Informasjon

Kreftfaresignaler hos barn

Tegn og symptomer hos et barn som kan gi mistanke om at barnet kan ha en eller annen form for ondartet sykdom.

Kreftfaresignaler

De første symptomer og tegn er ofte uspesifikke. Vanlige lokalisasjoner inkluderer blod, beinmarg, hjernen, bein, lymfeknuter, CNS, nyrer og bløtvev.

Barnekreftsykdommer er som regel dødelige uten behandling, men fremskrittene på feltet gjennom 40 år har vært store

Barnekreftregisteret viser følgende: I tidsperioden 1985 til 2009 ble det i Norge registrert 3 622 barn under 15 år som har fått kreft. Tallet på barn som rammes av kreft, ligger relativt stabilt. Mellom 140-150 barn under 15 år rammes hvert år av en kreftsykdom. Totaloverlevelsen av barnekreft er i Norge funnet å være ca. 80%. Hyppigste kreftform varierer ut fra barnets alder:

  • Leukemi (29%) er vanlig i alle aldersgrupper: 1-4 år (43% av alle barneleukemier), 5-9 (36% av alle barneleukemier), 10-14 (23% av alle barneleukemier)
  • Kreft i hjerne/det sentral nervesystemet (29%) - hyppig blant barn fra fødsel til 4 år (bl.a. nevroblastom og Wilms tumor)
  • Lymfekreft (11%)
  • Ewings sarkom, Hodgkin lymfom, tyreoideakreft - over 10 år

Fra 1985 til 2009 har overlevelsen etter 5 år bedret seg for følgende kreftformer:

  • Akutt lymfatisk leukemi (fra 75 til 84 prosent)
  • Hodgkin lymfom (fra 93 til 96 prosent)
  • Non-Hodgkin lymfom (fra 67 til 81 prosent)
  • Nevroblastom, barn over 1 år (fra 47 til 64 prosent)

De vanligste symptomer og tegn

Allmennsymptomer

  • Vedvarende sykt barn med feber, slapphet, nedsatt matlyst, vekttap.
  • Dog, de fleste barn som blir syke av ufarlige infeksjonssykdommer, har nettopp slike symptomer.
  • Det er således når slike plager blir langvarige, f.eks. mer enn 1-2 uker, at det er rimelig grunn til å kontakte lege

Spesifikke symptomer

  • Vedvarende, dvs. lengre enn 1-2 uker, med bein- og leddsmerter
  • Vedvarende, dvs. lengre enn 1-2 uker, med hodepine, kvalme, brekninger, lammelser

Funn

  • Forstørrede lymfeknuter i form av bestående lokale eller generelt store lymfeknuter
  • For tidlig innsettende pubertet
  • Blekhet, hudblødninger, infeksjonstegn
  • Forstørret lever og/eller milt

Hva kan årsaken være?

  • Leukemi
    • Lymfoblastleukemi utgjør 85% av alle leukemier blant barn
    • Sykehistorien er som oftest subakutt med
      • slapphet og tretthet - på grunn av nedsatt blodprosent (anemi)
      • hyppige infeksjoner - på grunn av færre hvite blodlegemer (granulocytopeni)
      • blødningstendens i hud og slimhinner - på grunn av få blodplater (trombocytopeni)
    • Noen kan få hodepine, kvalme og oppkast (meningeal affeksjon), uskarpt syn, dobbeltsyn eller utslett. Noen kan klage over bein- og leddsmerter
  • Hjernesvulst hos barn
    • Vanligste solide svulst hos barn under 15 år. Årlig insidens ca 4/100 000
    • Hos spedbarn kan det være få symptomer ut over økende hodeomkrets. Trykksymptomer vanligere hos eldre barn, obs hodepine som er mest uttalt om morgenen
  • Nevroblastom
    • Er en svulsttype som oppstår i det sympatiske nervesystemet, hyppigst lokalisert til bukhulen
    • Symptomene spriker vidt. Det kan være påvisning av en svulst, beinsmerter som følge av spredning til skjelettet eller beinbrudd uten noen kjent skade
  • Wilms tumor
    • Kalles også nefroblastom, en svulst som utgår fra vev i nyren
    • Utgjør omtrent 6% av all kreftsykdom i barneårene. Debuterer i snitt omkring 3,5 år
    • Tilstanden blir oftest tilfeldig avdekket som en symptomfri kul i bukhulen, men symptomer som magesmerter og kvalme er ikke uvanlig
  • Ewings sarkom
    • Svulstsykdom oftest utgått fra beinvev
    • Om lag 5-10 pasienter hvert år i Norge. Hyppigst i alderen 5 til 20 år
    • Pasienten søker lege oftest på grunn av smerter eller svulst i et bein eller beinbrudd
  • Malingt lymfom hos barn
    • Utgår fra lymfesystemet
    • Vanligste presentasjon er en forstørret smertefri lymfeknute. Allmennsymptomer med feber og vekttap hos ca. 25%
    • Forstørrede lymfeknuter, forstørret lever og milt, anemisymptomer kan påvises
  • Skjoldkjertelkreft
    • En sjelden årsak til kreft hos barn
    • Tilstanden presenterer seg vanligvis som en smertefri kul i skjoldkjertelen

Når bør du/dere kontakte lege?

Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager, bør du kontakte lege.

Hva gjør legen?

Hvis mistanken om kreft opprettholdes etter at fastlegen har klargjort sykehistorie, utført legeundersøkelse og eventuelt tatt blodprøver, er det alltid nødvendig med øyeblikkelig hjelp innleggelse på nærmeste barneavdeling for videre utredning.

I Norge som i de øvrige land i Vest-Europa, er barnekreftbehandlingen organisert i barnekreftsentre (fem regionale sentre) der man følger forhåndsdefinerte behandlingsprotokoller.