Informasjon

Astma, en oversikt

Astma er en kronisk sykdom som gir episoder med pustevansker. Typiske symptomer er tung pust, hoste, piping og tetthet i brystet i perioder, spesielt ved luftveisinfeksjoner eller anstrengelse. Plagene varierer vanligvis over tid og i forhold til alvorlighetsgrad.

Ved astma foreligger vanligvis kronisk betennelse i luftveiene. Inflammasjonen fører til at luftveiene blir overfølsomme og trekker seg sammen. Resultatet blir trange luftrør. Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim. På lang sikt kan ukontrollert astma føre til tap av elastisk vev i lungene.

Astma er en sykdom som kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Forekomsten av astma øket i de fleste europeiske land mellom 1950-2000. Denne økningen har flatet ut de siste ti årene.

Flere gutter enn jenter får sykdommen før ti års alder. Etter puberteten forekommer astma noe hyppigere hos jenter og kvinner enn hos gutter og menn.

Tungpusthet under fysisk aktivitet hos personer med astma kan skyldes underbehandling av astma, overvekt, anstrengelsesutløst tranghet i strupen (EILO), anstrengelsesutløst bronkospasme eller dårlig kondisjon. 

Symptomer

Bronkie ved astma

Typiske symptomer er perioder med hoste, tung pust og piping i brystet. Utpustingsfasen er forlenget og anstrengt, og den er ofte hørbart hvesende. Hosten er ofte verre om natten eller tidlig om morgenen og kan føre til at den syke våkner. I tillegg til astma har en del av pasientene også eksem, høysnue eller familiehistorie med slike (atopiske) sykdommer.

Animasjon av astma

Årsaker

Årsakene til astma er ikke sikkert klarlagt. Mange faktorer er antakeligvis av betydning. Utvikling av astma har sammenheng med arvelige faktorer og faktorer i omgivelsene. Det er ikke uvanlig å se at ett eller flere barn av foreldre med astma også får sykdommen. Personer med allergier har større risiko for å utvikle astma enn andre. Passiv røyking og virusinfeksjoner regnes som mulige medvirkende årsaker til utvikling av astma. Inneklima og luftforurensing er satt i sammenheng med sykdommen. Blant annet husstøvmidd, pelsdyr, røyking og pollen er faktorer som kan bidra til at astma utløses. Arbeidsbetinget astma er et viktig felt innen faget arbeidsmedisin. Andre ytre påkjenninger som varme eller kulde, fysisk aktivitet, emosjonelt stress, infeksjoner eller inntak av enkelte medikamenter kan også utløse astmaanfall.

Diagnostikk

Hos større barn, ungdom og voksne stilles diagnosen på grunnlag av typiske symptomer, funn ved lungeundersøkelsen og målinger av lungefunksjonen. Lungefunksjonsmålinger gir informasjon om alvorlighetsgrad, effekt av korttidsvirkende beta-stimulator (astmamedisin, se under) og variasjon av luftstrømsbegrensningen. Hos småbarn eller andre personer som av ulike årsaker ikke kan utføre lungefunksjonsmålinger, må diagnosen ofte vurderes ut fra sykehistorien og kliniske undersøkelsesfunn alene (klinisk diagnose). Respons på behandling kan også bidra til den diagnostiske vurderingen. 

Behandling

Hensikten med behandlingen er å forebygge anfall med tung pust og hoste, samt å redusere plagene dersom et anfall allikevel inntreffer. Man ønsker også å oppnå en så normal lungefunksjon og fysisk yteevne som mulig.

