos de fleste voksne. Viruset er i en slags hviletilstand, og det gir kun unntaksvis opphav til ny infeksjon.

Ny infeksjon (reaktivering) er altså sjelden ved mononukleose, i motsetning til noen andre virus i herpesgruppen (eks. forkjølelsesår på leppene). Ny infeksjon ses oftest hos pasienter med immunsvikt, eller som bruker immundempende behandling, men kan også forekomme hos ellers friske personer.

Etter akutt infeksjon kan viruset skilles ut fra slimhinner i halsen i mange måneder og til og med år. Det antas derfor at også friske på denne måten kan overføre smitte. Dette kan være forklaringen på at bare et fåtall pasienter med mononukleose kan huske at de har vært i kontakt med noen med mononukleose.

Kyssesyke, diagnosen

Typisk sykdomsbilde er feber, sår hals og hovne lymfeknuter, et langtrukket forløp og påvirket allmenntilstand. Mange opplever hevelse av øyelokk. Diagnosen kan noen ganger være vanskelig å stille fordi halsplager og feber kan være lite uttalt, og graden av svekket allmenntilstand kan variere betydelig.

Ved inspeksjon i svelget kan man se store og betente halsmandler, ofte med hvitt belegg. På halsen kjennes ved vanlig undersøkelse hovne lymfeknuter. Leveren er i noen tilfeller øm og noe forstørret. Unntaksvis kan også en kraftig forstørret milt kjennes ved legeundersøkelse av magen.

Ulike laboratorieundersøkelser utføres for å få en sikker diagnose. Monospot er en såkalt hurtigtest som kan tas på legekontoret og som kan gi svar etter få minutter. Positiv test tyder på mononukleose. Men testen kan være normal dersom det er tidlig i forløpet av sykdommen. Som regel må du ha hatt sykdommen i 1 til 2 uker før denne testen slår ut. Test på streptokokkbakterier tas i noen tilfeller for å skille mellom infeksjon med streptokokkbakterier (vanlig halsbetennelse) og virussykdommen mononukleose.

Ofte blir det også sendt inn blodprøve til et sykehuslaboratorium for en mer pålitelig test av antistoffer mot mononukleose. Svaret på denne prøven vil foreligge etter noen dager. Også denne prøven kan være falskt negativ dersom prøven er tatt for tidlig i sykdomsforløpet. Blod sendes også ofte inn for måling av leverprøver, noe som gir informasjon om i hvilken grad leveren er påvirket av infeksjonen.

Kyssesyke, behandling

Det finnes ikke medisin mot kyssesykeviruset. Penicillin eller andre antibiotika har ingen virkning. Noen typer penicillin (amoxicillin eller ampicillin) kan gi et meslingeliknende utslett hos pasienter med mononukleose.

I noen få tilfeller kan mononukleose og streptokokk halsbetennelse foreligge samtidig. Hvis det er tilfelle, får du behandling med vanlig penicillin mot bakteriebetennelsen.

Det anbefales at du ikke utsetter deg for hard fysisk aktivitet så lenge du føler deg i dårlig form, eller så lenge lever og milt er forstørret. Føler du deg skikkelig syk, bør du holde deg helt i ro noen dager. Så snart du føler deg i form til det, bør du prøve å være mest mulig oppe. Dersom du har behov for smertelindrende behandling er paracetamol førstevalg (unntatt ved alvorlig leversvikt, som er svært sjelden). Alternativ er ibuprofen (Ibux). Du skal unngå alkohol så lenge leveren er påvirket av sykdommen.

Unntaksvis er hevelsen i halsen så kraftig at det er store problemer med inntak av næring, og noen kan få pustevansker. Da må du innlegges sykehus for å få intravenøs væske- og næringstilførsel, eventuelt hjelp mot pustevanskene.

Dersom et småbarn får mononukleose, er det ved diagnosetidspunktet ikke smittefare til andre barn, og barnet kan fortsette å gå i barnehagen dersom han/hun er feberfri og i god allmenntilstand.

