Astma er en sykdom hvor vanligvis en betennelsesreaksjon (inflammasjon) medfører at lungenes luftrør blir hovne og trange (se hva er astma?). Hovedluftrørets grener i lungene kalles bronkier. Når bronkiene er trange, blir luftstrømmen hindret (obstruert). Astma kalles også en obstruktiv lungesykdom.
![]() Normal bronkie |
![]() Bronkie ved astma |
Obstruksjonen ved astma skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i slimhinnen og opphopning av slim. Dermed blir luftpassasjen hindret. Overfølsomhet i luftveiene (bronkial hyperreaktivitet) gjør at personer med astma reagerer lett på ytre sansepåvirkning som temperatur eller påvirkning av kjemisk, fysisk eller allergisk art. Bronkial hyperreaktivitet forekommer også hos ikke-allergikere.
Kommer i anfall
Det typiske for astma er at trangheten i bronkiene kommer i anfall. Trangheten kan oppheves eller bedres ved at det tilføres medisiner og eventuelt ved at den utløsende faktoren fjernes. Graden av tranghet (obstruksjon) varierer fra anfall til anfall, og fra person til person.
Årsaken til at den innvendige diameteren i bronkiene blir mindre, er at slimhinnen blir fortykket (som i nesen ved forkjølelse) og at muskellaget i veggen av bronkiene trekker seg sammen. Samtidig blir det oftest dannet for mye slim som samler seg i bronkiene.
Astma av varierende grad forekommer hos omtrent én av ti til én av tjue norske skolebarn. Uten tilstrekkelig behandling vil mesteparten av disse barn få astmarelatert luftveisbesvær i perioder. Typisk er varierende symptomer som øker under forkjølelse eller ved andre luftveisinfeksjoner, om natten eller ved idrettsaktiviteter/anstrengelse.