Det er flere ting du selv kan gjøre for å bedre situasjonen:

  • Hvis du røyker, må du slutte. Andre personer i dine næromgivelser bør helst slutte også, men i det minste unngå å røyke innendørs. 
  • Prøv å unngå faktorer eller forhold som du vet eller mistenker å utløse et astmaanfall. Dette kan for eksempel være passiv eller aktiv røyking, kald luft, husdyr eller pollen
  • Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjonen, og regelmessig trening er derfor viktig
  • Du anbefales å føre dagbok for å holde oversikt over anfallene
  • Det anbefales at du får et personlig behandlingsskjema fra legen din (for eksempel medisinliste med behandlingsinstruks) 

Det er i hovedsak tre typer inhalasjonsmedisiner som benyttes ved astma

  1. Inhalasjonssteroider har en sentral rolle i astmabehandlingen, fordi den demper betennelse og virker forebyggende mot anfall. Slik medisin har langsomt innsettende effekt.
  2. Korttidsvirkende beta-stimulator virker ved å minske spenningen i muskulaturen i luftveiene, slik at luftrørene blir mer åpne og derved bedres luftpassasjen. Denne medisinen har hurtig innsettende effekt.
  3. Langtidsvirkende beta-stimulator virker på samme måte som beskrevet under punkt 2. Også denne har ganske hurtig innsettende effekt, men den har lenger virketid. I behandling av astma skal medisinen alltid kombineres med inhalasjonssteroider, helst som kombinasjonsmedisin i én inhalator.

Hos voksne og barn/ungdom fra 12-årsalderen anbefaler den internasjonale retningslinjen GINA å begynne behandlingen hos personer med milde symptomer (≥ 2 ganger per måned, men fravær av daglige symptomer, ukentlig oppvåkning eller økt risiko for forverrelser; tilsvarende trinn to av behandlingsstigen) med en kombinasjon av inhalasjonssteroid og beta-stimulator ved behov. Den samme tilnærmingen anbefales av GINA også ved svært sjeldne symptomer (én gang i måneden eller sjeldnere = trinn én). 

Fordelen er at du trenger bare én inhalator, som gir det både lettelse i luftveiene umiddelbart og som har en forebyggende effekt. Foreløpig anbefaler Statens legemiddelverk (SLV) å bruke to inhalatorer, én som inneholder et inhalasjonssteroid og én som inneholder korttidsvirkende beta-stimulator. SLV peker på manglende dokumentasjon sum ligger til grunn for GINA sine anbefalinger. På trinn én anbefaler SLV å ta begge inhalatorer etter hverandre ved behov. På trinn to bør vedlikeholdsbehandling med inhalasjonssteroid tas fast og korttidsvirkende beta-stimulator tas ved behov. 

Du kan med fordel drøfte din foretrukne behandling med legen din. Ulempen med å bruke to forskjellige inhalatorer er at det ofte fører til overforbruk av beta-stimulator (umiddelbar effekt) og underforbruk av inhalasjonssteroider (kun langtidseffekt). Dette har man sett i befolkningsstudier. Dessuten forekommer alvorlige astmaanfall, til og med noen dødelige utfall, også hos personer med mild astma, dersom sykdommen er ut av kontroll.

Fordelene som GINA begrunner sine anbefalinger med, er at behandling med kombinasjonsinhalator blir enklere og øker pasientsikkerheten, rett og slett. Mange norske lungeleger og -allmennleger med spesiell interesse i lungemedisin stiller seg også bak GINA sine anbefalinger.

Virkestoffene i kombinasjonsinhalatoren som GINA anbefaler og som markedsføres i Norge, er lav dose budesonid/formoterol. Formoterol er en langtidsvirkende betastimulator med hurtig innsettende effekt, som må alltid kombineres med et inhalasjonssteroid.  

Ved daglige symptomer, ukentlig oppvåkning eller ved økt risiko for forverrelser, bør du behandles på trinn tre av behandlingsstigen. Her er de fleste legene, forskerne og myndighetene enige i at kan du bør bruke kombinasjonsinhalatoren som beskrevet over (lavdose budesonid/formoterol) både fast og ved behov. Men det finnes også andre alternativer. 

Ved ukontrollert eller alvorlig astma (trinn fire og fem) består anbefalingene av høyere doser, flere medikamenter og medikamentkombinasjoner, eventuelt biologisk behandling/immunterapi med kunstig fremstilte antistoffer mot signalstoffer i kroppen. Denne type behandling styres vanligvis av lungespesialist. 

En sjelden gang har man ikke noe annet valg enn å gi kortison i tablettform over lengre perioder. Dette medfører alltid fare for langtidsproblemer som osteoporose, hudblødninger, grå star, med flere, men ved inntil 7,5 mg prednisolon døgndose er bivirkningene forholdsvis milde. 

