Informasjon

Leukemi hos barn

Hvert år får 180 barn i Norge en eller annen form for kreft. 40-50 av disse får leukemi- en ondartet sykdom i kroppens blodceller.

Hopp til innhold

Det er tre hovedtyper blodceller: Røde og hvite blodceller samt blodplater. Ved leukemi påvirkes en eller flere av disse celletypene. Det blir for mange unormale hvite blodceller (leukemiceller), noe som ofte fortrenger de normale hvite og røde blodcellene samt blodplatene slik at det blir færre enn normalt av disse.

Hva er leukemi hos barn?

Når antallet røde blodceller minker, får barnet blodmangel (anemi) og blir trøtt og blekt. Minker antallet normale, hvite blodlegemer, blir infeksjonsforsvaret dårligere, og barnet kan få uklare feberepisoder og infeksjoner som ikke vil gå over. Hvis antallet blodplater minker, øker tilbøyeligheten til å blø, og barnet får lett blåmerker og kanskje også små blødninger i huden eller slimhinnene. Noen ganger kan man merke at bukomfanget er økt som en følge av at leveren og milten har vokst i størrelse. Skjelettet kan begynne å verke. Det er derfor ikke uvanlig at barnet har leddsmerter eller beinsmerter.

Forekomst

Hvert år får 40-50 barn i Norge leukemi. Til sammen får ca 180 barn i Norge en eller annen kreftsykdom hvert år. Den vanligste formen som utgjør ca. 85 % av tilfellene, er akutt lymfatisk leukemi (ALL). Resten har akutt myelogen leukemi (AML). (Lymfatisk og myelogen er betegnelser på to ulike typer hvite blodceller.) Totalt fikk 169 barn under 15 år diagnosen ALL og 31 AML i Norge i perioden fra 2005 til 2009. Den vanligste alderen for sykdomsangrep er 2-5 år.

Årsak

I beinmargen lages en type "morceller" (stamceller) som gjennom modning blir til henholdsvis røde og hvite blodceller og blodplater. Når cellene er modne, strømmer de ut av beinmargen og kommer ut i blodet.

Kreftutvikling

Normale celler deler seg kun i det omfang som er nødvendig for at kroppens behov for nye celler skal dekkes. Men cellene kan få skader, og de kan utvikle seg til ondartede celler - såkalte kreftceller. Ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) vil kreftcellene vokse uhemmet i beinmargen og fortrenge de normale stamcellene. Dermed minker dannelsen av ulike blodceller, og symptomer på blodmangel, lavt antall hvite blodceller og lavt antall blodplater (se over) oppstår.

Vi kjenner ikke årsaken til leukemi. Sykdommen er ikke arvelig. Miljøfaktorer har i sjeldne tilfeller avgjørende betydning. F.eks. ble atombombekatastrofen i Hiroshima fulgt av en økt forekomst av leukemi hos dem som ble utsatt for strålingen.

Diagnostikk

Mistanke om sykdommen vekkes ved påfallende blodmangel, økt tendens til infeksjoner, beinsmerter og/eller påfallende mange blåflekker. Ved undersøkelse kan legen noen ganger påvise forstørrede lymfeknuter, milt og/eller lever. Blodprøver vil som regel vise at blodprosenten og blodplatene kan være lave. Antallet hvite blodlegemer er ofte høyt, men ved mikroskopi av blodet vil legen se at det overveiende er umodne hvite blodceller.

På sykehuset vil det bli tatt prøve av beinmargen. Prøven fra beinmargen tas med en nål i hoftebeinskammen, såkalt cristapunksjon. Denne prøven er helt ufarlig, men smertefull. Derfor gir man barnet narkose ved inngrepet. Prøven blir undersøkt med mikroskop og andre teknikker. På denne måten kan man fastslå leukemitypen og alvorlighetsgraden av sykdommen. Det blir også tatt prøver fra ryggmargsvæsken for å avgjøre om leukemiceller finnes i det sentrale nervesystemet.

Behandling

Målet med behandlingen er som oftest helbredelse. Legene forsøker å fjerne de syke umodne hvite blodlegemene (kreftcellene). Det gjøres ved bruk av såkalt cellegift (cytostatika) som virker ved å drepe kreftcellene. Dette er hovedbehandlingen ved leukemi.

De fleste barn med kreft i Norge og internasjonalt behandles etter protokoller som man på verdensbasis er blitt enige om, med nøye angivelser av hvilke legemidler, hvilke doser, på hvilke tidspunkt og hvor lenge behandlingen skal vare.

Cellegift

Behandlingen gis som en kombinasjon av flere typer cytostatika. Den nøyaktige sammensetningen varierer med blant annet kreftformen. Visse sterke cytostatika sprøytes direkte inn i blodårene. Ofte setter man da inn en tynn slange i et større sentralt blodkar, eller man opererer inn et kateter i et blodkar. Cytostatika sprøytes inn i ryggmargen for å drepe eventuelle leukemiceller som kan ha trengt seg inn i det sentrale nervesystemet.

Behandlingsvarigheten er 2-3 år ved akutt lymfatisk leukemi som ikke viser tegn til tilbakefall. Ved akutt myelogen leukemi foregår behandlingen vanligvis i 6-9 måneder. Den intensive cytostatikabehandlingen pågår iblant i flere måneder, men selv ved en slik behandling kan barnet bo en del hjemme. Resten av behandlingen er vedlikeholdsbehandling med tabletter. I denne perioden kan vanligvis barnet leve som vanlig, gå på skolen og treffe sine venner.

