Informasjon

Medikamentell behandling av astma

Astmamedisiner virker på luftveiene ved å få musklene i veggene til å slappe av eller ved å dempe betennelsen. Det er vanlig å behandle etter et trappetrinns-prinsipp, der man starter på trinn 1, 2 eller 3. Så trapper man opp eller ned etter behov, i samråd med lege.

Astma er en sykdom som vanligvis er karakterisert ved betennelse i slimhinnen på innsiden av luftveiene i lungene. Muskellaget i veggen av bronkiene trekker seg sammen og forsnevrer det innvendige hulrommet. Vannansamling i slimhinnen fører til fortykkelse som ytterliggere forsterker plagene. På grunn av økt slimdannelse og slimopphopning blir luftveiene enda trangere.  

 

astma
Animasjon av astma

Astmamedisiner

Det er viktig at du har god kunnskap om sykdommen, slik at du forstår hva som skjer i kroppen ved astma og vet hvordan symptomene oppleves. Dette vil gjøre det enklere selv å kunne ta ansvar for behandlingen.

Astmamedisiner virker enten direkte avslappende på musklene i luftveiene eller ved å dempe betennelsen. Den direkte muskelavslappende effekten lar seg oppnå raskere, men den har bare forbigående effekt.

Ved hyppig tilbakevendende symptomer er det derfor svært viktig med å dempe betennelsesreaksjonen for å oppnå man en mer langvarig effekt. Bare på denne måten får man kroniske astmasymptomer under kontroll.

Virksom behandling behøver etterlevelse nøyaktig slik legen har forskrevet. Det tar lenger tid (opptil 2 uker) før man merker en forskjell ved inhalasjonsbehandling med betennelsesdempende medisiner enn ved bruk av muskelavslappende medisiner. Men det er verdt det. Betennelsesdempende medisiner behandler hovedårsaken til astmaplagene.

Når betennelsen er under kontroll, går vannansamlingen i slimhinnen tilbake, det dannes mindre slim, og musklene i luftveiene slapper av. Slik blir de innvendige hulrommene av luftrørene normale igjen.  

Målet med all astmabehandling er at du som har astma kan leve et så normalt liv som mulig. Dette innebærer normal eller best mulig lungefunksjon, god fysisk yteevne og lav risiko for akutt, alvorlig forverring. Det er også et mål at bivirkningene av behandlingen er minimale.

Det finnes mange typer astmamedisiner, og ved å bruke riktig medisin, eventuelt en kombinasjon av flere medisiner, vil de fleste med astma få god kontroll over tilstanden.

Dette skrivet gjelder bruk av medisiner i behandlingen av astma hos ungdom (≥ 12 år) og voksne. Behandlingen av astma hos barn < 12 år er litt forskjellig, og er omtalt i et eget kapittel (behandling av astma hos barn).

Hvordan tar man astmamedisiner?

Medisiner som pustes inn (inhaleres), er den viktigste delen av behandlingen. Virkestoffene kommer rett ned i lungene og virker akkurat der de behøves, mens det ikke kommer så mye medisin til resten av kroppen. Noen ganger kan det imidlertid være nødvendig med medisiner som tas i form av tabletter eller som sprøyter.

inhalatorer
Animasjon av inhalatorer

Hos de fleste anbefales i første omgang behandling med medisiner som pustes inn (inhaleres).  Astmamedisiner til inhalasjon finnes både som spray (aerosol) og i pulverform, og mange virkestoffer finnes i begge former. Både pulver og aerosol er egnet til inhalasjon av virkestoffer som skal ha en behandlingseffekt på luftveiene.

Inhalasjon av pulver fungerer best når inhalatoren er helt tørr (innvendig), mens en aerosolinhalator (sprayboks) tåler kanskje litt mer fuktighet. Forskningen har ikke avslørt forskjeller i effekt mellom pulverinhalator og spray.

Det som er helt avgjørende at du som pasient finner den type inhalator som passer deg best. Bare dersom medisinen kommer dit den skal virke (luftveiene), kan den gjøre sin jobb.