Siden mononukleose generelt er lite smittsomt, er det liten fare for smitte av andre ved vanlig sosial omgang. Det anbefales å unngå deling av spytt i akutt fase, og kanskje også i noen uker deretter. Noen kan skille ut virus i mer enn ett år, men det finnes ikke forskning som tilsier at det er nødvendig med så lang avholdenhet fra intim kontakt.

Kyssesyke, forløp

Halsplagene bedres oftest innen en uke, og de er vanligvis borte etter to uker. Hevelsen i lymfeknutene kan vare i flere uker. De fleste blir bra i løpet av 2-4 uker, men de trenger gjerne ytterligere én måned for å bli helt friske. 10-20% opplever trøtthet og slapphet i flere måneder etter den akutte infeksjonen. Vanligvis er du frisk nok til å starte på skole eller arbeid i løpet av 1-4 uker.

Ca. halvparten av de med mononukleose får forbigående forstørret lever og milt som følge av betennelse, ofte uten at legen er i stand til å kjenne de forstørrede organene ved legeundersøkelsen. Også denne betennelsen går over uten behandling. Det anbefales å unngå hard fysisk aktivitet før du føler deg frisk. Vanligvis tar dette 3 til 4 uker.

Kyssesyke, komplikasjoner

Mer enn 95 prosent av tilfellene forløper uten komplikasjoner. 

En fryktet, men heldigvis sjelden (0,1-0,5 prosent) komplikasjon til mononukleose, er at milten sprekker. Dersom milten sprekker, skjer det i løpet av de første tre ukene etter at tilstanden debuterte. Det finnes ikke bevis for at risikoen er økt blant dem som trener mens de er syke. Likevel er dette hovedgrunnen til advarselen mot hard trening før du er helt frisk.

Andre mulige komplikasjoner er forstyrrelser i blodet: autoimmun hemolytisk anemi (lav blodprosent), trombocytopeni (lavt antall blodplater) og granulocytopeni (lavt antall hvite blodlegemer), men disse tilstandene går som regel over av seg selv i løpet av noen uker. Leverbetennelse oppstår hos over 90%, men også denne betennelsen går tilbake i løpet av få uker. Varige leverskader er svært sjeldent. I sjeldne tilfeller kan det forekomme skader i nervesystem og nyrer. 

Komplikasjoner i form av bakterierbetennelse i hals, ører eller bihuler kan også forekomme. 

Kyssesyke, hvordan skal du forholde deg?

Etter at den akutte sykdomsperioden har gitt seg, som regel etter 2-4 uker, kan du gjenoppta normalt dagligliv. Sport og aktiviteter som kan innebære risiko for slag, spark, kraftige ristinger av magen, bør du vente med ytterligere en måned. Det er særlig omfanget av lever- og miltbetennelsen som bestemmer hvor forsiktig du skal være. Dette må legen din vurdere.

Råd til idrettsutøvere

Det er stor variasjon i hvilken grad idrettsutøvere blir satt tilbake av mononukleose. Amerikanske studier tyder på at idrettsutøvere kan gjenoppta et ikke-kontakt treningsprogram så snart de er feberfrie. Idretter som utgjør en reell fare for støt mot mageregionen, bør unngås så lenge lever eller milt er forstørret.

Det er ikke holdepunkter for at moderat trening er uheldig hvis du føler deg frisk nok til det. Ved vedvarende symptomer må du begrense eller helst avstå fra trening. Det finnes ikke vitenskapelige holdepunkter for at leverprøver eller andre tester kan brukes som mål for risiko i forhold til trening.

Noen mener det bør gjøres ultralyd for å vurdere størrelsen av milten noen uker etter den akutte sykdomsfasen for å avgjøre om du kan gjenoppta treningen. De fleste ekspertene på området er enige om at det ikke er nødvendig.

Vil du vite mer?

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om kyssesyke!