Informasjon

Leukemi hos barn

Hvert år får rundt 130 barn i Norge en eller annen form for kreft. Cirka 40 av disse får leukemi- en ondartet sykdom i kroppens blodceller.

Det er tre hovedtyper blodceller: Røde og hvite blodceller samt blodplater. Ved leukemi påvirkes en eller flere av disse celletypene. Det blir for mange unormale hvite blodceller (leukemiceller), noe som ofte fortrenger de normale hvite og røde blodcellene samt blodplatene slik at det blir færre enn normalt av disse.

Hva er leukemi hos barn?

Når antallet røde blodceller minker, får barnet blodmangel (anemi) og blir trøtt og blekt. Minker antallet normale, hvite blodlegemer, blir infeksjonsforsvaret dårligere, og barnet kan få uklare feberepisoder og infeksjoner som ikke vil gå over. Hvis antallet blodplater minker, øker tilbøyeligheten til å blø, og barnet får lett blåmerker og kanskje også små blødninger i huden eller slimhinnene. Noen ganger kan man merke at bukomfanget er økt som en følge av at leveren og milten har vokst i størrelse. Skjelettet kan begynne å verke. Det er derfor ikke uvanlig at barnet har leddsmerter eller beinsmerter.

Forekomst

Hvert år får 30 til 40 barn i Norge leukemi. Til sammen får rundt 130 barn i Norge en eller annen kreftsykdom hvert år. Den vanligste formen, som utgjør cirka 85 prosent av leukemitilfellene hos barn, er akutt lymfatisk leukemi (ALL). Resten har akutt myelogen leukemi (AML). Totalt fikk 513 barn under 15 år diagnosen ALL og 98 AML i Norge i perioden fra 2002 til 2016. Den vanligste alderen for sykdomsangrep er 2-5 år.

Neste side