Anbefalingene for barn i aldersgruppen 0-5 år og 6-11 år vektlegger også viktigheten av å starte behandling med inhalasjonssteroider tidlig, med unntak av de yngste barna (0-5 år) som kun har sjeldne symptomer og kun i forbindelse med virusinfeksjoner. Hos disse brukes kun korttidsvirkende beta-stimulator til inhalasjon ved behov (gis via kolbe og maske). Inhalasjonssteroider er hjørnestensbehandling av astma i alle aldersgrupper. Som anfallsbehandling ved behov anbefales det å bruke korttidsvirkende beta-stimulator hos barn i aldersgruppen 0-5 år. 

Ved daglige eller mer plagsomme symptomer finnes det flere behandlingsalternativer. Ved mer alvorlige forverrelser gis noen ganger også høye doser av kortison (vanligvis prednisolon) i tablettform i en kort periode. Tablettene kan knuses og blandes med mat/drikke. Hos enkelte pasienter kan anfallene bli så ille at sykehusinnleggelse er nødvendig. I slike tilfeller kan det være behov for å tilføre væske til blodsystemet og å gi oksygen via en maske.

Hos enkelte voksne og ungdommer (spesielt ved allergisk rhinitt), samt hos barn < 12 år som alternativ på trinn to eller som tilleggsbehandling på trinn tre, kan behandling med leukotrienhemmer i tablettform (montelukast) vurderes. Men da må man være klar over at legemiddelmyndighetene i USA (FDA) varslet i 2020 om mulig økt risiko for psykiske plager som depresjon, søvnvansker, indre uro, selvmordstanker og selvmord. Det er ikke mulig å fastslå hvor høy risikoen er på grunn av stor variasjon i virkning mellom forskjellige mennesker. Men det anbefales å bruke alternative legemidler først, og ikke å bruke montelukast ved milde plager.

Prognose

Barn med mild eller moderat astma har god prognose. Opptil halvparten av barn med mild astma blir kvitt sykdommen i puberteten, men astmasymptomer kan allikevel oppstå igjen i voksen alder.

Også de fleste voksne med mild eller moderat har også god prognose. Med riktig behandling er livskvalitet, fysisk kapasitet og leveutsiktene på samme nivå som hos friske personer. 

Hos enkelte voksne med moderat til alvorlig astma kan det over tid utvikles varige forandringer i luftveiene, slik at forsnevringene blir kroniske. Astmatikere som røyker, er spesielt utsatt for slik kronisk sykdom. Det samme gjelder personer som har enkelte andre lungesykdommer fra før. Hos noen kan det utvikle seg kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), i tillegg til astma.

Å leve med astma

Avhengig av hyppighet og alvorlighetsgrad av anfallene vil astma som sykdom kunne påvirke din hverdag. Med riktig behandling klarer de fleste allikevel å fungere helt vanlig både i jobb, i idrett og på fritid.

I anfallsperiodene må fysisk aktivitet begrenses, og noen må også sykemeldes i en kortere periode. Noen reagerer på miljø eller andre faktorer (triggere) som kan utløse eller forverre astmaen. Ved å unngå kjente triggere, er det ofte mulig å redusere antall eller alvorlighetsgraden av anfall.

Riktig medisinering og nøye etterlevelse av legens behandlingsanbefalinger er videre viktig for å hindre utvikling av astmaplagene, eller dempe disse når anfallet er et faktum. Men gjerne spør legen dersom du føler an din behandling eller ditt kontrollopplegg kan med fordel endres eller forbedres. Sammen finner dere den riktige løsning! 

I den første perioden etter at diagnosen er stilt, er det viktig med oppfølging hos lege for kontroll av lungefunksjon, for informasjon og for å justere bruk av medisiner. Ved langvarig astma er det anbefalt med jevnlig oppfølging i intervaller mellom 3-24 måneder, avhengig av sykdomsaktivitet. 

Vil du vite mer?

Astma hos barn

Pasientforeninger