Støttebehandling

Ulike former for støttebehandling er nødvendig for at kroppene skal tåle cellegiftbehandlingen. Kortisontabletter inngår i flere behandlingsprogrammer. Blodoverføringer (transfusjoner) av røde blodceller og blodplater kan bli nødvendig. Medisiner som øker antallet hvite blodlegemer, kan av og til bli gitt. Antibiotika dreper bakterier og er nødvendig i store doser ved bakterieinfeksjoner. Soppinfeksjoner i munnen og resten av kroppen kan behandles med soppmidler. Det finnes også medisiner mot enkelte virusinfeksjoner. I visse situasjoner kan tilførsel av immunglobuliner (antistoffer) være verdifullt. Næringstilførsel er viktig. Mange ganger blir det nødvendig å tilføre næring med slange via nesen til magen, direkte inn i magesekken gjennom en slange som opereres inn gjennom magehuden, eller som næringsoppløsning gitt direkte i blodet. Det finnes bra medisiner mot kvalme og smerte.

Andre behandlingsformer

Strålebehandling mot hodet kan bli nødvendig hvis leukemicellene har infiltrert hjernehinnene. Strålebehandlingen er helt smertefri.

Beinmargstransplantasjon utføres sjelden ved akutt lymfatisk leukemi, unntatt i tilfeller med tilbakefall av sykdommen. Ved akutt myelogen leukemi utføres beinmargstransplantasjon av og til. Beinmargen kan komme fra en slektning, en annen passende giver eller pasienten selv (beinmarg høstes før intensiv cellegiftbehandling).

Pleie, støtte og lek er viktig for barnet.

Egenbehandling

Det er viktig å forebygge infeksjoner hos barnet. Det betyr at det må utvises en viss forsiktighet med hvem som kan komme på besøk. Personer som er smittefarlige, det vil si har infeksjonssykdommer, bør holde seg unna. God hygiene, ikke minst munnhygiene, er viktig for å forebygge infeksjoner. Ofte brukes skyllinger av munnen med bakteriedrepende løsninger som for eksempel Klorhexidin.

Prognose

Akutt lymfatisk leukemi er ikke lenger en uhelbredelig sykdom. De fleste leukemibarna blir friske, og det er håp om at dette tallet skal øke enda mer. For visse former, for eksempel høyrisiko av akutt lymfatisk leukemi så vel som akutt myelogen leukemi, er sjansene for å bli frisk mindre, men resultatene blir bedre og bedre. Ved tilbakefall av akutt lymfatisk leukemi er det ofte gode muligheter for at sykdommen går tilbake igjen med passe intensiv behandling.

Over 95% av barn med ALL (uavhengig av risikogruppe) oppnår bedring (remisjon) med den første behandlingsrunden (induksjonsfasen). Omtrent 70% av disse får ikke tilbakefall. Prognosen hos de resterende 30% er dårligere, men også i denne gruppen overlever mange. Ved AML oppnår 70-80% av barna fullstendig remisjon ved førstegangs behandling. Av disse vil 40-50% aldri få tilbakefall.

Kontroller

Mens behandlingen pågår kontrolleres blodverdiene, i begynnelsen hver uke, etter hvert noe sjeldnere. Man ønsker at cellegiftdosen skal være høy nok til å drepe kreftcellene, men samtidig ikke høyere enn at man har et forsvarlig antall hvite blodlegemer for å bevare et ganske godt infeksjonsforsvar. Første året etter avsluttet behandling går barnet til hyppige kontroller. Dette året foreligger det en viss risiko for at barnet kan få tilbakefall av leukemien. Dersom alt går bra etter det første året, vil kontrollene bli sjeldnere, men det er vanlig å følge barna med kontroller i mange år etter behandlingsstart.

Komplikasjoner

Bivirkninger av cellegift er nesten alltid forbigående: Økt infeksjonsrisiko; visse infeksjoner kan være farlige. Appetittløshet, trøtthet, kvalme og forstoppelse kan opptre. Håravfall gjør at man vanligvis tidlig lager en naturtro parykk. Håret vokser ut igjen, vanligvis etter 1/2-1 år. Vedlikeholdsbehandling med tabletter pleier ikke å føre til noen spesielle bivirkninger.

Kortison medfører ofte at appetitten øker samtidig som kroppsfettets plassering blir omfordelt. Ansiktet blir derfor rundt, overkropp og skulderpartier blir tykkere, mens armer og bein kan bli spinkle. I tillegg får man ofte mageirritasjoner som kan motvirkes med midler mot magekatarr. Alle bivirkningene forsvinner når behandlingen avsluttes.

Strålebehandling kan gi en viss trøtthet. Av og til opptrer appetittløshet, økt smertefølsomhet og lett irritasjon. Symptomene kan komme selv en tid etter avsluttet behandling, men går deretter over.

Pasientorganisasjoner

  • Støtteforening for kreftsyke barn, Pb. 4 Sentrum, 0101 Oslo, tlf:02099, e-post; skb@kreftsykebarn.no, kreftsyke-barn.no
  • Kreftforeningen. Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, telefon 07877, faks 22 86 66 10. Kreftlinjen: 800 48 210, e-post; servicetorget@kreftforeningen.no, http://www.kreftforeningen.no/

Vil du vite mer?