Forskningen tyder på at de fleste pasienter bruker inhalatorene sine feil. Du bør få vist på hvilken måte inhalatoren din må brukes. Hvis du skal ha flere astmamedisiner til inhalasjon, spør gjerne legen din om de kan brukes med samme type inhalator.

Ta med inhalatoren(e) din(e) til astmakontroll. Be behandleren om å se på måten du bruker den/dem. Så kan behandleren hjelpe deg med å forbedre teknikken om nødvendig. Ved feil teknikk havner nok mye av medikamentet i munnhulen.  

Det er forholdsvis lett å bruke de fleste inhalatorer, og barn helt ned til fem-seks år kan benytte dem. En moderne inhalator inneholder mange doser og avleverer kun én dose hver gang den utløses. Pulverinhalatorer har også et telleverk, slik at du vet hvor mange doser som er igjen.

Andre metoder for å ta astmamedisiner er bruk av inhalasjonskammer med sprayboks (aerosol) eller forstøverapparat. Begge disse metodene egner seg spesielt godt til barn, eldre eller personer med sterkt nedsatt lungefunksjon, da det ikke stilles så store krav til riktig teknikk.

Inhalasjonskammeret fylles først med medisin-aerosol. Deretter kan pasienten puste ut og inn av beholderen og slik få i seg medisinen. Et forstøverapparat virker ved å omdanne medisinen fra væske til damp, slik at den kan pustes inn. Begge metoder har omtrent like god effekt.

Trappetrinn-opplegget

Behandling av astma følger et såkalt trappetrinns-prinsipp. De fleste pasienter begynner på trinn to (av fem). Oppstart på første trinn er kun aktuelt ved svært sjeldne plager (x1/måned eller mindre). Pasienter med moderate astmasymptomer ved oppstart kan begynne på trinn tre.

Dersom behandling på et trinn ikke er tilstrekkelig til å få sykdommen under kontroll, flytter du over til neste trinn, osv. Når du har hatt helt stabile og bare lette symptomer eller ingen symptomer i minst 3 mnd., er det aktuelt med å trappe ned et trinn. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at du får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.

Hvilke medisiner som finnes på hvert trinn av astmatrappen, vil kunne variere fra pasient til pasient. Legen forsøker å skreddersy behandlingen slik at den er tilpasset den enkeltes behov. Generelle trekk av astmatrappen er nærmere beskrevet nederst i denne informasjonen.

En personlig skriftlig behandlingsplan som legen avtaler med deg anses å være svært nyttig. Planen skal være et hjelpemiddel for at du selv kan enklere oppdage forverringer og velge tiltak utover din vanlige vedlikeholdsbehandling. 

Oppfølging

Spesielt i løpet av de første månedene etter oppstart av vedlikeholdsbehandling, eller i perioder med forverringer, benyttes det en såkalt PEF-måler for å overvåke behandlingen. Dette er en enkel måler av hastigheten på luften du puster ut.

Ved kronisk moderat til alvorlig astma er det anbefalt at du bruker en slik PEF-måler regelmessig og skriver ned dine resultater samt medisinforbruk. Også pasienter med mild astma kan ha nytte av PEF-målinger.

Ved å registrere i gode perioder får du kunnskap om ditt personlig beste nivå, og har dermed også et godt mål på grad av forverring i perioder med mye plager. Et veiledende forventet resultat kan også regnes ut etter alder, høyde og vekt, eller leses ut fra tabeller.

Du bør gjøre PEF-målingene til samme tid hver dag, gjerne morgen og kveld. I tillegg bør du måle dersom du opplever astmasymptomer. Ved astmaanfall bør du også skrive ned hvor du var, hva du gjorde og hva du spiste i forkant av anfallet.

Det er vanligvis helt greit å gjennomføre og vedlikeholde astmabehandlingen, men noen ganger er det også krevende. Det anbefales å holde regelmessig kontakt med lege.

