Informasjon

Leukemi hos barn

Hvert år får rundt 130 barn i Norge en eller annen form for kreft. Cirka 40 av disse får leukemi- en ondartet sykdom i kroppens blodceller.

Det er tre hovedtyper blodceller: røde og hvite blodceller samt blodplater. Ved leukemi påvirkes en eller flere av disse celletypene. Det blir for mange unormale hvite blodceller (leukemiceller), noe som ofte fortrenger de normale hvite og røde blodcellene samt blodplatene slik at det blir færre enn normalt av disse.

Hva er leukemi hos barn?

Leukemi oppstår når det foreligger en ukontrollert deling av de hvite blodcellenes forløpere i blod og benmarg. Leukemicellene fortrenger de normale blodcellene.

Når antallet røde blodceller minker, får barnet blodmangel (anemi) og blir trøtt og blekt. Minker antallet normale, hvite blodlegemer, blir infeksjonsforsvaret dårligere, og barnet kan få uklare feberepisoder og infeksjoner som ikke vil gå over. Hvis antallet blodplater minker, øker tilbøyeligheten til å blø, og barnet får lett blåmerker og kanskje også små blødninger i huden eller slimhinnene. Noen ganger kan man merke at bukomfanget er økt som en følge av at leveren og milten har vokst i størrelse. Skjelettet kan begynne å verke. Det er derfor ikke uvanlig at barnet har leddsmerter eller beinsmerter.

Forekomst

Hvert år får 30 til 40 barn i Norge leukemi. Til sammen får rundt 130 barn i Norge en eller annen kreftsykdom hvert år. Den vanligste formen, som utgjør cirka 85 prosent av leukemitilfellene hos barn, er akutt lymfatisk leukemi (ALL). Den nest vanligste, men betydelig mer sjeldne varianten er akutt myelogen leukemi (AML). Den vanligste alderen sykdommen oppstår er fra to til fem år.

Neste side