Informasjon

Urinveisinfeksjon hos barn

Infeksjoner i urinveiene deles vanligvis inn i øvre og nedre infeksjoner. Øvre infeksjoner er i nyrebekken og eventuelt i selve nyrevevet. Nedre infeksjoner er betennelse i blære og urinrør, og er en overflatisk infeksjon i slimhinnene.

Temaside om Korona

Hva er urinveisinfeksjon hos barn ?

En urinveisinfeksjon er en bakterieinfeksjon i urinveiene som består av urinrøret, urinblæren, urinledere og nyrebekken. De flest infeksjonene involverer de nedre urinveiene - urinblæren og urinrøret. Øvre urinveisinfeksjoner er sjeldnere og innebærer infeksjon i urinlederne og nyrebekken.

Nyrer, binyrer, urinleder, blære, urinrør.
Nyrer, binyrer, urinleder, blære, urinrør.

Hos barn er symptomene på urinveisinfeksjon ofte vage. Først ved 3-4 års alder kan barna selv fortelle om de typiske plagene ved nedre urinveisinfeksjon i form av økt trang til vannlating, svie ved vannlating, hyppig vannlating og passasje av små urinmengder. Hos spedbarn vil en kun merke redusert allmenntilstand, feber, ev. irritabilitet og uro, og eventuelt redusert vektøkning.

Ved øvre urinveisinfeksjon kan forløpet være akutt med høy feber, dårlig allmenntilstand, oppkast, diaré og magesmerter.

Urinveisinfeksjoner forekommer hos færre enn 1% av spedbarn og småbarn. Det første leveåret forekommer det like hyppig hos begge kjønn, men senere er det langt hyppigere hos jenter enn gutter fordi urinrøret er kortere hos jenter - det er kortere vei for bakteriene inn til urinblæren. Blant barn med feber er forklaringen i 4-8% av tilfellene en urinveisinfeksjon.

urinveisinfeksjon
Animasjon av urinveisinfeksjon

Årsak

Infeksjonen skyldes at bakterier har spredd seg fra huden i underlivet, gjennom urinrøret og inn til urinblæren. Bakterier kan også spres gjennom blod til urinveiene.

De fleste infeksjoner er engangstilfeller hvor man ikke kan påvise noen underliggende årsak til sykdommen, men det finnes medfødte feil eller misdannelser som gjør at noen barn er mer utsatte for gjentatte urinveisinfeksjoner.

Diagnostikk

Diagnosen er ofte vanskelig å stille bare på bakgrunn av sykehistorien. Undersøkelse av urinen er derfor nødvendig. Hvite blodceller og ev. nitritt i urinen er et relativt pålitelig tegn på infeksjon. Dette påvises ved såkalt strimmelundersøkelse av urinen. CRP er en blodprøve som kan være av verdi, særlig ved mistanke om øvre urinveisinfeksjon.

Hos barn med gjentatte urinveisinfeksjoner foretas utredning med ultralyd eller røntgenundersøkelse av nyrer, og eventuelt røntgen eller isotopundersøkelse under vannlating, for å sjekke om det foreligger medfødte feil som disponerer for infeksjoner. Cystoskopi - kikkertundersøkelse av blæra - foretas også i sjeldne tilfeller.

Den hyppigste medfødte feilen er tilbakestrømming av urin fra blæren inn i urinlederne og oppover mot nyrene under vannlating (refluks).

Behandling

Ved urinveisinfeksjon anbefales antibiotikakur. Lege bør lege kontaktes på nytt dersom plagene ikke er borte eller betydelig bedre i løpet av 2 dager, noe som tyder på at medisinen ikke virker mot den bakterietypen som er årsak til infeksjonen.

For de fleste dreier deg seg om akutte episoder, men så mange som 25-50% får en ny infeksjon i løpet av det første året etter den første infeksjonen. Det er ikke grunnlag for å anbefale forebyggende behandling med antibiotika.

Akutt nyrebekkenbetennelse innebærer en risiko for utvikling av arr i nyrene, men enkeltepisoder tåles godt. Ved gjentatte infeksjoner er det vanlig å utrede for å se etter eventuelle medfødte tilstander eller sykdommer som disponerer for infeksjon. 

Forebyggende behandling med antibiotika kan noen ganger være aktuelt dersom det er påvist misdannelser i urinveiene, eller dersom det forekommer svært hyppige tilbakefall. 

Barnehage/skole

Urinveisinfeksjon smitter ikke mellom individer, og barna bør derfor bare holde seg hjemme dersom de har feber over 38 grader eller har svekket allmenntilstand.

Vil du vite mer?