Beta-2 agonister

Beta-2 agonister utgjør en viktig del av grunnbehandlingen ved astma. Disse medisinene virker ved å senke spenningen i muskulaturen i bronkiene slik at åpningen i luftveiene blir større (bronkodilaterende virkning). Medikamentene inhaleres vanligvis, men noen få finnes også som tablett eller sprøyte til bruk i spesielle tilfeller.

Det finnes både kort- og langtidsvirkende preparater til inhalasjon. Korttidsvirkende beta-2 agonister (f.eks. Airomir®, Buventol®, Bricanyl®, Ventoline®) har rask effekt og er nyttige å bruke dersom man får kraftige symptomer eller astmaanfall.

Langtidsvirkende beta-2 agonister brukes forebyggende og må ved astma alltid kombineres med inhalasjonssteroider (se under). 

De vanligste bivirkninger ved bruk av høye doser beta-2 agonister er skjelvinger, uro og hodepine. Høy eller urolig hjertefrekvens kan forekomme. 

Kortikosteroider

Kortikosteroider, ofte bare kalt steroider, er medisiner med god betennelsesdempende effekt. De kan enten tas ved inhalasjon, som tabletter eller ved injeksjon (sprøyte).

Inhalasjonssteroider (for eksempel Aerobec®, Alvesco®, Asmanex®, Beclomet®, Flutide®, Flutikason, Giona® eller Pulmicort®) er blant de mest brukte astmamedisinene. De har langvarig effekt og forhindrer forverringer og anfall. Det kan ta flere dager og opptil to uker fra du starter med medisinen, inntil full effekt kommer.

Det finnes inhalatorer som inneholder både kortikosteroider og langtidsvirkende beta-2 agonister, som f.eks. Airflusal Forspiro®, Bufomix®, DuoResp Spiromax®, Flutiform®, Inuxair®, Relvar Ellipta®, Salmeterol/Fluticasone, Salmex®, Seretide®, Serkep® eller Symbicort®. De kan være gode valg for pasienter med moderat til alvorlig astma.

Alvorlige bivirkninger er svært sjeldne ved bruk av inhalasjonssteroider, men tørr hals, heshet, eller hyppige/langvarige infeksjoner i munnhule og hals kan forekomme. Dersom slike plager oppstår, skal pasienten oppsøke lege.

Ved astmaforverringer kan det være nødvendig å bruke kortikosteroid-tabletter (for eksempel prednisolon) i vanligvis en kort periode (3-7 dager), for å få tilstrekkelig effekt. Kortvarige kurer er helt uproblematiske, men kurer med kortikosteroid-tabletter i høyere doser over lengre tidsperioder kan gi en lang rekke bivirkninger: vektøkning, beinskjørhet, humørendringer, grå og grønn stær, infeksjoner, magesår og undertrykking av binyrebarkens egenproduksjon (se kortison). Behandling med kortikosteroid-tabletter bør alltid skje i samråd med lege.

Leukotrienantagonister

Leukotrienantagonister virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved øke diameteren til bronkiene. I tillegg nedsettes slimproduksjonen noe. Medisinen tas i tablettform (Montelukast, Singulair®). 

Teofyllin

Teofyllin (f.eks. Theo-Dur®, Nuelin Depot®) virker både betennelsesdempende og ved at muskulaturen i luftveiene slappes av.  Dermed blir åpningen større. Medisinen kan tas i tablettform (depottablett). Teofyllin kan være et alternativ (trinn 2) eller supplement (fra trinn 3) til behandlingen, men anbefales ikke rutinemessig.

Antikolinergika

Også antikolinergika pustes ned i luftveiene ved hjelp av inhalasjon. Disse medisinene utvider luftveiene ved å få musklene i bronkiene til å slappe av. Et eksempel på en antikolinerg medisin mot astma er Atrovent®. Medisinen anbefales kun ved behandling av alvorlige astmaforverringer.

