Informasjon

Medikamentell behandling av astma

Astmamedisiner virker på luftveiene ved å få musklene i veggene til å slappe av eller ved å dempe betennelsen. Det er vanlig å behandle etter et trappetrinns-prinsipp, der man starter på trinn 1, 2 eller 3. Så trapper man opp eller ned etter behov, i samråd med lege.

Kortikosteroider

Kortikosteroider, ofte bare kalt steroider, er medisiner med god betennelsesdempende effekt. De kan enten tas ved inhalasjon, som tabletter eller ved injeksjon (sprøyte).

Inhalasjonssteroider (for eksempel Aerobec®, Alvesco®, Asmanex®, Beclomet®, Flutide®, Flutikason, Giona® eller Pulmicort®) er blant de mest brukte astmamedisinene. De har langvarig effekt og forhindrer forverringer og anfall. Det kan ta flere dager og opptil to uker fra du starter med medisinen, inntil full effekt kommer.

Det finnes inhalatorer som inneholder både kortikosteroider og langtidsvirkende beta-2 agonister, som f.eks. Airflusal Forspiro®, Bufomix®, DuoResp Spiromax®, Flutiform®, Inuxair®, Relvar Ellipta®, Salmeterol/Fluticasone, Salmex®, Seretide®, Serkep® eller Symbicort®. De kan være gode valg for pasienter med moderat til alvorlig astma.

Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne ved bruk av inhalasjonssteroider, men tørr hals, heshet, eller hyppige/langvarige infeksjoner i munnhule og hals kan forekomme. Dersom slike plager oppstår, skal pasienten oppsøke lege.

Ved astmaforverringer kan det være nødvendig å bruke kortikosteroid-tabletter (for eksempel prednisolon) i vanligvis en kort periode (3-7 dager), for å få tilstrekkelig effekt. Kortvarige kurer er helt uproblematiske, men kurer med kortikosteroid-tabletter i høyere doser over lengre tidsperioder kan gi en lang rekke bivirkninger: vektøkning, beinskjørhet, humørendringer, grå og grønn stær, infeksjoner, magesår og undertrykking av binyrebarkens egenproduksjon (se kortison). Behandling med kortikosteroid-tabletter bør alltid skje i samråd med lege.

Forrige side Neste side