Informasjon

Skarlagensfeber

Skarlagensfeber, scarlatina, er en infeksjon forårsaket av streptokokkbakterier som fører til et rødt utslett på kroppen.

Hva er skarlagensfeber?

Sykdommen starter ofte med sår hals og feber 38 til 40° C. Allmenntilstanden kan bli påvirket. Etter hvert kan den syke bli uvel, kaste opp, få magesmerter. Øresmerter kan være hovedplagen hos noen. Etter en halv til to dager kommer utslettet som ofte er tydelig med hissig rød farge i ansiktet, men med påfallende blekhet rundt munnen. Utslett finnes også i nakken, på overkroppen, i lyskene og rundt kjønnsorganene. Typisk er også at tungen forandres til et utseende som beskrives som bringebærtunge. Hudavskalling i håndflater og fotsåler er et typisk tegn og kommer rundt én til to uker etter gjennomgått sykdom.

Det kan forekomme epidemier med streptokokkinfeksjoner, spesielt høst- og vinterstid. Under streptokokkepidemier kan en finne gruppe A betahemolytiske streptokokker (GAS) hos omkring en tredjedel av pasientene med halssmerter. Streptokokkene finnes i halsen hos færre enn én av ti friske personer, oftest hos barn i alderen 3 til 15 år.

Årsak

Ved skarlagensfeber oppstår en immunreaksjon i kroppen. Kroppen danner antistoffer som utløser en overømfintlighetsreaksjon mot giftstoffer i bakterien. Det medfører betennelse og økt blodtilstrømming i huden, noe som forklarer det røde utslettet.

Sykdommen smitter ved dråpesmitte og kontaktsmitte. Tiden det tar fra smitte til sykdomsfrembrudd er vanligvis én til tre dager. Du er smittsom fra like før sykdommen bryter ut og til en dag etter påbegynt behandling med antibiotika.

Diagnostikk

Jordbærtunge

Sykehistorien med halsbetennelse og feber med utvikling av et flammende rødt utslett er typisk. Bringebærtunge (se bilde) er også typisk. Diagnosen kan derfor i de fleste tilfeller stilles med sikkerhet uten andre tilleggsundersøkelser. Påvisning av streptokokker ved hurtigtest i halsprøve bekrefter diagnosen dersom man er i tvil.

Huden skaller av i andre sykdomsuke, særlig på hender og føtter. 

Behandling

Skarlagensfeber bør behandles med penicillin. Behandlingen utrydder bakteriene og man forebygger komplikasjoner og et mer alvorlig sykdomsforløp. Dersom den syke har penicillinallergi, kan andre antibiotika brukes.

Barnet er smittefritt etter å ha brukt antibiotika i ett døgn, og kan gå i barnehage dersom allmenntilstanden tillater det og temperaturen ikke er over 38 grader.

Prognose

Skarlagensfeber bedres vanligvis etter to til tre dagers behandling, og som regel er man frisk etter en uke. Utslettet forsvinner også i løpet av en uke. Typisk er at du flasser av i hender og føtter én til to uker etter at sykdommen startet.

En halsbetennelse kan i unntakstilfeller utvikle seg til halsbyll. Dette merker du ved at behandlingen ikke virker som den skal, at du får sterke halssmerter og får problemer med å gape. Dersom tilstanden forverrer seg på denne måten, må du kontakte lege på nytt. Behandlingen må da intensiveres, eventuelt kan det bli aktuelt å tømme byllen.

Nyrebetennelse eller giktfeber etter gjennomgått halsbetennelse er nå svært sjeldne komplikasjoner, men dette var vanlig i gamle dager før penicillin ble tilgjengelig.

Vil du vite mer?