Informasjon

Akutt mellomørebetennelse

Mellomørebetennelse er vanlig blant småbarn, og det kjennetegnes ved smerter i øret i forløpet av en forkjølelse.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Mellomøret

Fra det ytre øret fører en 1-2 cm lang øregang inn til trommehinnen. Trommehinnen er så tynn at det går an å skimte mellomøret innenfor. Et av de tre ørebeina, hammeren, henger fast i trommehinnen. Når lydbølger treffer trommehinnen, settes den i bevegelse. Disse bevegelsene overføres via hammeren, ambolten, og stigbøylen til det indre øret. I det indre øret vil disse bevegelsene omgjøres til nervesignaler som sendes inn til høresenteret i hjernen, og vi opplever lyden.

Øre, oversiktsbilde

De tre ørebeina befinner seg i mellomøret, som er et luftfylt hulrom kledd med en slimhinne. Fra mellomøret går det også en trang kanal, øretrompeten, ned til bakre del av nesen/øvre del av svelget. På denne måten kan mellomøret luftes ut, noe som blant annet er viktig når det er trykkforskjeller mellom utsiden og innsiden av trommehinnen, f.eks. når vi flyr eller kjører bil over et fjell. Trykkforskjellen utlignes ved at luft passerer til eller fra mellomøret.

Også øretrompeten er kledd med en tynn slimhinne. I forbindelse med forkjølelser vil denne slimhinnen hovne opp, og det kan tette igjen kanalen. Risikoen for dette er størst hos små barn, som naturlig nok har trangere kanaler enn større barn og voksne. Når øretrompeten tettes igjen, vil væsken som produseres i slimhinnen i mellomøret ikke dreneres bort, noe som skaper gode vekstforhold for bakterier.

Disponerende faktorer

Den viktigste faktoren er som nevnt, at det er trange forhold i mellomøret og øretrompeten. Det betyr at små barn rammes oftest. Jo yngre barnet er når det får sin første ørebetennelse, jo høyere er risikoen for nye ørebetennelser. Tilstanden forekommer hyppigere dersom foreldre eller søsken har hatt mye ørebetennelse. Barn i barnehage er mer utsatt, rett og slett fordi de utsettes for hyppigere luftveisinfeksjoner. Store mandler (tonsiller) og store falske mandler (adenoider) øker risikoen for ørebetennelser.

Det har vært diskutert hvorvidt bruk av smokk øker risikoen for ørebetennelser. En hollandsk studie gir ingen overbevisende holdepunkter for dette.

Akutt mellomørebetennelse

Dette er en infeksjon av slimhinnen i mellomøret, i mer enn 50% av tilfellene forårsaket av virus. I noen tilfeller utvikles infeksjon med bakterier. Betennelsesforandringene i mellomøret gjør at trykket i mellomøret øker, noe som gir smerter.

Sykdomsforløp

En mellomørebetennelse kommer ofte i forbindelse med forkjølelse, og det vanligste symptomet på denne typen ørebetennelse er smerter i øret. Som regel starter øresmertene om natten. Smertene blir verre når barnet ligger, og hørselen er ofte nedsatt på det betente øret. Barn får ofte samtidig feber. Hos en del gir de verste smertene seg brått i forbindelse med at trommehinnen sprekker (se tegning), og pusset som har presset på fra innsiden av trommehinnen, tømmer seg ut i øregangen og renner ut av øret.

Forekomst

Mellomøret
Mellomøret

Tilstanden er aller vanligst omkring 6-12 måneders alder, og forekomsten minker med økende alder. 30-60% av alle barn har hatt mellomørebetennelse før fylte 1 år, 80% før fylte 3 år. Den høye forekomsten, og det faktum at de aller fleste ørebetennelser går over av seg selv, forteller at akutt mellomørebetennelse er et naturlig fenomen. Ørebetennelse er en del av den gradvise modningen av et barns immunsystem. 2-4 episoder med mellomørebetennelse er ikke uvanlig hos mange småbarn. Får barnet betennelser oftere enn dette, bør du imidlertid diskutere det med legen din.

