Informasjon

Astma hos barn

Astma er en kronisk sykdom som gir anfallsvise pustevansker på grunn av trange luftveier. Typiske symptomer er piping i brystet, pustevansker og hoste. Symptomene er ofte verst om natten.

Astma rammer ti til tolv prosent av norske skolebarn. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Astma er en sykdom hvor vanligvis en betennelsesreaksjon (inflammasjon) medfører at lungenes luftrør blir hovne og trange (se hva er astma?). Hovedluftrørets grener i lungene kalles bronkier. Når bronkiene er trange, blir luftstrømmen hindret (obstruert). Astma kalles også en obstruktiv lungesykdom.

Normal bronkie

Bronkie ved astma

Obstruksjonen ved astma skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i slimhinnen og opphopning av slim. Dermed blir luftpassasjen hindret. Overfølsomhet i luftveiene (bronkial hyperreaktivitet) gjør at astmapasienter reagerer lett på ytre sansepåvirkning som temperatur, eller påvirkning av kjemisk, fysisk eller allergisk art. Bronkial hyperreaktivitet forekommer også hos ikke-allergikere.

Kommer i anfall

Det typiske for astma er at trangheten i bronkiene kommer i anfall. Trangheten kan oppheves eller bedres ved at det tilføres medisiner og eventuelt ved at den utløsende faktoren fjernes. Graden av tranghet (obstruksjon) varierer fra anfall til anfall, og fra person til person.

Årsaken til at den innvendige diameteren i bronkiene blir mindre, er at slimhinnen blir fortykket (som i nesen ved forkjølelse), og at muskellaget i veggen av bronkiene trekker seg sammen. Samtidig blir det oftest dannet for mye slim som samler seg i bronkiene.

Astma av varierende grad forekommer hos ti til tolv prosent av norske skolebarn. Mellom 40 - 90 prosent av barna med astma får plager, eller økende plager, ved anstrengelse.