En langtidsvirkende type (Spiriva Respimat®) kan vurderes som del av vedlikeholdsbehandlingen i kombinasjon med andre astmamedisiner på trinn 4 eller 5, ved langtkommen/alvorlig astma.  

Adrenalin

Adrenalin virker sammentrekkende på slimhinnene og har en avslappende effekt på muskler i luftveiene. Det fører dermed til bedret luftpassasje. Effekten kommer hurtig, men den er kortvarig. Medisinen brukes derfor i behandlingen av alvorlige akutte astmaanfall. Adrenalin gis vanligvis som inhalasjon, men den kan også gis i sprøyteform.

Astmatrappen

Trinn 1

På trinn 1 er det vanlig å ha en korttidsvirkende beta-2 agonist. Denne brukes vanligvis ikke fast, men når astmasymptomer oppstår, for eksempel hoste og piping i brystet. Dersom du må bruke beta-2 agonist oftere enn én gang i måneden, hvis du våknet på natten med astmasymptomer eller hvis du har nedsatt lungefunksjon, bør du behandles på et høyere trinn.

Ved bruk av korttidsvirkende beta-2 agonist mot kun anstrengelsesutløst astmabesvær (anstrengelsesutløst bronkospasme) gjelder litt forskjellige behandlingsregler. 

Trinn 2

På trinn 2 legger man vanligvis til inhalasjonsbehandling med lavdose kortikosteroider i tillegg til en korttidsvirkende beta-2 agonist. Som på trinn 1 brukes beta-2 agonisten ved behov. Kortikosteroidene brukes som forebyggende behandling i fast dosering. Et alternativ til kortikosteroid kan være en leukotrienhemmer.

Trinn 3

På trinn 3 benyttes fortsatt en korttidsvirkende beta-2 agonist ved behov. I tillegg til lavdose inhalasjonssteroider bruker man en langtidsvirkende beta-2 agonist på fast basis. Alternativt kan man kombinere inhalasjonssteroider med leukotrienhemmer eller gi en mellomstor-høy dose av inhalasjonssteroider.

Trinn 4

Korttidsvirkende beta-2 agonist tatt ved behov. I tillegg vedlikeholdbehandling med en eller annen spesifikk kombinasjon av 2-3 av følgende: inhalasjonssteroider i mellomstor - høy dose, langtidsvirkende beta-2 agonist, leukotrienantagonist eller lav dose teofyllin.

Trinn 5

Trinn 5 er toppen av trappen, dvs. den kraftigste astmabehandlingen. Dette nivået tilsvarer trinn 4, men da henviser man til spesialist for vurdering av spesielle behandlingsformer (f.eks. immunterapi). Eventuelt kan man legge til lav dose kortikosteroider i tablettform, i perioder med mye plager.

Allergivaksinasjon

Dersom effekten av den symptomdempende behandlingen med inhalasjonssteroider ikke fungerer godt nok, er det mulig å forsøke hyposensibiliserende behandling. Tradisjonelt har slik behandling blitt gitt med innsprøytinger av økende mengder av de allergiske stoffene (allergenene) som pasienten reagerer på. Nå er det også tilkommet tabletter som kan tas mot gresspollenallergi (Grazax®) og husstøvmidd (Acarizax®). Slik behandling bør vare i flere år.

Vil du vite mer?

Astma hos barn

Pasientorganisasjoner

  • Astma- og Allergiforbundet
    • E-post: naaf@naaf.no
    • Postadresse: PB 6764 St. Olavs plass, 0130 Oslo
    • Tlf: 23 35 35 35, Faks: 23 35 35 30
  • Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke
    • E-post: post@lhl.no
    • Besøksadresse: Ragnar Strøms veg 4, 2067 Jessheim (rett ved LHL-sykehuset på Gardermoen)
    • Postadresse: Postboks 103 Jessheimbyen, 2051 Jessheim
    • Telefon: 67 02 30 00 (faks: 67 02 30 01)

Video

Inhalasjonsteknikk