Informasjon

Lymfekreft hos barn

Lymfekreft utgjøres hovedsakelig av de to sykdommene Hodgkins og non-Hodgkins lymfom. Lymfomer rammer både voksne og barn. Hos barn gir moderne behandling en god prognose.

Hva er malignt lymfom hos barn?

23682232

Malignt betyr ondartet, en kreftsykdom. Maligne lymfomer omfatter Hodgkin lymfom og ikke-Hodgkin (non-Hodgkin lymfom). For begge disse typene er det snakk om kreftutvikling som først og fremst omfatter lymfevev og "beslektet" vev. I praksis gjelder det lymfeknuter, blod, beinmarg og milt. De to hovedtypene av maligne lymfomer inndeles igjen i sine undergrupper.

I Norge får årlig cirka 140 barn kreft, og hos rundt 1,8 barn per 100 000 oppdages lymfom. Hos barn er non-Hodgkin lymfom vanligere enn Hodgkin lymfom, men forekomsten av Hodgkin lymfomer øker i tenårene. Hodgkin lymfom er den vanligste krefttypen i aldersgruppen 15 til 19 år.

Årsak

Kreftcellene oppstår i lymfevev og begynner å dele seg ukontrollert. Etter hvert fortrenger de normalt vev. Det er fremdeles uklart hva det egentlig er som får cellene til å starte den ukontrollerte celledelingen. Sykdommen kan lengre ut i forløpet spre seg og påvirke blodceller, slik at disse ikke lenger fungerer normalt. Siden lymfeknutene vokser og blir større, kan de i noen tilfeller trykke på andre organer og forårsake symptomer fra ansiktet, halsen, lungene, magen.

Sikre årsaker til sykdommen foreligger ikke. Mikroorganismer er foreslått som årsak til lymfomer. Spesielt er Epstein Barr virus (det samme som forårsaker kyssesyke) foreslått som årsak, uten at man har kunnet konkludere noe sikkert.

Symptomer

Lymfekjertler på hode og hals
Lymfekjertler i armhulen

Det første tegnet er ofte en forstørret og uøm lymfeknute. Den er som regel lokalisert på halsen eller i armhulen. Problemet er at nesten alle barn har forstørrede lymfeknuter i området nakke og hals, det er derfor vanskelig å avgjøre om det er en normal eller unormal lymfeknute. Det er vanlig å vente noen uker fra man oppdager en slik kul til det blir aktuelt med videre undersøkelse, for å se om den minker i størrelse av seg selv. Etter hvert blir barnet slapt, taper matlysten og går ned i vekt. Omlag en fjerdedel av barna kan ha tilleggssymptomer som feber, vekttap, nattesvette, kløe og slapphet på diagnosetidspunktet.

Ved non-Hodgkin lymfom har mange av barna symptomer fra kreftspredning til sentralnervesystemet, huden, skjelettet eller lungene. Trykk fra forstørrede lymfeknuter kan dessuten føre til pustevansker, hvesing når barnet puster, hevelse i ansiktet, magesmerter som følge av at tarmen klemmes. Et non-Hodgkin lymfom kan derfor debutere som en akuttmedisinsk tilstand.

Diagnostikk

Symptomene gir ofte mistanke om sykdommen. I tillegg vil mange av barna ha dårlig tilvekst når sykdommen har vart en tid. Barn som har gått lenge med sykdommen, vil ofte ha symptomer forårsaket av angrep på beinmargen:

  • Anemi gjør barna bleke og tiltaksløse/slappe
  • Skadet infeksjonsforsvar gir mange av barna hyppige infeksjoner
  • Færre blodplater kan gi hudblødninger

Ved legeundersøkelse kjennes ofte en uøm lymfeknutesvulst. Hos en del av barna kan man finne tegn på spredning. Dette kan være hudutslett, nerveutfall, pustevansker eller bilyder når man hører på lungene eller smerter i skjelettet.

Av blodprøver tas senkning og CRP for å se om det er tegn til infeksjon i kroppen. I tillegg måles antall og fordeling av de ulike blodcellene (røde, hvite, blodplater). Det er viktig å granske blodet ved mikroskopi, i et såkalt blodutstryk. Der kan man skille lymfomet fra andre tilstander som likner, slik som leukemi og infeksjoner. Andre blodprøver som rutinemessig tas, er måling av nyrefunksjonen og mengden urinsyre og stoffet LDH i blodet.

Som ledd i den utvidete utredningen som gjøres på sykehuset, vil legen ved et lite inngrep ta ut en eller flere lymfeknuter for å få undersøkt lymfevevet i mikroskop. Det er den viktigste undersøkelsen for med sikkerhet å stille diagnosen. En prøve av beinmargen blir også tatt for å undersøke om lymfekreftceller finnes i beinmargen. Det er vanlig å ta røntgen av lungene og CT av mage og bekken for å lete etter forstørrete lymfeknuter og slik kartlegge utbredelsen av sykdommen.

Tilstanden forverres vanligvis gradvis, og inndeles i ulike sykdomsstadier alt etter hvor mange steder man kan gjenfinne kreftcellene. Stadiene har betydning for hvilken behandling man velger:

  • I stadium 1 finner man bare kreftceller i lymfeknuter i en avgrenset region
  • I stadium 2 finner man kreftceller i to eller flere lymfeknuteregioner ovenfor mellomgulvet
  • I stadium 3 kan kreftceller gjenfinnes både ovenfor og nedenfor mellomgulvet (i magen)
  • I stadium 4, som er det mest alvorlige stadiet, har kreftcellene spredt seg til vev utenfor lymfeknuter

Behandling

Behandlingen er individuell og bestemmes ut fra hvilken lymfomtype som foreligger og hvor utbredt sykdommen er. I mange tilfeller gis behandling som inngår i felles nordiske eller europeiske protokoller. 

Ved Hodgkin lymfom består behandlingen tradisjonelt av en kombinasjon av cellegift og stråleterapi. Hos noen undergrupper gis antistoffbehandling enten alene, eller kombinert med cellegift.

Ved non-Hodgkin lymfom er den primære behandlingsmodaliteten en kombinasjon av ulike typer cellegift. Stråleterapi brukes kun i spesielle situasjoner. Det gis i undergrupper i tillegg cellegiftmedisin inn i hjernevæske for å forhindre lymfomutvikling i hjernen og antistoffbehandling.

 

Prognose

Behandlingen kan være krevende for barnet, og det kan i noen tilfeller oppstå senskader av behandlingen. De senere årene har blant annet nye undersøkelser i utredningen av lymfom ført til at en i større grad kan dele inn sykdommen etter type, utbredelse og risiko. Dette har igjen gjort det mulig å i noen situasjoner redusere dosene av cellegift og stråling for å redusere senskadene av behandlingen.

Prognosen for lymfomsykdommer er i mange tilfeller god med moderne behandling. Ved Hodgkin lymfom er samlet ti-års overlevelse 98 prosent. Ved non-Hodgkin lymfom er leveutsiktene ulik for de ulike diagnosene. De fleste barn har en god prognose med dagens behandling. Beregnet samle ti-års overlevelse er over 85 prosent. Prognosen er utmerket for noen av diagnosene (over 90 prosent overlevelse), mens den er 80 til 90 prosent. Mange vil ha risiko for fysiske eller psykiske senskader og .

Vil du vite mer?