Informasjon

Omgangssyke, tarminfeksjon

Virusinfeksjon i tarmen, omgangssyke, er en vanlig årsak til kortvarig diarè og oppkast.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er omgangssyke?

Sykdommen varer normalt fra noen få dager til en ukes tid, og den smitter lett.

Viral gastroenteritt er den medisinske betegnelsen på virusinfeksjon i tarmen eller omgangssyke. Dette er en vanlig årsak til diaré og oppkast. Infeksjonen kan ramme alle aldersgrupper, men den er alvorligst hos små barn (hos spedbarn under 3 måneder forekommer tarminfeksjon sjeldent). På samme måte som forkjølelse er også virusinfeksjon i tarmen vanligst om vinteren, men tilstanden forekommer i alle årstider.

Det finnes en rekke virus som kan gi diaré og oppkast. Noen virus gir først og fremst kvalme og oppkast, andre gir hovedsakelig diaré - det vanligste er likevel en kombinasjon. Det er også forskjeller mellom de ulike typene virus i tiden det tar fra en blir smittet til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden). I de fleste tilfellene tar det 2-3 dager, men både lengre og kortere intervall forekommer.

Sykdommen kan vare opptil en ukes tid. Oppkasttendensen gir seg vanligvis etter 1-2 dager, mens diaréen oftest varer noe lengre.

Årsaker

Viruset som gir omgangssyke, smitter oftest via avføring fra personer med infeksjon. Dette skjer vanligvis ved at den syke, eller de som steller vedkommende, har slurvet med håndvask etter toalettbesøk. Noen av virusene som gir omgangssyke, kan også smitte gjennom spytt og hoste eller ved brekninger. Spesielt ved norovirus-infeksjoner, som er en vanlig årsak til utbrudd i sykehus, er det vanlig med dråpesmitte i forbindelse med brekninger.

Omgangssyke smitter lett, derav navnet. I tette miljøer som i barnehager og på sykehus sprer sykdommen seg raskt til mange, både pasienter og personale. Barn er i tillegg spesielt utsatt for omgangssyke fordi deres immunforsvar er mindre utviklet enn hos voksne.

Behandling

Omgangssyke er for de fleste en ufarlig tilstand som går over i løpet av 3-7 dager. Et mulig problem ved omgangssyken er likevel uttørking. En taper mye væske gjennom både oppkast og diaré, i tillegg har en mindre lyst på både mat og drikke under sykdom. Uttørking kan gi alvorlige problem, spesielt hos barn under 2 år og blant eldre mennesker. For å unngå uttørking er det viktig å drikke mye. Lite og mørk urin er tegn på at du ikke får i deg nok væske. Hos små barn kan uttørking også gi seg til kjenne ved at barnet blir slapt og sløvt, eventuelt irritabelt.

Den viktigste delen av behandlingen er med andre ord væsketilførsel. Følgende råd kan være til hjelp ved omgangssyke:

  • Den største feilen man kan gjøre, er å ikke gi væske eller mat. Barna må få tilbud om begge deler selv om de kaster opp.
  • Det anbefales å drikke små mengder væske av gangen (helt nede i 5 ml), men drikk hyppig - dette kan også hjelpe litt mot kvalmen!
  • Spedbarn bør ammes så ofte man klarer, men sykdommen kan gjøre at de ikke har kraft til å få i seg nok melk. En bør da gi hyppige, små porsjoner væske med sprøyte, flaske eller skje.
  • På apoteket fås kjøpt spesielle væskeerstatninger (f.eks. Gem®) som også erstatter kroppens behov for salter og sukker. Disse anbefales brukt da de har riktig sammensetning av salter.
  • Det viktigste er likevel at en får i seg væske. Til barn bør man derfor gi det de ønsker å drikke. Søte drikker (brus, søt saft) som ikke er tynnet ut, bør om mulig unngås da de øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Det er ingenting i veien for at barnet kan få melk (i motsetning til hva man tidligere trodde), men diaréen kan vare noen timer lengre. Kanskje er det fornuftig å gi laktosefri melk. Dersom man ikke kan benytte væskeerstatninger, kan små mengder salt kjeks el.l. være et greit tilskudd.
  • Klarer ikke den syke å få i seg noe særlig mat en kort periode, er det ufarlig, men man blir raskere frisk ved å fortsette å spise selv om man kaster opp. Det er ingenting i veien for å spise helt normal mat i litt mindre mengder. Lettfordøyelig mat som yoghurt, supper, kjeks, raspet eple og lignende kan være lettere å få i seg. For voksne: Sigaretter, kaffe og alkohol bør unngås i sykdomsperioden.
  • Det finnes medisiner som demper diaré (Imodium®, Travello®). Generelt anbefales ikke bruk av medikamenter. Diaré er kroppens måte å få bukt med infeksjonen på - å "skylle eller spyle" viruset ut av tarmen. Medisiner anbefales derfor bare når væsketapet blir spesielt stort, eller for å unngå diaré i spesielle situasjoner (f.eks. under flyreise). Disse medisinene bør ikke brukes av barn under 12 år.

Hva med barnehagen?

Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som til vanlig har tendens til løs avføring, trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker at smitten har kommet fra matvarer (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege, og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.

Når bør lege kontaktes?

  • Spedbarn som har alvorlig diare eller kaster opp, bør alltid undersøkes av lege.
  • Små barn som virker medtatte og slappe, "er ikke seg selv", orker ikke leke, osv. bør undersøkes av lege.
  • Tegn på uttørking - lite og mørk urin, tørr munn og tørste - bør føre til legekontakt.
  • Uttalte magesmerter, høy feber, blodig oppkast eller blod i avføringen er også tegn som bør føre til kontakt med lege.

Ved tegn på alvorlig uttørking, ved blod i avføringen eller ved sterke magesmerter kan det bli nødvendig med innleggelse i sykehus. I sykehus kan man erstatte væsketap effektivt ved å legge ned en sonde gjennom nesen og ned til magesekken, eller ved intravenøs tilførsel (saltoppløsning rett i blodet). Sykehusinnleggelse er forholdsvis sjelden nødvendig.

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om omgangssyke