Mellomøret
Fra det ytre øret fører en 1 til 2 centimeter lang øregang inn til trommehinnen. Trommehinnen er så tynn at det går an å skimte mellomøret innenfor når det gjøres otoskopi - undersøkelse som legen utfører med et instrument som gjør det mulig å se innover i øregangen og studere trommehinnen. Et av de tre ørebeina, hammeren, henger fast i trommehinnen. Når lydbølger treffer trommehinnen, settes hammeren i bevegelse. Disse bevegelsene overføres via hammeren, ambolten, og stigbøylen til det indre øret. I det indre øret vil disse bevegelsene omgjøres til nervesignaler som sendes inn til høresenteret i hjernen, og vi opplever lyd.
![]() |
![]() |
De tre ørebeina befinner seg i mellomøret, som er et luftfylt hulrom kledd med en slimhinne. Fra mellomøret går det også en trang kanal, øretrompeten, ned til bakre/indre del av nesen/øvre del av svelget. På denne måten kan mellomøret luftes ut, noe som blant annet er viktig når det er trykkforskjeller mellom utsiden og innsiden av trommehinnen, for eksempel når vi flyr eller kjører bil over et fjell. Trykkforskjellen utlignes ved at luft passerer til eller fra mellomøret.
Også øretrompeten er kledd med en tynn slimhinne. I forbindelse med forkjølelser vil denne slimhinnen hovne opp, og det kan tette igjen kanalen. Risikoen for dette er størst hos små barn, som naturlig nok har trangere kanaler enn større barn og voksne. Når øretrompeten tettes igjen, vil væsken som produseres i slimhinnen i mellomøret ikke dreneres bort, noe som skaper gode vekstforhold for bakterier.