Diagnostikk

Plagene vil som regel være typiske, og diagnosen kan med en viss grad av sikkerhet stilles på grunnlag av sykehistorien. Særlig gjelder det dersom verk renner ut av øregangen. Som regel er det derfor unødvendig å tilkalle lege om natta for å se til barnet.

Trommehinnen sett via øregangen.
Trommehinnen sett via øregangen.

Ved en vanlig undersøkelse av øret (se tegningen av trommehinnen) vil legen kunne bekrefte eller avkrefte om det foreligger en mellomørebetennelse. Unntaket er dersom voks i øregangen stenger for innsynet til trommehinnen.

Behandling

I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig med antibiotika, fordi kroppen greier å bekjempe sykdommen på egen hånd. Vi vet at ca. 80% av alle ørebetennelser går over av seg selv i løpet av ca. 3 dager. Behandlingen rettes derfor først og fremst mot å redusere smerter og feber.

Når de typiske plagene melder seg, kan du forsøke med nesedråper og smertestillende medisiner, som for eksempel paracetamol eller ibuprofen. Antibiotika anbefales dersom det renner fra øret i mer enn 2 døgn, dersom allmenntilstanden blir særlig dårlig på grunn av sykdommen, eller dersom det ikke er noen bedring i løpet av 2-3 dager. I det første leveåret anbefales antibiotika til alle med ørebetennelse, og barn med stadige ørebetennelser ("ørebarn") bør få antibiotika og trenger spesiell oppfølging

Hvis plagene er langvarige og kraftige, kan det unntaksvis være aktuelt å stikke hull i trommehinnen for å slippe ut puss fra mellomøret. Dette er imidlertid smertefullt, og barn må som regel legges i narkose ved slik behandling. Dette utføres derfor sjelden.

Det er blitt antydet at bruk av smokk kan øke risiko for tilbakefall av ørebetennelse. Forskningen som ligger til grunn for dette er usikker og mangelfull. Det foreligger med andre ord ingen gode grunner for å fraråde smokkbruk for å forebygge ørebetennelse.

Barnehage/dagmamma

Barn med ørebetennelse kan gå i barnehage så fremt de ikke har svekket allmenntilstand eller feber over 38 grader.

Forløp

Akutt mellomørebetennelse går som sagt vanligvis over av seg selv, og mer enn 80% helbredes uten hjelp av antibiotika. Det typiske er at smertene gradvis avtar, og at hørselen bedres etter hvert som øret tørker opp.

Som beskrevet, går det av og til hull på trommehinnen, slik at puss slipper ut fra mellomøret. Når dette skjer, forsvinner smertene raskt, og feberen går ned. Det kan komme væske fra øret i flere dager etter dette. Trommehinnen reparerer seg selv, men hørselen kan være nedsatt i flere måneder etter at betennelsen har gitt seg, fordi det befinner seg væske i mellomøret.

Det anbefales at barnet blir kontrollert hos lege etter 8 uker - også om barnet ikke har fått antibiotika. Legen vil da vurdere om mellomøret er normalt, eller om det fortsatt er væske i øret. Vedvarende væske i øret krever oppfølging for å forebygge hørselsskade.

Gjentatte akutte mellomørebetennelser kan føre til at trommehinnen får en varig skade, og tilstanden kan gå over i en kronisk mellomørebetennelse. Svært sjelden kan også en akutt mellomørebetennelse spre seg til bein omkring øret, eller inn til hjernehinnene. Dette er en alvorlig komplikasjon som medfører innleggelse på sykehus. Du skal derfor alltid ta kontakt med lege dersom utviklingen ikke er så god som forventet, eller dersom du/barnet blir dårligere under behandling.

Hos noen barn med gjentatte akutte ørebetennelser opererer man inn et lite drensrør i trommehinnen. Drensrøret sørger for at eventuell væske i mellomøret dreneres. På den måten håper man at risikoen for ny ørebetennelse minskes. God forskning på dette feltet er dessverre mangelvare. En samlestudie fant kun to studier som holdt mål. Sammenholdt tyder disse to studiene på at det blir færre akutte mellomørebetennelser det første halvåret etter innsetting av dren, men det er uavklart om effekten vedvarer.

Vil du vite mer?